Innføring av domenenavn med nasjonale tegn

Evalueringsrapport

1. Innhold

1. Innhold

2. Bakgrunn for innføringen

3. Beskrivelse av overgang til nytt regelverk

4. Statistikk
   4.1 Domenesøknader
   4.2 Avslag

5. Evaluering av modell for overgangen
   5.1 Likebehandling eller fortrinnsrett?
   5.2 Valg av overgangsmekanisme
   5.3 Konklusjon

6. Evaluering av gjennomføringen av overgangen
   6.1 Informasjonsarbeid
   6.2 Teknisk gjennomføring
   6.3 Konklusjon

2. Bakgrunn for innføringen

Den 19. februar 2003 la Norid ut et forslag til retningslinjer for innføring av nasjonale tegn i domenenavn. Forslaget var utarbeidet i samråd med Norpol, Norids rådgivende organ, der det blant annet sitter representanter for brukere, myndighetene og næringslivet. Norid ba interesserte organisasjoner og enkeltpersoner om å gi kommentarer til forslaget innen 22. april 2003.

• Forslaget ligger på http://www.norid.no/regelverk/forslag/idn-2003/2003-02-18.html
• En analyse av høringssvarene ligger på http://www.norid.no/regelverk/forslag/idn-2003/idn-svar.html

Det lave antallet svar gjorde det vanskelig å bruke høringen til å trekke klare konklusjoner og Norid valgte derfor å legge stor vekt på de rådene som har kommet fra Norids rådgivende organ. I samråd med det rådgivende organet opprettholdt Norid forslaget til innføring av nasjonale tegn i domenenavn. Organet gav også innspill til en del detaljvurderinger etter høringen.

I henhold til forslaget ble det vedtatt at de nye tegnene skal dekke alle offisielle norske skriftspråk, det vil si bokmål, nynorsk, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Siden domenenavn med nasjonale tegn ikke vil fungere like robust som domenenavn med standardtegn, og mange abonnenter derfor vil ønske å ha begge versjonene ble antallet domenenavn som kan registreres per organisasjon økt fra 15 til 20. Samtidig ble enkelte domenenavn fjernet fra listen over forbudte/reserverte navn, og ble dermed tillatt å registrere.

Endringene i regelverket er beskrevet på http://www.norid.no/regelverk/forslag/idn-2003/2004-02-09.html.

3. Beskrivelse av overgang til nytt regelverk

I overgangen til nytt regelverk inngikk en periode hvor behandlingsrekkefølgen for søknader om samme navn ble bestemt ved trekning.

6. februar 2004 kl. 16 stengte Norid for mottak av søknader. Søknader mottatt før stengningen ble behandlet etter de reglene som gjaldt før endringen. Alle domenesøknadene var ferdigbehandlet den 6. februar.

9. februar kl. 10 til 13. februar kl. 16 mottok Norid søknader under nytt regelverk. Søknader om domenenavn med nasjonale tegn (samt søknader om navn som ble fjernet fra listen over forbudte/reserverte navn) gjennomgikk en foreløpig behandling. Søknader som passerte behandlingen ble lagt i en trekningskø, og en kvittering ble sendt til registraren. Dersom søknaden ikke var korrekt ble et begrunnet avslag sendt til registraren. Behandlingen inneholdt blant annet følgende tester:

• Sjekk av søknadssyntaks (korrekt antall siffer i postnummer etc.)
• Sjekk at juridisk kontakt er tilknyttet søkerorganisasjonen
• Sjekk at domenenavnet ikke er registrert
• Sjekk av domenenavnsyntaks og at det var samsvar mellom det oppgitte domenenavnet med nasjonale tegn og navnet med standardtegn (jfr navnepolitikk 3.1, 3.2 og 3.3)
• Sjekk av at domenenavnet ikke er forbudt/reservert
• Sjekk av alle navnetjenerne oppgitt i søknaden (Jfr. Vedlegg F)
• Sjekk av organisasjonsnummer for søkerorganisasjonen som søknaden henviser til
• Sjekk av organisasjonstype for søkerorganisasjonen som søknaden henviser til
  (Jfr. Vedlegg E)

Søknader om domenenavn med standardtegn behandlet som normalt i perioden og inngikk ikke i trekningen. Oppdateringer av opplysninger i databasen og registrering av nye opplysninger (registrering av organisasjoner, personer og navnetjenere) også behandlet fortløpende.

Klokken til maskinen saksbehandlingssystemet kjører på er synkronisert mot flere, svært pålitelige klokkekilder ved hjelp av NTP og stengningen ble foretatt som planlagt kl 16.00. Behandlingen av de resterende søknadene ble ferdigstilt. Duplikater der samme organisasjon hadde søkt flere ganger om samme navn ble deretter fjernet, og en liste over alle gjenstående saksnummer tilknyttet domenenavn ble oversendt til Post- og teletilsynet (PT).

16. februar foretok PT en trekning som ga en tilfeldig rekkefølge for søknader om samme domenenavn. Trekningen avgjorde i hvilken rekkefølge Norid skulle behandle søknadene mottatt i perioden 9.-13. februar. For hvert domenenavn ble den første søknaden som var gyldig i henhold til regelverket innvilget. Alle de mottatte søknadene ble ferdigbehandlet innen utløpet av 17. februar.

18. februar kl. 10 ble det åpnet for normalt søknadsmottak etter nytt regelverk. Søknadene ble da behandlet i den rekkefølgen de ble mottatt i henhold til vanlig behandlingstid.

Mer om søknader i overgangsperioden på http://www.norid.no/regelverk/forslag/idn-2003/idn-overgang.html

4. Statistikk

Pågangen av meldinger var stor i overgangsperioden, totalt 51777 meldinger ble mottatt av Norid fra 9. til 13. februar. Meldingene var relativt jevnt fordelt på de ulike dagene i overgangsperioden med hovedvekten på de tre første dagene. Figuren under viser mottaket av meldinger til en hver tid.

Figur 1: Mottak av meldinger 9.-13. februar 2004

De mottatte meldingene meldingene var i hovedsak domenesøknader, men også meldinger om oppdatering av informasjon og registrering av informasjon ble mottatt. Tabellen under angir hvor mange søknader av ulik type som ble mottatt i denne perioden sammenliknet med hva som ble mottatt under liberaliseringen av .no-domenet. Det totale antallet søknader i tabellen er mindre enn antallet meldinger Norid mottok. Dette er fordi meldinger som er feilformatert slik at Norids systemer ikke klarer gjenkjenne det som en søknad, samt spam og annen feilsendt epost er utelatt fra tabellen.

Hvis man sammenlikner med meldinger som ble mottatt under liberaliseringen av .no-domenet ser man at antallet domenesøknader er relativt likt, men at antallet registreringer av organisasjoner og personer er vesentlig mindre enn under liberaliseringen. Dette skyldes antagelig at de fleste organisasjoner som søkte om domenenavn under innføringen av domenenavn med nasjonale tegn allerede hadde ett eller flere .no-domener fra før og dermed hadde registrert informasjonen sin tidligere.

4.1 Domenesøknader

Av de totalt 43173 domenesøknadene som ble mottatt gjenstod det 30458 etter eliminering av dubletter og feil søknader. 983 søknader ble eliminert som duplikater, 11732 søknader (27 %) ble eliminert på grunn av feil i søknaden.

Til tross for antallet domenesøknader var det relativt få domenenavn det ble konkurrert om. Det ble søkt om 5083 unike domenenavn i denne perioden, og 3383 av disse navnene hadde kun en søker. Det vil si at de domenenavnene som hadde mer enn en søker hadde et snitt på 16 søkere per navn (i motsetning til liberaliseringen, der snittet for domenenavn med mer enn en søker var 4 søkere per navn).

De 10 navnene med flest søkere (antall søknader før eliminering av duplikater):

4.2 Avslag

Tabellen under viser de hyppigste grunnlagene for avslag som ble funnet i de 11732 domenesøknadene som ble forkastet. For enkelte av søknadene ble det funnet flere enn én feil, og avslaget vil da ha inneholdt mer enn en avslagsgrunn:

Den hyppigste årsaken til at en søknad ble avslått var at søknadsskjemaet ikke var korrekt utfylt. Denne utgjør alene eller sammen med andre feil grunnlaget for 40 % av alle avslagene som ble gjort. Det var en mindre feil i det avkortede søknadsskjemaet som Norid la ut som eksempel før overgangen, og registrarer som hadde benyttet eksempelskjemaet fikk avslag. Norid orienterte alle registrarer om feilen 6. februar, men enkelte registrarer fikk ikke korrigert søknadene før de sendte de inn den 9. februar. Disse søknadene ble senere korrigert av registraren og sendt inn på nytt før overgangsperioden var omme, og deltok dermed i trekningen på normalt vis.

Det nest hyppigste grunnlaget for avslag var at søknaden kommer fra en adresse som ikke er knyttet til den registraren som er oppgitt som innsender av søknaden.

Det tredje hyppigste grunnlaget for avslag var at de tekniske kravene til registrering av et domenenavn under .no ikke var oppfylt.

Svært mange av søknadene som opprinnelig ble avslått ble korrigert før utløpet av overgangsperioden og en ny korrigert søknad ble sendt inn og deltok i trekningen.

5. Evaluering av modell for overgangen

5.1 Likebehandling eller fortrinnsrett?

Det første som måtte avgjøres var om alle søkere skulle behandles likt, eller om noen søkere skal få et fortrinn i forhold til de andre. Et av Norids grunnprinsipper for administrasjonen av .no-domenet er nøytralitet, og likebehandling er en sentral del av dette prinsippet. Det utelukker ikke at vi kan ha prosedyrer som skiller ulike grupper av søkere, men med likebehandling innad i gruppen. Det skal imidlertid foreligge gode grunner eller spesielle behov for at en gruppe søkere skal særbehandles.

Det regelverket som forelå før innføringen gjør det klart at det ikke gis noen fortrinnsrett til et nytt domenenavn at man allerede har registrert et navn som ligner: "Registrering av et domenenavn gir ikke større eller andre rettigheter til navnet enn søker hadde fra før. Registrering medfører ingen innskrenkning i rettigheter andre måtte ha til å bruke navnet.".

Selv om man skulle velge å gå mot regelverket og gi fortrinnsrett, vil det oppstå tvilstilfeller. Det kan være registrert flere omskrivinger av samme ordet, for eksempel kan de tre abonnentene som har registrert bat.no, baat.no og boat.no alle argumentere med at de registrerte domenenavnet fordi de ikke kunne få båt.no. Det vil ikke være opplagt hvem av disse tre som skulle ha en fortrinnsrett på båt.no.

Det er også relevant å argumentere for at hvis registreringsenheten først skulle ta hensyn til noens "rettigheter" basert på en tidligere registrering, burde man også ta hensyn til at noen kan ha rettigheter basert på varemerke, firmanavn eller andre registrerte eller uregistrerte rettigheter. Slike vurderinger falt bort da dagens regelverk ble valgt fordi internettsamfunnet ønsket et regelverk som ga søkerne stor valgfrihet og som samtidig la til rette for rask, ubyråkratisk og rimelig saksbehandling.

Etter nøye vurdering og råd fra Norpol (der det sitter representanter for blant annet myndigheter, forbrukere og IKT-bransjen) valgte Norid å legge opp til en overgangsprosess der alle søkere behandles likt, og der registreringenheten ikke vurderer søkernes rettigheter til et navn ved behandlingen av søknaden. I stedet behandles tilfeller der noen har registrert et navn som bryter med andres rettigheter i ettertid gjennom den uavhengige Domeneklagenemnda.

Antallet klager til Domeneklagenemnda har vært svært lite i forhold til den mengden søknader som har blitt behandlet. Det er ikke mottatt noen klager på Norids behandling av søknader under overgangen. Nemnda har behandlet 24 klagesaker vedrørende konflikter hvor en tredjepart mener at innehaveren av domenenavnet har overtrådt hans rettigheter. Av de 24 klagesakene fikk klager medhold i 16 saker, i 4 saker fikk klager ikke medhold, og 4 saker ble avvist av nemnda fordi de var for komplekse. Totalt endte 0.5 % av de 5083 registreringene i en klage. Så langt er Norid ikke kjent med at noen slike konflikter har gått til rettsystemet uten å gå innom nemnda først, noe som er en indikasjon på at Domeneklagenemnda fungerer etter hensikten.

5.2 Valg av overgangsmekanisme

Med utgangspunkt i at alle søkere skulle behandles likt ble det valgt en overgangsmekanisme som benyttet trekning. Loddtrekningsmekanismen er en mekanisme som blant annet Post- og teletilsynet har positiv erfaring med fra andre tildelingssituasjoner. Denne overgangsmekanismen ble også brukt ved liberaliseringen av regelverket ved tildeling av domenenavn i februar 2001, og gjennomføringen den gang forløp tilnærmet prikkfritt.

Det er en rettferdig mekanisme der sjansen til å vinne frem vil være lik for alle. Mekanismen gir også en rekke tekniske og praktiske fordeler.

Fordeler:

• Overgangsperioden ga Norid tid til å sjekke søknadene for formelle feil og gi tilbakemelding til registraren når en søknad ble forkastet. Dermed kunne registraren sende inn en korrigert søknad før selve trekningen startet. Dette ser ut til å ha fungert etter hensikten. Som man kan se fra det statistiske materialet (kap. 4), så var de hyppigste avslagsgrunnene feil som var enkle å rette opp for registraren (feil utfylt skjema eller sendt inn skjema fra feil adresse) og det var dermed en stor fordel at registraren hadde muligheten til å sende inn en korrigert søknad.

• Fjerning av duplikatsøknader betyr at en søker ikke vil ha anledning til å bedre sine sjanser ved å levere flere søknader om samme navn. Dermed vil det heller ikke ha noen hensikt for en søker å gå til mange registrarer samtidig og belaste registrarene med duplikater. Dette ser også ut til å ha fungert etter hensikten. Kun 2 % av de korrekte søknadene måtte elimineres som duplikater. Registrarenes kapasitet ble dermed jevnt fordelt på de ulike søkerne i stedet for at enkelte søkere skulle kunne ta opp mye kapasitet gjennom å sende inn store mengder duplikater og dermed hindre andre i å søke. Vi har observert at enkelte organisasjoner har drevet et samarbeid for å øke sjansene for at man skal få et ønsket domenenavn, og dette er noe som må tas med i senere vurderinger av loddtrekningsmekanismen.

• Tidspunktet i overgangsperioden for når søknaden kommer inn har ikke noen betydning. Det vil altså ikke være kritisk for søkeren hvis det skulle oppstå tekniske problemer hos registraren eller hos Norid på et gitt tidspunkt. Det vil heller ikke være noe skille mellom de registrarene som selv kontrollerer sin e-posttjeneste og de som har valgt å leie tjenesten hos en annen internettleverandør. Det jevne tilsiget av søknader ga en jevn belastning på systemet (se Figur 1 under Statistikk). Utfra at det ble sendt inn mye færre søknader de siste dagene i overgangsperioden enn de første virker det som om det valgte tidsrommet på 5 dager har vært langt nok til at registrarene har rukket å få sendt inn de søknadene de ønsket.

Ulemper:

Ulempen med trekningsmekanismen er at gjennomføringen tar noe lengre tid enn ved en "først til mølla"-overgang. Dette vil først og fremst være et problem for søkere som egentlig ikke er berørt av endringen og som likevel må vente på grunn av overgangsperioden. For å unngå problemer for slike søkere valgte Norid å behandle domenenavn med standardtegn som normalt i perioden og holde disse utenfor trekningen. Dette betød at søkere som ikke var berørt av endringen heller ikke opplevde noen forsinkelse i sine søknader, men medførte også en avviksituasjon for ett domenenavn under trekningen. Selv om avviket ble håndtert på en tilfredsstillende måte (se kap 6.2.3) må det ved senere overganger det vurderes hvorvidt risikoen for avvik gjør at man skal velge å ikke holde søknader utenfor overgangen.

5.3 Konklusjon - evaluering av modell

Bruken av trekningsmekanismen ved overgangen ga registrarene muligheten til å korrigere feilaktige søknader og ga et robust system som kunne takle tekniske problemer både hos registrarene og hos Norid.

PT og Norid anser at valget om å legge opp til en overgangsprosess der alle søkere behandles likt, og der registreringenheten ikke vurderer søkernes rettigheter til et navn ved behandlingen av søknaden har vært fornuftig og i tråd med de signalene brukerne har gitt om at man ønsker en rask og effektiv behandling av domenesøknader under .no. Tilfeller der noen har registrert et navn som bryter med andres rettigheter behandles i ettertid gjennom den uavhengige Domeneklagenemnda. Totalt endte 0.5 % av de 5083 registreringene en konflikt som havnet hos nemnda. Så langt er Norid ikke kjent med at noen slike konflikter har gått til rettsystemet uten å gå innom nemnda først, noe som er en indikasjon på at Domeneklagenemnda fungerer etter hensikten.

Etter at alle hensyn er tatt i betraktning og de fordeler og ulemper metoden viste seg å ha er vurdert er PT og Norid også av den oppfatning at en "trekning" er en bedre metode enn "først til mølla" i en situasjon hvor så mange navn skal fordeles på en gang.

6. Evaluering av gjennomføringen av overgangen

6.1 Informasjonsarbeid

Det nye regelverket ble publisert den 2. desember 2003 på Norids websider. De viktigste punktene knyttet til overgangen ble sendt ut i pressemelding samme dag med henvisning til regelverket. Informasjon ble også lagt ut på PTs websider med henvisning til Norid for detaljer. Dekningen i media i forbindelse med pressemeldingen var relativt bred. I tillegg ble den samme informasjonen publisert i en kunngjøring i en rekke aviser over hele landet. Kunngjøringen ble også rykket inn på samisk i en del riksdekkende hovedstadaviser og noen aktuelle aviser i Finnmark.

For å sikre at registrarene var forberedt, ble informasjon om detaljer ved overgangen sendt direkte til alle registrarene per e-post. De første meldingene ble sendt 2. desember 2003 med påminnelse i 26. januar og 6. februar. I perioden 9.-13. februar sendte Norid jevnlig e-post direkte til alle registrarene med informasjon om status på søknadsmottak, behandlingstider og eventuelle avvik.

Den 16. februar avholdt PT en pressefrokost der trekningen ble gjennomført i all offentlighet. Leder for PT, Willy jensen gjennomførte trekningen. Dekningen i mediene etterpå var bra. Informasjon om overgangen samt statstikk over søknader ble delt ut til pressen. I tillegg ble det informert om de ti mest populære domenenavnene, og hvilke organisasjoner som ble tildelt disse. Informasjon om trekningen, oversikt over antall søkere og vinnerne av de mest populære navnene ble i tillegg lagt ut på PTs og Norids webside. Dette bidro til at en del journalister også kontaktet PT og Norid i etterkant av pressekonferansen (blant annet hadde både NRK og TV2 innslag om innføringen av domenenavn med nasjonale tegn.)

En skjematisk oversikt over informasjonsarbeidet er gitt i tabellen.

6.1.1 Informasjon om støtte for domenenavn med nasjonale tegn

Gjennom all informasjonen fra Norid ble det understreket at de nye domenenavnene ikke ville være like robuste i bruk som domenenavn med standardtegn. Alle tegn kan ikke tastes inn fra alle tastaturer, og en del programvare - både e-postprogrammer og nettlesere - er foreløpig ikke utviklet for å kunne håndtere nasjonale tegn i adresser. På grunn av dette anbefalte Norid to utgaver av samme navn for dem som velger å skaffe seg navn med nasjonale tegn.

Dette var et aspekt som fikk god dekning i de artiklene som ble skrevet i ulike aviser både før, under og etter overgangen. I tillegg har en rekke registrarer gjort en god jobb med å formidle denne informasjonen videre til søker. Utfra de relativt få henvendelsene Norid har mottatt i ettertid om dette anser vi det som at søker i stor grad har vært klar over den manglende støtten for domenenavn med nasjonale tegn i en del programvare og har kunnet ta det med i vurderingen om hvorvidt de ønsker å registrere et slikt domenenavn eller ikke.

6.1.2 Informasjon om ansvar for tredjeparts rettigheter

Gjennom pressemeldingen og kunngjøringene ble det gjort klart at søker har et ansvar for at det valgte navnet ikke er i strid med norsk lov eller bryter med andres rettigheter. Denne informasjonen ble rettet mest mot søkere/innehavere, men ble også oversendt registrarene.

Søknadene fra overgangen viser at de navnene flest søkere konkurrerte om hovedsaklig var generelle ord og utrykk, ikke firmanavn eller varemerker. Det var også et mindretall av domenenavnene det ble kjempet om, 66 % av domenenavnene det ble søkt om i denne perioden hadde bare en søker.

Dette, kombinert med det relativt lave antallet konflikter i ettertid, kan tyde på at informasjonen om søkers ansvar i stor grad har nådd frem til søkerne slik at de har vært bevisst konsekvensene ved å overtre andres rettigheter. Norid og PT antar at egenerklæringen har spilt en svært viktig rolle i denne bevisstgjøringen. Fra de henvendelsene Norid har fått i ettertid vedrørende konflikter om retten til domenenavn ser det ut som om informasjonen om hva som er Norids rolle i en slik konflikt også har nådd frem i stor grad.

Det konkluderes med at informasjon om ansvar for tredjeparts rettigheter har vært vellykket.

6.1.3 Informasjon om de gjeldende kriteriene for overgangen

Gjennom publisering på websidene, samt pressemelding og kunngjøringsmeldinger, ble det informert om at en trekningsmekanisme var valgt for overgangen til ny politikk. I tillegg ble det lagt ut informasjon om trekningen både på Norids og på PTs websider.

Ut over en enkelt artikkel i en avis har det i ettertid vært få spørsmål om hvorfor trekningsmodellen ble valgt. Dette tyder på at informasjonen om bakgrunnen for valget av modell har nådd frem. Det konkluderes derfor med at dette informasjonsarbeidet har vært vellykket fra Norid og PTs side og at informasjon om trekningen og kriteriene for den har nådd frem.

6.1.4 Statusmeldinger fortløpende til registrarene

I perioden 19.-23. februar sendte Norid jevnlig e-post direkte til alle registrarene med informasjon om status på søknadsmottak, behandlingstider og eventuelle avvik. Dette bidro til å gi registrarene informasjon om hva de kunne forvente av beskjeder fra saksbehandlingssystemet og hvor langt Norid var kommet i behandlingen av de ulike meldingene. Norid anser denne informasjonskanalen for å være kritisk for gjennomføringen av en såpass omfattende overgang.

Norid gav også ut et eget telefonnummer som registrarer hadde behov for direkte kontakt med Norids ansatte kunne benytte i overgangsperioden, i tillegg til at Norids kundesenter fungerte som normalt.

6.2 Teknisk gjennomføring

6.2.1 Søknadsmottak og behandling

Både søknadsmottak og saksbehandlingssystemet var utsatt for signifikant belastning i perioden 9.-13. februar og ved åpningen av normalt søknadsmottak den 18. februar. Normal belastning på systemet er rundt tusen meldinger per dag. Totalt i perioden 9.-13. februar mottok Norid 51777 meldinger, mens 2559 meldinger strømmet inn i løpet av den 18. februar. Valget av trekningsmodellen ga imidlertid et jevnt fordelt press gjennom perioden.

Det ble ikke observert problemer på grunn av belastningen, og den foreløpige behandlingen av domenesøknadene ble ferdigstilt den 13. februar. Trekningen ble gjennomført som planlagt den 16. februar, og ferdigbehandlingen av søknadene ble ferdig 17. februar, slik at søknadsmottaket kunne åpnes som planlagt den 18. februar kl 10.

Norid og PT er godt fornøyd med den tekniske gjennomføringen av søknadsmottak og behandling.

6.2.2 Gjennomføring av trekningen

PT mottok trekningsgrunnlaget 15. februar i form av en signert fil som inneholdt domenenavn og Norids saksnummer. Søkernes identitet var ikke kjent for PT.

Selve trekningen forløp problemfritt den 16. februar. Den ble gjennomført ved bruk av programvaren Microsoft Excel 97, som inneholder en funksjon for tildeling av tilfeldige numre. En ny resultatfil med domenenavn, Norids saksnummer samt et tilfeldig tall ble dannet, og denne utgjorde grunnlaget for behandlingsrekkefølgen hos Norid. Resultatfilen ble overført til Norid etter trekningen. Det ble brukt signering under overføringen.

Trekningsgrunnlaget og resultatet av trekningen er blitt oppbevart både hos PT og hos Norid slik at det i ettertid vil være mulig å verifisere at trekningen ble gjennomført på korrekt måte.

6.2.3 Håndtering av avvikssituasjoner

I løpet av overgangen til ny navnepolitikk oppstod to mindre avvik fra planen.

En søkerorganisasjon hadde sendt inn slettemeldinger for flere av sine domenenavn fredag 13. februar rundt kl 16. Disse slettemeldingene var ikke ferdigprosessert på det tidspunktet trekningen ble foretatt, og organisasjonen fikk derfor avslått et par av sine søknader på grunn av full kvote. Norid prosseserte slettemeldingene og åpnet deretter søknadene på nytt og behandlet de slik at organisasjonen fikk registrert de navnene den hadde søkt om.

Domenenavnssøknader som ikke inneholdt nasjonale tegn, og ikke var et av domenenavnene som ble fjernet fra listen over forbudte/reserverte navn, skulle behandles som normalt og ikke legges i trekningskø. Det at det eksisterte to parallelle løp for domenesøknadene medførte at et av navnene som skulle delta i trekningen istedet ble behandlet og registrert som normalt (med det resultat at andre trekningssøknader om samme navn ble avslått). Når Norid oppdaget dette ble navnet trukket tilbake og alle søknader om navnet ble åpnet på nytt. Norid ba deretter PT om en egen trekning for disse, da de ikke hadde deltatt i den ordinære trekningen, og tildelte navnet til den søkeren PT trakk ut.

Norid og PT finner at begge avvikene ble håndtert på en tilfredsstillende måte.

6.4 Konklusjon - evaluering av gjennomføringen av overgangen

Informasjonsarbeidet i forbindelse med overgangen til nytt regelverk har vært omfattende. Mye informasjon skulle ut til en svært variert målgruppe. I tillegg var det viktig at det ble gitt mest mulig innsyn i prosessen underveis. Totalt sett ser informasjonsarbeidet som ble gjort ved overgangen ut til å ha medført at nødvendig informasjon i stor grad har nådd de ulike målgruppene.

Det er grunn til å være fornøyd med den tekniske gjennomføringen av overgangen. Søknadssmottaket håndterte belastningen godt og behandlingstiden på søknader ved overgangen har vært svært lav (maksimalt 7 arbeidsdager). Avvikssituasjoner som oppstod var ikke kritiske og ble håndtert på en tilfredsstillende måte. Fordelingen skjedde i henhold til på forhånd publiserte retningslinjer og på en rettferdig og upartisk måte.