| Domeneregistrering
Klager og konflikter
Regelverket for .no
Gjeldende regelverk
Hvordan endres regelverket?
Norpol
Endringshistorikk
Forvaltningsmodellen for .no
Regelverksmodeller
Slå opp domenenavn
Statistikk og analyse
Vanlige spørsmål
Ordliste
Publikasjoner
|
Domenenavn med nasjonale tegn
Domenenavnsystemet (DNS) ble opprinnelig laget for å håndtere et svært begrenset antall tegn: bokstavene a-z, tallene 0-9 og bindestrek. Bakgrunnen var dels at det bare var disse tegnene som fantes på alle eksisterende datamaskiner, dels at det på denne måten alltid er entydig hvordan navn skrives. Det er for eksempel ingen forskjell på store og små bokstaver. Programvare som håndterer domenenavn (e-postprogrammer, nettblesere, navnetjenere etc.) tar hensyn til dette slik at andre tegn i domenenavn ikke aksepteres. Etter hvert som Internett har fått en mer framtredende rolle i samfunnet, er domenenavn blitt knyttet sterkere sammen med både navn og varemerker. Samtidig er bruken av Internett utvidet fra et i hovedsak engelsktalende miljø uten behov for bokstaver ut over a-z, til grupper med egne språk og skriftspråk. Det har dermed blitt et problem at svært mange navn og begreper ikke kan brukes som domenenavn slik de skrives. Dette er spesielt problematisk i land med skriftspråk basert på alfabet som er vesentlig forskjellig fra det latinske, hvor store deler av befolkningen ikke bruker latinsk skrift til vanlig, og hvor domenenavn uttrykt i latinske bokstaver dermed er vanskelige å huske når en vanlig bruker møter dem i kunngjøringer, annonser og lignende. Selv i Norge der alfabetet er basert på det latinske er det problemer knyttet til mangelen på nasjonale tegn. Løsningen har så langt vært å translitterere (omskrive) domenenavn, det vil si å erstatte de nasjonale bokstavene med bokstaver innenfor a-z. Vanlig standard for translitterering av de mest brukte bokstavene er at æ blir a, ø blir o og å blir a, slik at blåbærsyltetøy.no registreres som blabarsyltetoy.no. Translitterering gjør imidlertid at navnene er vanskeligere å huske siden bindingen mellom ordet og domenenavnet blir svakere. I tillegg er det en del ord som endrer mening når de translittereres, for eksempel når klær blir til klar. På bakgrunn av slike problemstillinger har det i lang tid pågått et internasjonalt arbeid for å gjøre det mulig å bruke nasjonale tegn i domenenavn. 1. Konsekvenser av nasjonale tegn i domenenavnHvorfor er ikke nasjonale tegn i domenenavn innført for lenge siden når ønsket om det er så sterkt? Hovedårsaken er at domenenavnsystemet er så sentralt for Internett at man ikke vil gjøre endringer som enten kan skade stabiliteten i systemet, eller som kan føre til at det splittes opp i flere delsystemer som ikke kan kommunisere med hverandre. Det stilles med andre ord strenge tekniske krav til løsninger som skal håndtere nasjonale tegn. I tillegg vil også innføring av nasjonale tegn ha en del juridiske og økonomiske konsekvenser. Kapitlene nedenfor beskriver mulige løsningsmodeller og hvilke konsekvenser de vil ha. Teknisk støtte domenenavndatabasenDe tekniske sidene ved å innføre æ, ø, å og andre nasjonale tegn er omfattende. Domenenavnsystemet (DNS) må være likt over hele verden hvis Internett skal fungere internasjonalt. Den tekniske løsningen for nasjonale tegn bør være slik at ikke alle navnetjenerne i verden - som dreier seg om mange millioner - må omkonfigureres, og den må fungere for alle typer navnetjenere og tilleggsapplikasjoner som bruker domenenavn, for eksempel e-postprogram og nettlesere. For tiden finnes det primært to teknologiske tilnærminger til problemet. Den ene innebærer å sende domenenavnene over nettet med de tegnene den lokale applikasjonen bruker. Dette betyr for eksempel at blåbærsyltetøy.no sendes over nettet med intakte koding fra den lokale maskinen. Siden navnetjenerne i dag ikke håndterer denne typen koding, vil denne tilnærmingen føre til at alle navnetjenere må omkonfigureres. Dette kalles en tjenersidetilnærming. En oppgradering av alle navnetjenerne i verden, også i land som ikke selv har behov for nasjonale tegn i domenenavnene sine, vil være en vanskelig og kostbar oppgave. I tillegg vil det innebære at selve domenenavnsystemet endres noe som gir en risiko for at noe går galt med et system Internett er avhengig av. Hvis navnetjenerne ikke blir oppgradert blir konsekvensen at det ikke blir mulig å nå alle websider og at e-post jevnlig vil forsvinne. Den andre tilnærmingen er å oversette den lokale kodingen til såkalt "ASCII compatible encoding" (ACE) på brukerens maskin. I ACE-versjonen av navnet brukes bare tegnene a-z, tallene 0-9 og bindestrek. Måten denne oversettelsen skjer på (algoritmen) vil avgjøre nøyaktig hvordan navnet vil se ut. Dette navnet kan så uten problemer sendes over nettet og brukes i domenenavnsystemet uten oppdatering av navnetjenerne. I stedet må brukerne installere programmer på sine lokale maskiner som kan oversette til og fra ACE. Dette kalles en klientsidetilnærming. Et eksempel på ACE-oversettelse kan se slik ut:
Fordelen med denne løsningen er at det ikke er nødvendig å endre selve domenenavnsystemet. Dermed kan hovedproblemet ved tjenersidetilnærming unngås. I tillegg fungerer tjenestene: e-post kommer fram og websider er tilgjengelige selv om ikke alle brukere har installert oversettelsesprogramvare. Brukere uten slik programvare på sin maskin vil se ACE-versjonen av navn med nasjonale tegn og vil oppleve at enkelte adresser ikke vil se spesielt pene eller leselige ut, men adressene vil virke. Ulempen er at lengden på navn med nasjonale tegn kan bli et problem, og at brukerne må installere oversettelsesprogrammer. Etter hvert vil trolig dette bli en standarddel av nettlesere og annen programvare. Valg av teknisk tilnærmingInternet Engineering Task Force (IETF) er en åpen gruppe av forskere, ingeniører, operatører og leverandører som står bak utvikling og standardisering av de fleste protokollene som brukes i internettsammenheng. En egen arbeidsgruppe under IETF har arbeidet med å finne en standard for nasjonale tegn i domenenavn. Etter flere års arbeid er det nå enighet om et forslag til en standard som bygger på ACE-prinsippet. Begrunnelsen for valget er at denne løsningen vil gi minst overgangsproblemer og minst risiko for at noe går alvorlig galt med domenenavnsystemet. Forslaget er godkjent av IESG (Internet Engineering Steering Group), og 11. februar 2003 ble standarden ferdigstilt da organisasjonen Internet Assigned Numbers Authority (IANA) valgte "merkelapp" som ACE-versjonen av de oversatte domenenavnene skal inneholde for å vise at navnet er oversatt. Beslutningen om standard og "merkelapp" er banebrytende for å få realisert nasjonale tegn i domenenavn. Nå starter arbeidet med å implementere den for alle registreringsenhetene verden over. For mer informasjon om selve standarden se:
Andre tekniske konsekvenserDomenenavn forekommer mange andre steder enn i domenenavnsystemet. De publiseres i Norids whois-database sammen med informasjon om hvem som har registrert dem, de oppgis på fakturaer slik at det blir klart for abonnenten hva han betaler for, de registreres i kundedatabaser i ulike sammenhenger, og de forekommer i brev fra registrarene til deres kunder. Innføring av nasjonale tegn i domenenavnene vil ha konsekvenser for alle disse systemene. Som et eksempel vil noen som mottar e-post fra et domenenavn med nasjonale tegn kunne ønske å slå opp informasjon om hvem som abonnerer på domenet, på samme måten som de kan gjøre for andre domenenavn. Dermed må det være mulig å taste inn nasjonale tegn ved oppslag i whois-databasen. Jo flere typer tegn og alfabeter som er tillatt i domenenavn, jo flere typer tegn må databasen håndtere. Med en ACE-løsning vil det finnes to versjoner av hvert navn med nasjonale tegn, ett med de nasjonale tegnene, blåbærsyltetøy.no, og ett med oversettelsen til ASCII, xn--blbrsyltety-y8ao3x.no. Begge versjonene bør kunne slås opp i whois-databasen og gi det samme svaret. De samme problemstillingene gjelder ved fakturering av årsavgift for domenenavnet og for kundedatabaser som skal inneholde domenenavnet. I begge tilfellene må begge versjoner av domenenavnet likestilles med hverandre, og nasjonale tegn må både kunne legges inn i databasen og skrives ut på fakturaen. Det følger av dette at jo flere nasjonale tegn som skal aksepteres, jo mer fleksibel og kompleks må støtteprogramvaren rundt registreringsprosessen være for å håndtere de ulike alfabetene. Hvis mange ulike alfabeter skal aksepteres, vil det kreve så stor fleksibilitet av støtteprogramvaren at det trolig ikke finnes ett enkelt fakturaprogram eller én database som kan håndtere det. Da kan det bli aktuelt med en registreringsmodell der den sentrale registreringsenheten, i vårt tilfelle Norid, bare forholder seg til den oversatte versjonen med a-z, og at oppgaven med å presentere domenenavnet i det nasjonale alfabetet blir lagt til registrarene. På den ene siden krever en slik modell at registraren har nødvendig teknisk kompetanse. Samtidig gir den mulighet for å ta i bruk et stort antall forskjellige alfabeter. Modellen åpner for at registrarene kan spesialisere seg på enkelte alfabeter og bruke spesialisering som et konkurransefortrinn. For eksempel kan én registrar håndtere hebraisk, mens en annen spesialiserer seg på kinesiske tegn. Uavhengig av hvor man legger oppgaven med å presentere navnene, vil flere alfabeter medføre større kostnader i registreringssystemet, som igjen vil gjenspeiles i prisene på domenenavn. Kostnadene ved å innføre tegn som er vanlig i de norske språkene er ikke spesielt store, siden det er snakk om svært få tegn og mye av støtteprogramvaren i Norge bruker disse tegnene allerede. Innføring av andre alfabeter, for eksempel hebraisk, kinesisk og kyrillisk, er derimot lite støttet i vanlig programvare og vil medføre helt andre kostnader. Juridiske konsekvenserDe juridiske problemstillingene rundt domenenavn som inneholder nasjonale tegn vil stort sett være de samme som for dagens domenenavn. Valg av navn vil være søkerens ansvar. Hun eller han må god god for at navnet ikke vil føre til urettmessige inngrep i en tredjeparts rettigheter og at det ikke er diskriminerende, injurerende, pornografisk eller på noen annen måte ulovlig. Noen juridiske konsekvenser vil det likevel ha når domenenavn med nasjonale tegn innføres. Selve innføringen åpner et større navnerom, som i seg selv øker antall mulige rettighetskonflikter. I tillegg finnes det en del alfabeter som har tegn som ser identiske ut, for eksempel tegn i det kyrilliske alfabetet og i det latinske alfabetet. Dette åpner for både rettighetsproblemer og sikkerhetsproblematikk. Et eksempel kan illustrere dette:
(Dette eksempelet vil kunne se forskjellig ut i forskjellige nettlesere avhengig av hvilke fonter som er installert.) 1 og 2 er skrevet med henholdsvis kyrilliske og latinske bokstaver. De ser tilfeldigvis nesten like ut, men har helt forskjellig betydning. Forskjellen mellom 2 og 3 ligger i farge og font, som ikke innebærer noen betydningsforskjell. Kodingen av tegn tar bare hensyn til betydningsforskjeller. Derfor vil en datamaskin regne 2 og 3 som identiske, og helt forskjellige fra 1. Fra et brukersynspunkt derimot er alle de tre ordene identiske, selv om utseendet er litt forskjellig. Brukere er vant til at ord kan trykkes i mange former og farger uten at det endrer betydningen av ordet. Hva vil så problemet bli? Hvis en bruker som mottar en e-post med domenenavnet med kyrilliske bokstaver (1) klipper det ut og limer det inn i et annet program, vil han havne på den kyrilliske adressen. Får han derimot domenenavnet på et visittkort eller brevark, kan han ikke vite om det er kyrilliske tegn, latinske tegn eller en blanding som utgjør det egentlige domenenavnet. Domenenavn trykkes jo i mange fonter og farger, og hvis brukeren bestemmer seg for å skrive inn latinske bokstaver når teksten egentlig var med kyrilliske bokstaver vil e-posten hans kunne ende opp på helt feil sted. I tillegg til mulige sikkerhetsproblemer er det også enkelte juridiske problemstillinger knyttet til dette. Er varemerket BEHEMOTH spesifikt knyttet til det latinske alfabetet, eller dekker det også andre alfabet der tegnene tilfeldigvis ser like ut, men ikke uttales eller betyr det samme som i det latinske alfabetet? Også her øker kompleksiteten og muligheten for problemer jo flere alfabeter som skal støttes. Hvis det bare blir tillatt å registrere et begrenset antall tegn vil det være mulig for registreringsenheten å kontrollere at de tillatte alfabetene ikke inneholder tegn som ser like ut. Problemstillingen i eksempelet over kan løses ved at bare ett av alfabetene, for eksempel det latinske, er støttet. Dermed vil sensitiv e-post som ved en feil sendes til den kyrilliske versjonen av domenenavnet komme i retur fordi denne ikke er tillatt registrert. Når det bare finnes en visuell utgave av tegnene i et norsk domenenavn blir den som har rettighetene til varemerket eller firmanavnet BEHEMOTH spart for å vurdere om rettighetene strekker seg til alle tegn som gir det samme visuelle inntrykket som ordet i varemerket. Konfliktløsning utenfor rettssalenUavhengig av denne endringen planlegger Norid å etablere et alternativt tvisteløsningsorgan for behandling av rettighetskonflikter knyttet til domenenavn. Innføring av nasjonale tegn vil kunne ha store konsekvenser for kostnader knyttet til slik tvisteløsning. Tvisteløsningsorganet må ha kompetanse til å kunne håndtere alle tegn og alfabeter som tillates registrert, og kunne vurdere om de utgjør et brudd med en tredjeparts registrerte eller uregistrerte rettigheter. Dette er uproblematisk for norske tegn, men straks mer problematisk når man skal vurdere for eksempel kinesiske tegn opp mot et koreansk varemerke, der samme tegn kan ha helt forskjellig betydning i de to skriftspråkene. Slike vurderinger vil kreve spesiell kompetanse, og ytterligere spesialkompetanse jo flere og mer komplekse alfabeter som skal tillates registrert. Dette vil igjen føre til at tvisteløsningsordningen blir mer kostbar jo flere alfabeter som tillates, og disse kostnadene må bæres av de vanlige domeneabonnentene. Andre konsekvenserSelv om de tekniske forutsetningene er til stede slik at domenenavnet blåbærsyltetøy.no fungerer over hele verden, betyr ikke det nødvendigvis at det er et godt navn i internasjonal sammenheng. En internasjonal kunde vil ha store problemer med å komme seg inn på firmaets websider hvis han bare har domenenavnet på et visittkort og skal prøve å legge inn tegn han ikke har på tastaturet. De som velger domenenavn med nasjonale tegn bør altså tenke nøye gjennom hvem de forsøker å nå med domenenavnet, og hvem de antakelig ikke kommer til å nå, nettopp på grunn av de nasjonale tegnene. 2. Avgrensing av tegn under .no-domenetKlientsidetilnærmingen er valgt som standard, og det er dermed ingen tekniske konsekvenser knyttet til selve domenenavnsystemet ved å støtte et ubegrenset antall alfabeter. Alle domenenavnene vil i alle fall bli kodet om til strenger som kun består av tegnene a-z, 0-9 og bindestrek, og dermed trenger ikke domenenavnsystemet å kjenne til hvilket alfabet kodingen er ment å representere. Et domenenavn med kinesiske tegn vil bli behandlet på samme måten som et med kyrilliske tegn ved oppslag mot den IP-adressen de tilhører. Utenfor domenenavnsystemet vil det derimot være store økonomiske, juridiske og sikkerhetsmessige konsekvenser knyttet til valg av antallet alfabeter som støttes. Som beskrevet i kapitlene overfor vil kostnadene knyttet til støttesystemer og tvisteløsningsorgan øke jo flere alfabeter som skal støttes. Disse kostnadene må i utgangspunktet bæres av alle som registrerer domenenavn, enten disse inneholder nasjonale tegn eller ikke, og det er derfor rimelig å legge en viss begrensning på hvilke alfabeter det vil være naturlig at internettsamfunnet i Norge betaler for. I tillegg er det betydelige praktiske problemene knyttet til det å ha mange alfabeter med tegn som ser like ut. Norid foreslår at antallet alfabeter som tillates under .no-domenet begrenses. Siden kun norske organisasjoner kan registrere domenenavn under .no-domenet, vil det være naturlig å begrense seg til de offisielle norske skriftspråkene: bokmål, nynorsk, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. En slik avgrensing vil bety at innføring av nasjonale tegn i domenenavn vil ha små økonomiske konsekvenser for registreringen av øvrige domenenavn, og det vil heller ikke oppstå sikkerhetshull på grunn av tegn som ser like ut uten faktisk å være identiske. For å sikre at disse avgrensingene er i tråd med ønskene til internettsamfunnet i Norge, har problemstillingen vært drøftet i Norids politikkråd, Norpol. Norpol består av representanter for brukere, næringslivet og myndighetene og skal gi Norid en mulighet for å fange opp signaler fra det norske internettsamfunnet på domeneområdet. Norpol anbefaler at kun tegn som er bokstaver og som tilhører de offisielle norske skriftspråkene skal tillates registrert. De anbefaler at hverken tegn fra andre språk eller ikke-språklige symboler støttes. Norpol anbefaler også at dersom innføringen av samiske tegn skulle være forbundet med store kostnader bør nytteverdien av endringen vurderes opp mot kostnadene, og arbeidet koordineres med Sverige og Finland hvis mulig. De offisielle språkeneDe offisielle skriftspråkene i Norge er bokmål, nynorsk, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Rapporten "Nordic Cultural Requirements on Information Technology" 1) inkluderer følgende tegn i det norske og det samiske alfabetet:
Tegn merket med 1 er tegn som rapporten angir som nødvendige for korrekt rettskriving, tegn merket med 2 brukes i en del navn, men er ikke en del av normalortografien. For å sikre at tegnoversikten skal være så oppdatert som mulig, har Norid bedt Norsk språkråd og Sametinget om å komme med oppgaver over hvilke tegn som i dag er en del av de offisielle skriftspråkene i Norge. Dette er spesielt viktig for de samiske skriftspråkene siden det som er merket som samisk i rapporten omfatter flere samiske skriftspråk, inkludert noen som ikke har status som offisielle skriftspråk i Norge. Norid foreslår i tråd med Norpols råd å kun støtte tegn som er bokstaver og som tilhører språk med offisiell status i Norge. Norsk språkråd inkluderer følgende bokstaver i bokmål og nynorsk:
Språkrådet gjør oppmerksom på at også tegnet apostrof (') og et-ligatur (&) er tegn som brukes i norsk skrift. Apostrof brukes svært ofte, for eksempel i sammentrekninger av ord, mens et-ligatur brukes sjelden. Innføring av tegn som ikke er bokstaver vil føre til en del tekniske problemer, og Norid føler derfor Norpols anbefaling om å bare tillate bokstaver fra de offisielle skriftspråkene i Norge. Norid har likevel merket seg Språkrådets innspill og vil vurdere det på nytt hvis utviklingen gjør at de tekniske problemstillingene knyttet til implementering av slike tegn ikke lenger er aktuelle. Språkrådet bemerker også at det finnes en del innlånte fellesnavn og navn som er i vanlig bruk i Norge, særlig personnavn og geografiske navn, som inneholder tegn som ikke inngår i det norske normalalfabetet. Dette vil hovedsakelig dreie seg om tegn som er i vanlig bruk i de vesteuropeiske kulturspråkene. Rådet gir en ikke uttømmende liste over eksempler på slike tegn. Norid vurderer en slik kategori som problematisk siden det kan reises spørsmål om hvilke slike navn som skal betraktes som så spesielle at tegnene i navnet bør tillates. Igjen holder vi oss til Norpols anbefaling om å bare tillate bokstaver som inngår i de offisielle skriftspråkene i Norge, med vekt på hva som enten er en del av normalortografien i skriftspråkene eller som inngår i norske personnavn. Norid har likevel merket seg språkrådets innspill og vil vurdere det på nytt hvis det senere blir aktuelt å åpne for en videre tegnmengde enn de offisielle skriftspråkene. Sametinget inkluderer følgende bokstaver i nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk ut over a-z, æ, ø, å:
For å sikre en oppdatert oversikt over tegn som brukes i navn, også tegn ut over normalortografien, har Norid bedt Folkeregisteret om råd. Folkeregisteret tillater følgende bokstaver registrert i personnavn:
Konklusjon med hensyn til valg av tegnUt fra opplysninger fra Norsk språkråd, Sametinget og Folkeregisteret har Norid laget en oppdatert oversikt over bokstaver som er en del av de offisielle norske språkene. De aktuelle bokstavene - unntatt a-z - er gitt i tabellen under sammen med Unicode-identifikatoren2) for hver bokstav og avmerking av i hvilke skriftspråk bokstaven forekommer. Tegn som brukes i personnavn er avmerket i en egen kolonne, istedet for å være delt mellom de to skriftspråkgruppene.
Tegn merket med 1 er tegn som er nødvendige for korrekt rettskriving, tegn merket med 2 brukes i en del navn, men er ikke nødvendigvis en del av normalortografien. I tråd med Norpols anbefaling foreslår Norid at disse tegnene, sammen med bokstavene a-z, sifrene 0-9 og tegnet bindestrek tillates brukt i domenenavn under .no-domenet. Sammenligning med relevante registreVi har også innhentet informasjon om hvilke bokstaver Brønnøysundregistrene tillater ved registrering av organisasjonsnavn i Enhetsregisteret. Organisasjonsnavnene kan i dag kun bestå av bokstavene a-z og de særnorske bokstavene æ,ø og å. Andre tegn eller bokstaver fra andre språk tillates ikke. Siden Norid planlegger å åpne for alle bokstaver som tillates både i dette registeret og i Folkeregisteret, bør ikke begrensningen oppfattes som restriktiv i forhold til det som ellers er vanlig ved registrering av navn i Norge. 3. OvergangsprosessNår tegnmengden som skal støttes er valgt, gjenstår det å ta stilling til en prosess for overgangen fra dagens regelverk til et regelverk som tillater nasjonale tegn. En slik overgang kan foretas på mange måter:
Likebehandling eller fortrinnsrett?Det første spørsmålet som må avgjøres er om alle søkere skal behandles likt, eller om noen søkere skal få et fortrinn i forhold til de andre. Et av Norids grunnprinsipper for administrasjonen av .no-domenet er nøytralitet, og likebehandling er en sentral del av dette prinsippet. Det utelukker ikke at vi kan ha prosedyrer som skiller ulike grupper av søkere, men med likebehandling innad i gruppen. Det skal imidlertid foreligge gode grunner eller spesielle behov for at en gruppe søkere skal særbehandles. Dagens regelverk sier at "Registrering av et domenenavn gir ikke større eller andre rettigheter til navnet enn søker hadde fra før. Registrering medfører ingen innskrenkning i rettigheter andre måtte ha til å bruke navnet." Det gir dermed ingen fortrinnsrett til et nytt domenenavn at man allerede har registrert et navn som ligner. Selv om vi skulle velge å gå mot regelverket og gi fortrinnsrett, vil det oppstå tvilstilfeller. Det kan være registrert flere omskrivinger av samme ordet, for eksempel kan de tre abonnentene som har registrert bat.no, baat.no og boat.no alle argumentere med at de registrerte domenenavnet fordi de ikke kunne få båt.no. Det vil ikke være opplagt hvem av disse tre som skulle ha en fortrinnsrett på båt.no. Det er også relevant å argumentere for at hvis registreringsenheten først skal ta hensyn til noens "rettigheter" basert på en tidligere registrering, bør man også ta hensyn til at noen kan ha rettigheter basert på varemerke, firmanavn eller andre registrerte eller uregistrerte rettigheter. Slike vurderinger falt bort da dagens regelverk ble valgt fordi internettsamfunnet ønsket et regelverk som ga søkerne stor valgfrihet og som samtidig la til rette for rask, ubyråkratisk og rimelig saksbehandling. Norid kan ikke se at det foreligger gode nok grunner til å gi fortrinn til enkelte søkere basert på tidligere registreringer, og spesielt siden dagens regelverk eksplisitt ikke gir andre rettigheter ved registrering av et domenenavn enn det søkeren hadde fra før. Vi anbefaler derfor en overgangsprosess der alle søkere behandles likt. Norpol støtter dette synet. Valg av overgangsmekanismeForutsatt at alle søkere skal behandles likt anbefaler Norid at overgangen skjer ved loddtrekning. Alternative overgangsmekanismer og konsekvensene av disse er blitt lagt fram for Norpol, som støtter Norids anbefaling om bruk av loddtrekning. Hvorfor loddtrekning? Loddtrekningsmekanismen er en mekanisme som blant annet Post- og teletilsynet har positiv erfaring med fra andre tildelingssituasjoner. Denne overgangsmekanismen ble også brukt ved liberaliseringen av regelverket ved tildeling av domenenavn i februar 2001, og gjennomføringen den gang forløp tilnærmet prikkfritt. Det er en rettferdig mekanisme der sjansen til å vinne frem vil være lik for alle. Mekanismen gir også en rekke tekniske og praktiske fordeler:
Ulempen med trekningsmekanismen er at gjennomføringen vil ta noe lengre tid enn ved en "først til mølla"-overgang. Dette er først og fremst et problem for søkere som egentlig ikke er berørt av endringen og som likevel må vente på grunn av overgangsperioden. På grunn av dette har vi tidligere valgt å gjennomføre mindre endringer uten bruk av loddtrekning. Den endringen vi står overfor nå vil imidlertid ha vidtrekkende konsekvenser for mange søkere, og vi har derfor konkludert med at fordelene ved loddtreknig klart oppveier ulempen ved en lengre overgangsperiode. 4. Veien videreSom dette dokumentet viser er det en del komplekse problemstillingene knyttet til domenenavn med nasjonale tegn, og det krever en del bakgrunnskunnskap for å kunne se konsekvensene av ulike valg. Dermed er en generell høring ikke nødvendigvis så hensiktsmessig for å avgjøre hvilket regelverk .no-domenet skal ha med hensyn til nasjonale tegn. I stedet har Norid valgt å utarbeide et forslag basert på de signalene Norpol har gitt om hva internettsamfunnet i Norge ønsker. I tillegg er relevante instanser når det gjelder de norske skriftspråkene kontaktet direkte for innspill. Som en siste kvalitetssikring av forslaget er det også gjort en sammenligning mellom den bokstavmengden vi foreslår og hva som tillates i andre navneregistre i Norge. På dette grunnlaget tar Norid utgangspunkt i at forslaget er i tråd med de ønsker internettsamfunnet i Norge har. Det er likevel anledning for interesserte organisasjoner og enkeltpersoner å gi kommentarer til forslaget. Kommentarer sendes til info@norid.no innen 22.04.2003. Merk alle innspill med "Domenenavn med nasjonale tegn". Etter denne datoen vil Norid utarbeide og sende et endelig forslag videre til Post- og teletilsynet for endelig gjennomgang. Norid starter implementeringsarbeidet når det nye regelverket er valgt. Detaljert informasjon om nytt regelverk og overgangsprosedyrer vil bli kunngjort minimum tre uker før selve innføringen. 5. Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| UNINETT Norid AS • NO-7465 TRONDHEIM • Telefon +47 07355 • Faks +47 73 55 79 99 • info@norid.no |
