Høring om geografiske domenenavn

- Rapport fra Ernst & Young

Forord

Norid la ut et forslag til nye retningslinjer for forvaltning av geografiske domenenavn under .no på åpen høring i perioden 10. november 2001 til 10. januar 2002. Høringen viderefører liberaliseringen av norsk domenenavnpolitikk.

Cap Gemini Ernst & Young har gått gjennom høringssvarene og systematisert resultatene i dette dokumentet. Arbeidet er gjennomført i etterkant av høringen og avsluttet 18.februar 2002. Cap Gemini Ernst & Young har gjennomført arbeidet uavhengig av Norid og UNINETT.

Sammendrag

Norid la ut et forslag til nye retningslinjer for forvaltning av geografiske domenenavn under .no til høring i perioden 10. november 2001 til 10. januar 2002. Forslaget i høringen innebærer en liberalisering i forhold til dagens retningslinjer for de geografiske domenenavnene. Det ble levert inn 35 svar på høringen fra 33 personer eller organisasjoner. 2 av de innsendte høringssvarene samler 15 respondenter. Totalt 46 personer eller organisasjoner har dermed respondert på høringen. Cap Gemini Ernst & Young har gått gjennom høringsuttalelsene og gir i denne rapporten en vurdering av resultatet av høringen. Svarene er gruppert i følgende kategorier:

• Kommuner/ fylkeskommuner
• Myndigheter / interesserorganisasjoner
• Næringsliv /internettfirma
• Privatpersoner

Nye retningslinjer for forvaltningen av de geografiske domenenavnene er i hovedsak blitt godt mottatt blant majoriteten av de som har svart i denne høringen.

De fleste som uttaler seg er positive til valg av en sentralisert administrasjon og navnepolitikk.

De fleste er også enige i at kommuner og fylkeskommuner får registrere underdomenet www under de geografiske navnene og at de geografiske domenene skal være åpne for registrering av underdomener for de som ønsker å signaliser tilknytning.

Disponering av det reserverte underdomenet www for et geografisk domene bør ligge til kommunens og fylkeskommunens administrasjon. Rettighetene bør ikke kunne overdras til andre.

Vedrørende translitterering, flere ord i samme geografiske navn og to geografiske steder med samme navn, har få eller ingen motforestillinger til å gjennomføre anbefalte retningslinjer.

Kommuner og fylkeskommuner vil kanskje etter at de har fått erfaring med de geografiske domenenavnene ønske å utvide kvoten på 5 domenenavn pr. organisasjon. Cap Gemini Ernst & Young mener at Norid bør se på muligheter for å utvide kvoten dersom slike eventuelle behov i fremtiden meldes.

Cap Gemini Ernst & Youngs konklusjon er at man kan gjennomføre hovedlinjene i foreslåtte retningslinjer for forvaltning av geografiske domenenavn under .no.

Innholdsfortegnelse

1. Innledning

   1.1 Problemstilling
   1.2 Høringsprosess
   1.3 Elementer som ikke blir behandlet
   1.4 Utvalg og gruppering av respondentene

2. Argumenter som er hyppig nevnt

3. Nærmere vurdering av spesielle tema

   3.1 Valg av modell
   3.2 Registrering av underdomenet www under de geografiske navnene
   3.3 Disponering av det reserverte underdomenet www for et geografisk domene
   3.4 Åpne geografiske domener for registrering av underdomener
   3.5 Translitterering
   3.6 Flere ord i navnet
   3.7 Geografiske områder med samme navn
   3.8 Ulike tilleggsregler for de enkelte domener

4. Vurdering av høringens nedslagsfelt

   4.1 Markedsføring av høringen
   4.2 Høringsform
   4.3 Forslagets karakter
   4.4 Fordelingen av høringsresultater
   4.5 Samlet vurdering - Konklusjon

5. Konklusjon

1. Innledning

Norid la ut et forslag om nye retningslinjer for geografiske domenenavn under .no til åpen høring i perioden 10. november 2001 til 10. januar 2002. Høringen er en oppfølging til liberaliseringen av norsk domenenavnpolitikk som startet i mai 2000. Høringsanbefalingens mest sentrale endring er at kommuner og fylkeskommuner får registrere underdomenet www under de geografiske navnene. De geografiske navnene skal fortsatt beholdes i det geografiske navnetreet og administreres av Norid. Navnepolitikken skal fortsatt gjelde for det geografiske navnetreet.

Norid har illustrert i endringene i retningslinjene for geografiske domenenavn som vist på figuren under.

Norid ser det som svært viktig at flest mulig har hatt en mulighet til å kommentere forslaget før en eventuell iverksetting. Det ble levert inn 35 svar på høringen fra 33 personer eller organisasjoner. 2 av de innsendte høringssvarene samler 15 respondenter. Totalt 46 personer eller organisasjoner har dermed respondert på høringen.

Cap Gemini Ernst & Young har gått gjennom høringsuttalelsene og gir i denne rapporten en vurdering av resultatet av høringen. Ingen medarbeidere i Norid har deltatt i gjennomgangen som har resultert i dette dokumentet.

1.1 Problemstilling

Cap Gemini Ernst & Young har fått en todelt oppgave av UNINETT:

1. Foreta en gjennomgang av høringsbidragene og foreta en analyse av de problemstillinger som reises av respondentene, samt konklusjoner/anbefalinger til hvordan UNINETT bør behandle disse spørsmålene videre.

2. Gjøre en vurdering av prosessen forbundet med høringen og spørsmålet om hvorvidt man har nådd ut til de miljøer som berøres av ny navnepolitikk.

1.2 Høringsprosess

Høringen er gjennomført som en kombinert åpen og rettet høring mot relevante miljøer. Høringen ble gjennomført i perioden 10. november 2001 til 10. januar 2002. Den rettede høringen ble gjort ved at samtlige kommuner og fylkeskommuner samt en rekke myndigheter og interesseorganisasjoner ble tilskrevet og bedt om deltakelse. (Statsminsterens kontor, alle departementer, Datatilsynet, Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Konkurransetilsynet, NHO, Fellesforum for e-handel og Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon). Høringene har hatt en kvalitativ tilnærming. Det var i høringen utarbeidet noen spørsmål som det var ønsket kommentarer på, ellers har respondentene fritt kunnet uttale seg på grunnlag av forslaget til nye retningslinjer for forvaltningen av geografiske domenenavn slik de foreligger.

Forslaget til nye retningslinjer har vært lagt ut på UNINETTs hjemmesider sammen med informasjon om bakgrunnen for de nye retningslinjene og prosessen rundt implementeringen av nye retningslinjer. Svarene fra høringen har vært tilgjengelige på de samme hjemmesidene slik at respondentene har vært i stand til å se på hverandres svar. Dette kan har ha ført til at respondentene har påvirket hverandre i noen grad.

Presentasjonen av nye retningslinjer og høringen på UNINETTs hjemmesider er godt lagt opp pedagogisk. Det er også bra at man har valgt en kvalitativ tilnærming. En kvantitativ tilnærming ville ha krevd langt større antall svar om man skulle få noe ut av høringen. Tilnærmingen fører også til at man får inn begrunnelser for synspunkter og forslag til forbedringer.

Det er også ulemper ved å stille respondentene fritt. Omfanget på svarene varierer kraftig. En privatperson kan svare mer omfattende enn tyngre aktører som skriver noen få linjer. Det er vanskelig å få svar på alle temaer i de nye retningslinjene for geografiske domenenavn. Noen skriver mye om enkelte tema, få tar for seg hele politikken. En annen ulempe med en kvalitativ tilnærming er at svarene blir vanskelig å systematisere.

1.3 Elementer som ikke blir behandlet

Høringsuttalelsene svarer stort sett på høringen. Denne rapporten sammenfatter de synspunkter respondentene har på forslaget til nye retningslinjer for geografiske domenenavn slik det ligger på UNINETTs hjemmesider. I utarbeidelsen av denne rapporten er derfor følgende elementer ikke tatt med:

• Synspunkter på dagens praksis
• Synspunkter på Norid og UNINETT
• Generelle spørsmål

1.4 Utvalg og gruppering av respondentene

Som nevnt svarte 46 personer eller organisasjoner på høringen. Respondentene har alle fulgt oppfordringen om å angi om de svarte på vegne av en organisasjon eller som privatperson. Det har derfor ikke vært vanskelig å kategorisere svarene.

I utgangspunktet er svarene gruppert i følgende kategorier:

• Kommuner/ fylkeskommuner
• Myndigheter/ interesseorganisasjoner
• Næringsliv/ internettselskap
• Privatpersoner

Gruppen av kommuner / fylkeskommuner er forholdsvis stor sett i forhold til de andre gruppene. Myndigheter/ interesseorganisasjoner er den nest største gruppen. Forholdsvis få privatpersoner og representanter for næringslivet har svart.

Se kapittel 4 for vurdering av utvalget.

2. Argumenter som er hyppig nevnt

Dette kapittelet summerer opp de argumenter som omtales ofte i høringsuttalelsene. Det er vanskelig å behandle kvalitative svar tallmessig, men det er forsøkt angitt i hvor stor grad det er mange eller få som stiller seg bak argumentene.

Generell tilslutning til høringen

Over en tredel av respondentene uttrykker en generell tilslutning til høringen. Mange av respondentene, spesielt innen gruppen myndigheter/ interesserorganer, kommenterer at de ikke har noen merknader til foreslått høring. Dette er tolket som om de aksepterer anbefalingen i høringsnotatet.

Valg av en enhetlig modell

Over 70 % av respondentene uttrykker tilslutning til anbefalt modell. Dette inkluderer de som gir en generell tilslutning til selve høringen. 7 kommuner mener at administrasjonen bør skje lokalt, 1 kommune argumenter for at kommunen bør involveres i administrasjonen og 1 internettselskap er for full liberalisering av både administrasjon og navnepolitikk.

Åpne geografiske domener for registrering av underdomener

23 respondenter utover de med generell tilslutning til høringen har kommentert hvorvidt de geografiske domenene skal være åpne. 3 av disse argumenterer for en delvis åpenhet. Den ene mener at underdomener skal kunne registreres etter avtale med kommunen/ fylkeskommunen eller i det minste at kommunen/ fylkeskommunen som eier bør ha uttalelsesrett i registrering av underdomener. En annen kommune mener at enkelte underdomener bør være låst mot respektive enheter. Den siste uttrykker at underdomenene kan være åpne på anmodning og at dette administreres av en kommersiell aktør.

Lokalt selvstyre vs. likebehandling

15 respondenter har kommentert selvstyre vs likebehandling eksplisitt. 6 av disse gir tilslutning til valg av en enhetlig modell og er av den grunn for likebehandling. 2 kommuner, som ikke eksplisitt har utalt seg om den enhetlige modellen, kommenterer viktigheten av likebehandling i navnepolitikken og at likebehandlingsprinsippet også må tas hensyn til ved uttalelser fra kommunen i registrering av underdomener. 7 kommuner mener at lokalt selvstyre må prioriteres fremfor likebehandling da stedenes egenart er så forskjellig mht. bruk og behov.

Geografiske navn under www åpent for registrering av kommuner og fylkeskommuner

To tredeler av respondentene har kommentert anbefalingen om at kommuner og fylkeskommuner får registrere underdomenet www i det geografiske navnetreet. Inkludert de som har gitt generell tilslutning til høringen har 42 respondenter kommentert registreringsmulighetene. Alle kommunene/ fylkeskommunene som har svart stiller seg positive til dette forslaget. 2 av kommunene uttaler i tillegg at domenene bør tildeles kommunen/ fylkeskommunen automatisk uten søknad. 3 respondenter har betenkeligheter omkring forslaget og påpeker at en slik registreringsreservasjon både kan være uheldig i forhold til kommersielle interesser samt skape misforståelser da kommunenes/ fylkeskommunenes dialog med sine innbyggere benytter flere kommunikasjonskanaler. Disse foreslår henholdsvis at kommersielle aktører alene, og ideelle organisasjoner, får registreringsadgang til de geografiske navnene.

Lokal enhets disponering av det geografiske domenenavnet

20 respondenter uttaler seg eksplisitt om dette. 7 kommuner mener at domenenavnet skal disponeres av kommunestyret. 8 kommuner mener at kommunen kan overdra rettighetene til en annen part dersom kommunen selv ikke aktivt bruker domenet, mens 2 kommuner mener at rettighetene ikke kan overdras og at kommunen må disponere domenet. 1 kommune fremholder at dersom kommunen ikke selv bruker domenet, skal domenet ligge ubrukt. 1 internettselskap mener at domenet skal disponeres av en kommersiell aktør. 1 privatperson mener at den som skal disponere domenet må være en ideell organisasjon.

Utvidet enerett for kommuner og fylkeskommuner til registrering av geografinavn

4 respondenter har nevnt dette. 1 mener at tobokstavforkortelsene for fylker i det geografiske navnetreet bør følge rettighetene og reglene for det geografiske navnet. 1 mener at både www.stedsnavn.no og tidligere brukte kommune- og fylkeskommunale domenenavn samt ulike skrivemåter av disse bør følge rettigheten til www.stedsnavn.no. 1 mener at gamle kommunenavn bør følge rettighetene og 1 mener at tettsteder ikke bør kunne registreres av kommunen som stedet er en del av.

Translitterering

12 har kommentert dette eksplisitt. Ingen av disse har gitt generell tilslutning, slik at totalt har 28 respondenter indirekte kommentert translittereringen. Utover de som har gitt generell tilslutning til anbefalingen har 8 kommuner gitt uttrykk for at de ikke har noen kommentar, og må derfor antas være enig med de som har gitt generell tilsutning til høringen. De resterende 4 respondentene uttaler at det må utarbeides en standard eller følge internasjonal standard på dette området og eksemplifiserer hvilke bokstaver som skal erstattes med hvilke.

Geografiske områdenavn bestående av flere ord

Kun 1 respondent har uttalt seg eksplisitt om hvordan geografiske områdenavn bestående av flere ord skal bindes sammen. Uttalelsene er i samsvar med anbefalingen i høringen. 1 respondent uttaler seg i tillegg om forkortelser ved områdenavn bestående av flere ord og mener at forkortelser ikke skal benyttes.

Bruk av kommunenavn hvor det er flere kommuner med samme navn

Kun 1 respondent uttaler seg eksplisitt om problemstillingen med at flere kommuner kan ha samme navn. Respondenten er enig i høringsanbefalingen og mener at det å knytte fylkestilhørighet til kommunen er et godt forsalg.

Portaler

12 respondenter har eksplisitt uttalt seg om muligheten til å sette opp webportal på den geografiske domenenavnadressen. Inkludert de som har gitt generell tilslutning til høringen har 28 respondenter direkte eller indirekte kommentert webportaler. 10 av de 12 som direkte har uttalt seg om webportaler mener at kommunen kan administrere portaler selv og er derfor enig med de som har gitt generell tilslutning til høringen. 1 mener at portaler ikke bør eies av det offentlige og at dette bør administreres av en kommersiell aktør. Den samme respondenten mener at det heller bør lages en portal for offentlig informasjon nasjonalt. Den siste av respondentene mener at en webportal bør administreres av en ideell organisasjon og at kommunenes/ fylkeskommunenes dialog med sine innbyggere må foregå over den kommunale infotjeneren.

Klageadgang

9 respondenter berører emnet klageadgang. 8 av disse gjør dette i sammenheng med administrasjon av navnetreet og mener at Norid kan administrere navnetreet under forutsetning av en tilfredsstillende saksbehandlingsrutine med klageadgang hvor kommunen kan være en aktuell høringsinstans. 1 kommune mener at fylkeskommuner og kommuner må ha klageadgang i forbindelse med registrering av underdomener.

Antall domener

10 respondenter har eksplisitt uttalt at 5 domenenavn er for lite. Inkludert de som har gitt generell tilslutning til høringen har i alt 26 respondenter uttalt seg om antall domener. Av de som mener at 5 domenenavn er for lite er 1 for full liberalisering uten noe tak på antall domener. De resterende 9 fremholder at det må være mulighet for å søke om mer enn 5 domener.

Tilgjengelighet på domenene

9 respondenter kommenterer eksplisitt tilgjenglighet på de geografiske domenene. 7 kommuner mener at faren for utilgjengelighet på domenenavn ved lokalstyring er liten. 1 er for full liberalisering og vil fjerne forbudtlisten og mener at det offentlige ikke kan reservere seg de beste domenenavnene. 1 ønsker å få en oversikt over domener som er registrert under de respektive domener da dette vil øke engasjement og tilgjengligheten av lokale websteder.

E-postadresser med geografinavn

2 respondenter vil koble de geografiske navnene mot e-postadresser.

Siffer i domenenavn

1 respondent vil bruke siffer i domenenavn.

3. Nærmere vurdering av spesielle tema

I dette kapittelet er enkelte tema vurdert nærmere.

Sitatene som finnes i dette kapittelet er eksempler og ingen uttømmende samling av sitater vedrørende disse tema i høringssvarene.

3.1 Valg av modell

Den anbefalte enhetlige modellen innebærer at de geografiske navnene både administreres sentralt og har en navnepolitikk som settes sentralt. (Modellen vektlegger at de geografiske domenene skal være tilgjengelige som en ressurs for en størst mulig gruppe, og at alle søkere skal behandles likt).

Kommuner og fylkeskommuner har noe ulik oppfatning av hvor god den anbefalte modellen er. De fleste stiller seg bak modellen og mener at den er hensiktsmessig, og påpeker at likebehandling og en ensartet struktur er viktig. De som har motforestillinger mener at en lokal forvaltning er best, og at det vil være lite hensiktsmessig å sentraladministrere de geografiske domenenavnene. Bakgrunnen for denne argumentasjonen er en antagelse om at små steder må følge et regelverk som er dimensjonert for store og prissatt mer omfattende saksbehandling.

Vi ser det hensiktsmessig med en modell som innbefatter en enhetlig politikk for geografiske domenenavn, hvor geografiske domener administreres sentralt og navnepolitikken settes sentralt. Rogaland kommune

...viktig at navnepolitikken styres sentralt for å sikre likebehandling. En lik navnepolitikk er viktig bla. med hensyn til å kunne ha et enhetlig system som gjør det enklere ved søk direkte på domenenavn. Buskerud fylkeskommune

Røros kommune ønsker at regelverket for geografiske domener styres fra sentralt hold, mao. modell 1, enhetlig. ..Sentral styring vil være det eneste holdbare i forhold til lik struktur i hele landet. Røros kommune

Det må vel antas at samordningen vil være en ulempe for de små stedene fordi de må følge et regelverk som må dimensjoneres for de store og prissettes for en mer omfattende saksbehandling. Vi mener derfor at forvaltningen bør skje lokalt. Det må være et mål at disse geografiske domenene får en størst mulig utbredelse og vi antar at det er de lokale aktørene som kan bidra til dette. Hele internettsuksessen ligger nettopp i den desentraliserte strukturen, og det vil være lite hensiktsmessig å bygge sentrale administratorer for å drive dette. Alvdal kommune på vegne av 7 kommuner i Fjellregionen

Myndigheter/interesseorganisasjoner uttrykker generell tilslutning til høringen og er derfor også for en enhetlig modell.

Sentralisert modell for administrasjon og politikk/ regler for geografiske domener er fornuftig. Næringslivets Hovedorganisasjon

Støtter i hovedsak den enhetlige modellen som anbefalt i høringsbrevet og vi tror at den kan legge grunnlaget for en fornuftig forvaltning av de geografiske domenenavn. Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon

Næringslivet og privatpersoner er sprikende i forhold til valg av modell. De fleste innen denne gruppen, som for øvrig er liten, kommenterer ikke modellen eksplisitt.

En må tenke en helhetlig løsning i stedet for å fordele dette ansvaret rundt til de ulike kommuner og andre lokale enheter. NAVN.NO

Jeg er stor tilhenger av en total liberalisering. Jeg er en tilhenger av at forbudtlisten og det geografiske navnetreet fjernes, og at Norid reduseres til å kun betjene ".no" og de øvrige spesielle kategori-domenene som allerede eksisterer. Fagernes Web AS

Hovedkonklusjonen er at de fleste som har svart på høringen er positive til valgt modell. De som påpeker misnøye med modellen utrykker denne misnøyen i forhold til en sentral administrasjon. De mener at ulike aktører har ulike behov og krav, og at en sentral administrasjon vil måtte bli uforholdsmessig stor da den må dimensjoneres etter de største aktørenes behov og krav.

Norid kan innføre den enheltige modellen. Det er viktig at administreringen av de geografiske domenenavnene gjøres enkel, og at de små stedene ikke føler de subsidierer de større stedenes behov og krav.

3.2 Registrering av underdomenet www under de geografiske navnene

I høringsanbefalingen foreslås det at underdomenet www.fylke.no skal bare tillates registrert av fylkeskommunen og www.kommune.no bare av kommunen. For å sikre at den lokale enheten har et bredt nok virkeområde, forelås det at www-domenet til eventuelle tettsteder eller byer bare kan registreres av den kommunen som stedet er en del av.

Kommunene og fylkeskommunene er alle positive til at de får registrere underdomenet www.kommune.no og www.fylke.no og mener at dette er helt naturlig. 2 kommuner mener i tillegg at kommunen bør slippe å søke om registrering men bli tildelt de geografiske navnene automatisk.

Støtter PT og anbefaling om at underdomenet www.kommune.no bare skal tillates registrert av kommunen. Bergen kommune

Underdomenet www til kommune- og fylkesnavn kan bare registreres av kommunen respektive fylkeskommunen selv. Finnmark på nett på vegne av bla. Finnmark fylkekommune og 5 kommuner i Finnmark

Rogaland fylkeskommune ser det som naturlig at det kun er fylkeskommunen/kommunen som skal ha anledning til å benytte domenenavn tilsvarende fylkets/ kommunens navn. Disse domenene burde det derfor ikke være nødvendig å søke om, men bør tildeles respektive enhet automatisk. Rogaland Fylkeskommune

Myndigheter/interesserorganisasjoner uttrykker for det meste generell tilslutning til høringen. Justisdepartementet kommenterer likevel registreringsadgangen da Sysselmannen på Svalbard har uttalt seg om administrative forhold der som gjør at geografiske navn vanskelig alene kan gis til det offentlige.

Offentlige etater bør prinsipielt være de som kan søke status som lokal enhet. Dette kan imidlertid være problematisk ettersom Barentsburg og Ny- Ålesunde administreres av bedrifter. Sysselmannen på Svalbard

Næringsliv og privatpersoner er den gruppen som uttrykker størst misnøye med registreringsadgangangen til kommuner og fylkeskommuner. Det fremholdes at de beste domenene ikke kan reserveres til det offentlige og at det offentlige burde forbys registrering av de geografiske domenene. I tillegg nevnes at kommuner og fylkeskommuner allerede har en "offisiell" adresse og at en tildeling av en ny kun vil bidra til uklarhet, sammenblandinger og misforståelser. I spørsmålet om hvem som skal få registrere navnene mener disse respondentene henholdsvis kommersielle aktører og ideelle organisasjoner.

Ved å reservere de beste domenenavnene for det offentlige sørger man for flaskehalser i systemet, og gjør det vanskeligere for kommersielle aktører å tjene penger.... I stedet for å forbeholde geografisk-navn.no for kommuner/fylker/offentlige organisasjoner foreslår jeg at man heller forbyr disse å registrere navnene. Slik og bare slik vil man sikre konsekvens i hvor man finner offentlig informasjon. Fagernes Web

Å gi kommuner og fylkeskommuner den retten må etter min mening føre til uklare forhold, sammenblandinger og misforståelser. Kommunen er en administrativ enhet som etter loven har forskjellige oppgaver. Dialogen med innbyggerne i kommunen skal finne sted via den kommunale infotjeneren som heter kommunenavn.kommune.no. .....www.stedsnavn.no kan bare registreres av ideelle organisasjoner med tilholdssted på det aktuelle stedet for etablering av en portal for lokalsamfunnet. Etter min menig er det vesentlig for lokaldemokratiet at det er en ideell organisasjon som står som eier av domenenavnet og at kommunen og næringslivet naturligvis kan delta og bidra, men at de ikke skal ha ansvaret for nettstedet. Micha Reisel

Forutenom de som har gitt generell tilslutning er det bare 1 av respondentene som har kommentert at www-domenet til eventuelle tettsteder eller byer bare kan registreres av den kommunen som stedet er en del. Respondenten mener at dette kan være problematisk da det offentlige vil kunne være et hinder for engasjement og eierskap.

Problemet med ei slik avgrensing er at på mange små stader vil kommunen vera eit hinder for å få offisielle websider for staden. Det lokale engasjement og eigarkjensle vil vera mindre enn om det kan skje uavhengig av kommunebyrkrati. Ingvald Skaug

Hovedkonklusjonen på registreringsadgangen er at kommuner og fylkeskommuner bør få registrere underdomenet www under de geografiske navnene. Bortimot alle som har respondert på høringen er av denne oppfatning. Det bør riktignok bemerkes at de få som er motstandere tilhører de som blir utelukket fra registreringsmulighetene, og at denne gruppen respondenter er liten i høringen.

Konklusjonen vedrørende registreringsadgangen til underdomenet www til tettsteder eller byer er at disse bare kan registreres av den kommunen som stedet ligger i. Forutenom de som har gitt generell tilslutning er det kun 1 respondent som har uttalt seg om denne problemstillingen.

Norid bør la kommuner og fylkeskommuner få registrere underdomenet www under de geografiske navnene og samtidig innføre at underdomenet www til eventuelle tettsteder eller byer bare kan registreres av den kommunen stedet ligger i.

3.3 Disponering av det reserverte underdomenet www for et geografisk domene

I høringsanbefalingen foreslås det at navnene beholder sin status som reserverte og den lokale enheten som registrerer navnet administrerer navnene på vegne av det geografiske området. Det skal ikke være tillatt å overføre navnet til en annen part.

I spørsmålet om hvem som skal kunne disponere det reserverte underdomenet for de geografiske domenene, er svarene til de som omtaler dette farget av hvem de mener skal kunne registrere domenenavnene. Det foreslås blant annet at både kommersielle aktører, kommuner, fylkeskommuner og ideelle organisasjoner bør kunne disponere de geografiske domenene. I spørsmålet om overdragelser av de geografiske domenene til en annen part, er de som uttaler seg om dette av den mening at dette ikke skal gjøres, eller kan gjøres på særskilte vilkår.

...dersom en kommune skal stå som eier av et domenenavn, og kommersielle aktører skal kunne "LEIE" disse for privatvirksomhet, åpner man for en uheldig innblanding i kommersielle driftshensyn. Fagernes WeB

Vi ser det naturlig at kommunestyret i den enkelte kommune gis myndighet til å disponere www.kommune.no i egenskap av å være representant for stedet. Alvdal kommune for 7 kommuner i Fjellregionen

Bør disponeres av kommune og fylkeskommune. Austerheim kommune

Om den lokale enheten ikke selv bruker domenenavnet sitt bør det få ligge ubrukt som et "rent" domene. Hvaler kommune

Dersom ikke kommunen oppretter slike adresser for aktivt bruk kan den godkjenne at andre organisasjoner med tilknytning til kommunen/ fylkeskommunen registrerer adressen på særskilt vilkår - for eksempel tidsavgrensning. Finnmark på nett for bla. Finnmark fylkeskommune og 5 kommuner i Finnmark

Det bør være et krav om at domene navn ikke kan overdras til andre. Kristiansund kommune

Vedrørende disponering av det reserverte underdomenet www for et geografisk domene er det et flertall for at kommune/fylkeskommunen disponerer dette som representant for det geografiske området. Relativt få har uttalt seg eksplisitt om overdragelsesmulighetene, men sammen med de som har gitt generell tilslutning til høringen er det flertall for at domenenavnene ikke skal kunne overdras.

Disponering av det reserverte underdomenet www for et geografisk domene bør legges til kommunens og fylkeskommunens administrasjon. Rettighetene bør ikke kunne overdras til andre.

3.4 Åpne geografiske domener for registrering av underdomener

Navnetreet anbefales administrert av Norid som behandler søknader om registrering av underdomener. Når navnepolitikken settes sentralt, kan de geografiske domenene holdes åpne for registrering av underdomener.

De aller fleste ønsker at navnetreet skal være åpent for å kunne signalisere tilknytning. Kun et fåtall har ytret ønske om begrenset åpning og mener at kommunen/ fylkeskommunen må få anledning til å uttale seg om registrering av underdomener.

En registrering av domener med stedsnavn el. under kommunenavn.no bør bare skje etter avtale med kommunen. Underdomener til det aktuelle geografiske navnet må i det minste til kommunen for uttalelse. Hvaler kommune

Åpne ja, men dette må være i form av en anmodning, ikke et påbud. Ordningen må administreres av eieren av domenet, og eieren må ha rett til å avslå slike søknader ut fra kommersielle hensyn. Fagernes WEB

Hovedkonklusjonen om åpne geografiske domener for registrering av underdomener er at Norid bør la de geografiske domenen være åpne slik at de som ønsker å signalisere tilknytning til området kan registrer underdomener.

3.5 Translitterering

Alminnelig standard for translittereringen vil bli brukt ved registrering av navnene. (a=æ,o=ø,a=å)

Kun noen få har eksplisitt gitt uttalelser om translittereringen. Argumentene mot foreslått translitterering går på lydriktighet og det faktum at det er to bokstaver som oversettes til en.

Det vil lette søk å bruke a for æ, o for ø og aa for å. Det siste fordi de fleste i Norge og Norden er kjent med og har en lang tradisjon for denne måten. Fredrikstad kommune

Det er nærmere slektskap mellom e og æ enn mellom a og æ. Dessuten slipper vi da to bokstaver oversatt til a. Røros kommune

E kan hende er mer lydrett translitterering av æ enn det a er. Hvaler kommune

Følge norsk standard ellers kan det oppstå forvirring. Micha Reisel

Konklusjonen vedrørende translittereringen er at en bør følge den standarden som er foreslått i høringsnotatet.

3.6 Flere ord i navnet

Geografiske områdenavn som består av flere ord vil i utgangspunktet bli registrert i det geografiske navnetreet som enkeltordene skilt med bindestrek.

Kun få har eksplisitt gitt utrykk for denne problemstillingen i høringen. De som kommenterer det er enige i høringsanbefalingen. I tilknytning til forhold omkring flere ord i navnet har også en kommentert forkortelser av ord som er bundet sammen og mener at norsk standard skal følges.

Geografiske navn som består av flere ord bør bindes sammen med bindestrek. Hvaler kommune

Forkortelser bør også følge norsk standard. Sogn og Fjordane fylkekommune bør ikke kunne kalles sf.f.kommune.no Har man et langt navn så har man et langt navn. Micha Reisel

Konklusjonen er at enkeltordene i det geografiske områdenavnet skilles med bindestrek slik som anbefalt i høringen.

3.7 Geografiske områder med samme navn

Kommuner med samme navn vil få domenenavnet på formen kommunenavn.fylke.no.

Kun en respondent har uttalt seg om dette eksplisitt og denne er enig i høringsanbefalingen.

Godt forslag: alternativt med bindstrek og fylkesforkortelser. Hvaler kommune

Konklusjonen er at kommuner med samme navn bør få domenenavn på formen kommunenavn.fylke.no.

3.8 Ulike tilleggsregler for de enkelte domener

Antall domener

Navnepolitikken for .no skal fortsatt gjelde for det geografiske navnetreet (5 domener per organisasjon under det geografiske navnetreet de har tilknytning til).

Noen har kommentert antall domener som maksimalt kan registreres pr. organisasjon og mener at det foreslåtte antallet er for lite.

Kommunen/ fylkeskommunen kan registrere et ubegrenset antall adresser av typen www.stedsnavn.no. Finnmark på nett for bla. Finnmark fylkekommune og 5 kommuner i Finnmark

Alle begrensinger, som f eks. antall domenenavn, bør fjernes. Fagernes Web

Basert på erfaring under .no domenet vil enkelte søkere ha behov for mer enn de foreslåtte 5 domenenavn. Tele 2

Konklusjonen på antall domenenavn er at foreslått anbefaling med maksimalt 5 domenenavn per organisasjon bør gjennomføres. De fleste som har svart på høringen har ikke kommentert denne problemstillingen. Det kan likevel hende at det i fremtiden er behov for utvidede kvoter. Når kommuner/fylkekommuner har fått erfaring og meldt behov, bør det kunne vurderes mekanismer for å tildele utvidede kvoter.

E-postadresser tilknyttet geografiske domenenavn

E-postadresser knyttes ikke til geografiske domener.

Kun 2 respondenter har kommentert denne muligheten. Den ene vil knytte e-postadressene til det geografiske domenenavnet, og mener at reglene må være klare på de tilfeller hvor dette eventuelt er mulig. Den andre er en aktør som har spesialisert seg på e-postadresser tilhørende sitt etternavn og ønsker en samarbeidsavtale med Norid for å la personer med geografiske etternavn få dette i sin e-postadresse.

Vi anbefaler at det i reglene gjøres klart om det geografiske navnetreet i spesielle tilfeller også skal kunne brukes som e-postadresser. Fredrikstad kommune

NAVN.NO ønsker at etternavn-domenene på forbudtlisten skal inngå i en modifisert parteravtale mellom Norid og NAVN.NO. Teknisk sett vil dette innebære at MX-recordene på disse domenene blir satt opp til å peke på NAVN.NO sine forward servere, all annen bruk av domenene vil fremdeles styres fra Norid... Ved å samle denne typen tjeneste hos en aktør vil alle kunder få anledning til å registrere sitt fornavn@etternavn.no. NAVN.NO

Konklusjonen er at e-postadressene ikke knyttes til de geografiske domenene som anbefalt i høringen. Dersom det er teknisk mulig, og dette ikke innebærer mye tilleggsadministrasjon, er muligheten som NAVN.NO kommenterer noe Norid bør se nærmere på.

4 Vurdering av høringens nedslagsfelt

Cap Gemini Ernst & Youngs utgangspunkt for denne høringsgjennomgangen er at de foreslåtte nye retningslinjene for forvaltning av geografiske domenenavn berører mange instanser og nye retningslinjer vil medføre endringer for disse instansene. Høringsrunden burde derfor gi en høy oppslutning.

For å foreta en vurdering av høringen, er det ikke tilstrekkelig kun å se på antall innkomne svar. Antallet som har respondert er avhengig av hvordan høringen er blitt gjort kjent, ulike faktorer omkring høringsformen og innholdet i høringsforslaget.

4.1 Markedsføring av høringen

Norid har basert seg på Post- og teletilsynet sine rutiner for gjennomføring av høringer.

Under skisseres fremgangsmåten Norid benyttet i forbindelse med høringen om nye retningslinjer for forvaltningen av geografiske domenenavn.

• Norid gikk i forkant av høringen ut med en pressemelding vedrørende høringen. Denne ble plukket opp av bl.a Computerworld.
• Norid satte også inn en kunngjøring av høringen i de største avisene (VG, Dagbladet, Aftenposten) samt en rekke distriktsaviser (Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Bergens Tidene, Nordlys mfl.) I tillegg ble kunngjøringen trykt i Computerworld.
• Informasjon om høringen ble oversendt Norpol, Norids politiske råd, og de representantene som sitter der ble bedt om å spre nyhetene via sine kanaler.
• Alle kommuner og fylkeskommuner, samt en rekke myndighetsorgan og interesseorganisasjoner (alle departementer, Datatilsynet, Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Konkurransetilsynet, NHO, Fellesforum for e-handel og Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon) ble tilskrevet direkte med en forespørsel om å komme med innspill til høringen.
• Informasjon om høringen ble sendt ut pr. e-post til alle Norids registrarer (Ca 450).
• Informasjon om høringen ble sendt ut pr. e-post til alle på e-postlisten Norid har opprettet for de som er interessert i utviklingen av navnepolitikken for .no.
• Høringsnotatet ble publisert på Norids websider.
• Pressemelding om høringen ble publisert på Post- og teletilsynets websider, med henvisning til høringsnotatet.

4.2 Høringsform

Det har foreløpig vært gjennomført få elektroniske høringer i Norge. De få erfaringer en har på området viser imidlertid at publikum er noe tilbakeholden med å gi høringsuttalelser.

Tilbakemelding fra departementer (Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet) som har gjennomført elektroniske høringer indikerer at antallet som responderer er relativt lavt.

I en høring om rammebetingelser for elektronisk handel, utført av Nærings- og handelsdepartementet i årsskiftet 1998-1999 var det kun 15- 20 som svarte på høringen. I en høring om program for innføring av elektronisk handel i offentlige innkjøp, utført av Arbeids- og administrasjonsdepartementet kom det inn 36 svar. I høring vedrørende ny navnepolitikk for .no som Ernst & Young bearbeidet på oppdrag for Norid kom det etter anbefaling om å utvide høringen inn 47 svar.

Den lave høringsoppslutningen kan skyldes skepsis til denne formen for høring og en viss treghet i å endre rutiner fra tradisjonelle høringsformer. Det at svarene legges ut på internett kan også føre til at enkelte vegrer seg for å svare.

Det ble påpekt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet at antall svar henger sammen med hvor nært respondenten føler seg knyttet til den organisasjon som legger ut høringen. Åpne høringer har alle som adressat og dette innebærer at ingen i utgangspunktet er mer knyttet til høringsinstansen enn andre. Den relativt høye svarprosenten hos kommuner og fylkeskommuner kan ha noe å gjøre med dette, da de har fått en skriftlig henvendelse. Disse kan føle seg mer direkte forpliktet til å svare enn de som ved en tilfeldighet kommer over høringen. Disse siste må i større grad finne spørsmålet interessant eller ha erfaringer knyttet til navnepolitikken.

4.3 Forslagets karakter

Det er åpenlyst at svarprosenten henger sammen med hvordan respondentene identifiserer seg med de nye retningslinjene for forvaltingen av de geografiske domenene. Forslagets karakter kan være såvidt komplisert at flere har unnlatt å svare fordi de ikke føler seg kompetente til å ta stilling til dette eller at man ikke har oppfattet konsekvensen av de foreslåtte nye retningslinjene.

Man kan heller ikke utelukke muligheten for at svarprosenten er noe lav fordi de foreslåtte nye retningslinjene for forvaltning av de geografiske domenene er slik flertallet ønsker. Flere kan av denne grunn ha valgt å avstå fra å svare da de mener at forslaget uansett ville gå igjennom.

4.4 Fordelingen av høringsresultater

Under gruppen kommuner og fylkeskommuner er det samlet 21 kommuner og 6 fylkeskommuner. Utvalget representerer over halvparten av innkomne høringssvar. 2 svar innen denne gruppen har gitt svar på vegne av flere. Finnmark på nett svarer for Finmark fylkeskommune og 5 kommuner i Finnmark samt Fylkesmannen i Finnmark og KS Finnmark. Disse to siste, selv om de naturlig kanskje burde vært behandlet som myndigheter/ interesseorganisasjoner, er behandlet i gruppen kommuner /fylkekommuner med hensyn til å behandle gruppen som har svart sammen samlet. Alvdal kommune svarer på vegne av 7 kommuner i Fjellregionen. De resterende har gitt sine svar enkeltvis.

Kommunene og fylkeskommunene må sies å være hovedmålgruppen for høringen da de nye retningslinjene i første omgang berører disse. Innen gruppen mottas de nye retningslinjene positivt. Dette sikkert fordi høringsforsalget til nye retningslinjer gir kommunen og fylkeskommunen tilgang på de geografiske domenenavnene.

Myndigheter og interesseorganisasjoner samler 13 høringssvar. De få som har uttalt seg, mer enn gitt generell tilslutning til høringen, påpeker at de synes de nye retningslinjene virker fornuftige.

3 internettselskap har deltatt i høringen. Ingen enkeltrepresentanter fra næringslivet for øvrig har deltatt, men gruppen vurderes å være ivaretatt gjennom at NHO og Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon har gitt sine uttalelser.

2 privatpersoner har uttalt seg. Disse har åpenbart stor innsikt i problemstillingene. Antallet som responderer kunne kanskje vært større, men også her er gruppen representert gjennom interesseorganisasjoner som Forbrukerrådet og Forbrukerombudet.

4.5 Samlet vurdering - Konklusjon

Uavhengig av hvordan man har gjort høringen kjent kan man gjøre en vurdering av utvalget som har svart:

• Mange representanter for kommuner og fylkekommuner har svart
• Mange representanter fra myndigheter og interesserorganisasjoner har svart
• Få representanter fra næringsliv har svart
• Få privatpersoner har svart.

Høringen har til tross for sin relativt lave oppslutning et høyere antall respondenter enn de tidligere rene elektroniske høringene gjennomført i departementene. Høringsantallet i denne høringen er like stort som den kombinerte åpne og rettende høringen gjennomført av Norid i forbindelse med ny navnepolitikk for .no. Den gang var høringen mer omfattende og det var flere problemstillinger som hadde betydning for flere.

Cap Gemini Ernst & Young mener med dette at Norid har gjort et tilfredsstillende arbeid med å markedsføre høringen og at den relativt lave oppslutningen har sin forklaring i høringens form og kompleksitet.

5. Konklusjon

Nye retningslinjer for forvaltning av de geografiske domenene er i hovedsak blitt godt mottatt blant majoriteten av de som har svart på denne høringen.

Cap Gemini Ernst & Young mener at Norid har gjort et tilfredstillende arbeid med å markedsføre høringen og at den relativt lave oppslutningen har sin forklaring i høringens form og kompleksitet.

De fleste som uttaler seg er positive til valg av en sentralisert administrasjon og navnepolitikk. De fleste er også enige i at kommuner og fylkeskommuner får registrere underdomenet www under de geografiske navnene og at de geografiske domenene skal være åpne for registrering av underdomener for de som ønsker å signalisere tilknytning.

Disponeringen av det reserverte underdomenet www for et geografisk domene bør ligge til kommunens og fylkeskommunens administrasjon. Rettighetene bør ikke kunne overdras til andre.

Vedrørende translitterering, flere ord i samme geografiske navn og to geografiske steder med samme navn, er det få eller ingen motforestillinger til å gjennomføre anbefalte retningslinjer.

Kommuner og fylkeskommuner vil kanskje etter at de har fått erfaring med de geografiske domenenavnene ønske å utvide kvoten på 5 domenenavn pr. organisasjon. Cap Gemini Ernst & Young mener at Norid bør se på muligheter for å utvide kvoten dersom slike eventuelle behov i fremtiden meldes.

Cap Gemini Ernst & Youngs konklusjon er at man kan gjennomføre hovedlinjene i de foreslåtte retningslinjer for forvaltning av geografiske domenenavn under .no.