Endring av reglene for klageordning under .no

Dette dokumentet oppsummerer de praktiske erfaringene som Post- og teletilsynet, domeneklagenemnda og Norid har gjort med klageordningen i perioden fra nemnda ble etablert 1. oktober 2003 til 1. desember 2005, samt de regelendringene som gjøres på bakgrunn av disse erfaringene. Revidert regelverk innføres fra 10. april 2006.

Overordnede prinsipper

De overordnede prinsippene for klageordningen er at avgjørelsene skal være så riktige som mulig, at behandlingen skal være rask og rimelig, og at ordningen skal være tillitvekkende og hensynsfull og ivareta begge parters interesser på en god måte. Nemnda skal være nøytral og uavhengig, og brukerne skal kunne stole på at den driver kompetent og objektiv saksbehandling.

Domeneklagenemndas uavhengighet
For å sikre at nemnda oppfyller de overordnede prinsippene, er regelverket og prosedyrene for nemnda utarbeidet av Norid i nært samarbeid med Norpol, Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet (PT). PT har kontrollert at de endelige prosedyrene oppfyller kravene i domeneforskriften. Medlemmer til nemnda oppnevnes av Norid i samarbeid med Norpol og PT, etter en prosess som skal sikre kravene om uavhengighet og kompetanse. Det er ikke kommet noen negative tilbakemeldinger verken knyttet til prosessen med regelverket eller til utvelgelsen av medlemmer. Det er heller ikke kommet kommentarer til at Norid fungerer som sekretariat for nemnda, noe som tyder på at dagens ordning ikke oppfattes som problematisk med henblikk på uavhengighet.

Oppdatering av mandatet til domeneklagenemnda
Domeneklagenemnda skal håndheve den delen av regelverket for .no som omhandler klager. Nemnda behandler ikke klager på selve regelverket, og har heller ikke som oppgave å utvikle eller påvirke regelverket gjennom sine avgjørelser. Mandatet oppdateres for å reflektere dette. Samtidig ryddes det i reglene for nemndas sammensetning. Det fastsettes at det i behandlingen av hver klagesak skal delta minst én jurist, og oppgavene til nemndas leder blir klarere definert.

Partenes ansvar for å belyse saken
For at nemnda skal kunne komme fram til en riktig avgjørelse, må saken være så grundig utredet som mulig. Det er dermed viktig at partene legger tilstrekkelig arbeid i saksinnlegget sitt. Regelverket oppdateres slik at det blir tydelig at partene selv er ansvarlige for å belyse saken sin, og at nemnda kan avvise en sak dersom den er for dårlig belyst. Det er fortsatt ikke noe krav i regelverket om at abonnenten skal gi et tilsvar til en klage, men konsekvensen av å ikke svare gjøres nå klarere.

Megling
Dagens regelverk åpner for at megler kan delta i den påfølgende klagebehandlingen hvis en megling ikke fører fram, med mindre en av partene protesterer. Domeneklagenemnda har valgt en praksis med at megler ikke deltar i klagebehandlingen. Denne praksisen legges nå inn i regelverket.

Er ordningen enkel nok å bruke?
Det er meningen at ordningen skal kunne brukes uten juridisk hjelp. Så langt har vi likevel erfart at rundt tre av fire klager har vært ført i pennen av en jurist. Det er imidlertidig ingen tendens som tyder på at det å få eksperthjelp lettere fører til at klager får medhold. Vi ser et tilsvarende mønster når det gjelder tilsvar fra abonnentene, og det gis tilsvar i flertallet av sakene. Dette indikerer at klageordningen er enkel nok å bruke også for ikke-jurister.

Offentliggjøring
Alle nemndas avgjørelser publiseres på Norids websider, slik at hvem som helst kan finne informasjon om hvordan ordningen fungerer i praksis. Norid har mottatt signaler som tyder på at klagerne setter seg inn i tidligere saker før de starter en klagesak. Ordningen med offentliggjøring av avgjørelsene ser dermed ut til å fungere slik den var ment.

Parallelle klager og "pakkeklager"
Det er i dagens regelverk ikke definert hvilke prosedyrer som gjelder hvis det kommer inn en klage på et domenenavn mens en klageprosess allerede pågår. Det gjøres nå klart i regelverket at først-til-mølla-prinsippet også gjelder for klagesaker.

I løpet av perioden er det ikke registrert noe utstrakt behov for å kunne sende inn en klage som gjelder flere domenenavn, såkalte pakkeklager, og det åpnes dermed ikke for dette.

Regelverk og prosedyrer

Prosedyrene er gitt som vedlegg til regelverket. I tillegg til de mer prinsipielle endringene, gjøres det en del mindre presiseringer og oppdateringer, både i prosedyrene og i selve regelverket.

Overføring av domenenavnet mens klagebehandling pågår
I henhold til forskriften er domenenavnet sperret for overføring fra og med det tidspunktet Norid sender klagen over til abonnenten og fram til klagebehandlingen avsluttes. Vi har ikke mottatt noen protester på dette. Det ser dermed ut til å være aksept for sperring av navnene.

Kontroll av Norids tilsvar
Som sekretariat for nemnda skal Norid kontrollere at partenes innlegg oppfyller kravene i regelverket. Dette medfører habilitetsproblematikk i de tilfellene der Norid er part i saken. Når Norid er klager, jf. regelverkets vedlegg J, løses dette ved at motparten kontrollerer Norids klage. Når noen klager på Norid, jf. vedlegg I, er det i dagens regelverk ikke definert hvem som skal kontrollere Norids tilsvar. Denne prosedyren oppdateres slik at det kommer klart fram at det er domeneklagenemnda som skal kontrollere tilsvaret i disse tilfellene.

Når nemnda ber om tilleggsopplysninger
Regelverket åpner for at nemnda kan be partene om ytterligere informasjon. Ordningen er ment for de tilfellene der nemnda trenger en bestemt opplysning for å kunne avgjøre saken. Det gjøres en endring i regelverket slik at det blir tydeligere definert hvilke prosedyrer som gjelder når nemnda benytter seg av denne unntaksordningen.

Iverksettelse av nemndas vedtak
I dag er det lagt inn en frist på sju virkedager før et vedtak om sletting eller overføring kan iverksettes. Dette er gjort for å gi abonnenten mulighet til å få en midlertidig forføyning om å stanse iverksettingen. Ingen abonnenter har benyttet seg av denne muligheten så langt. Verken Norid, domeneklagenemnda eller PT har mottatt noen reaksjoner fra klagere som har måttet vente på å få avgjørelsen iverksatt etter å ha vunnet fram med klagen. Dette tyder på at en slik utsettelse ikke skaper problemer for klagerne.

Dagens regelverk definerer ikke hva som skal skje hvis klager vinner klagesaken, men ikke gir Norid den informasjonen som er nødvendig for at domenet skal kunne overføres til klager. I rettssystemet er det i slike tilfeller vanlig at avgjørelsen faller bort etter en gitt frist, såkalt "status quo". Dette prinsippet gjøres nå gjeldende også for domeneklagenemnda.

Språklig oppdatering
Vedleggene og regelverket er i tillegg oppdatert for å gjøre språket klarere, rydde opp i informasjon som finnes flere steder og presisere enkelte uttrykk. I tillegg harmoniseres habilitetskravene til medlemmene i nemnda med alminnelige regler for god advokatskikk.

Fullstending beskrivelse av endringene i regelverket.