Ordforklaring

Domeneabonnent/Abonnent

En organisasjon som har registrert ett eller flere domenenavn under de domenene Norid forvalter, i tråd med med kravene i navnepolitikken for .no-domenet.

Domenenavn

Alle datamaskiner på Internett har en egen IP-adresse, som består av tall. For at brukerne skal slippe å huske en lang rekke med tall, knytter domenenavnsystemet (DNS) unike domenenavn til IP-adressene. Domenenavn består av et varierende antall ledd, men har i Norge oftest formen firmanavn.no. De brukes blant annet i webadresser (http://www.firmanavn.no) og i e-postadresser (fornavn.etternavn@firmanavn.no).

I DNS kan det bare registreres navn som består av bokstavene a-z, tallene 0-9 og bindestrek. IDN er en teknikk som gjør det mulig å bruke nasjonale tegn (f.eks. æøå) i domenenavnene ved at de oversettes til en versjon kalt ACE-form, som bare bruker de opprinnelige tegnene. Det er denne versjonen som registreres i DNS. Domenenavn med standardtegn har forsåvidt også en ACE-form, men denne er identisk med domenenavnet.

Eksempel: Domenenavnet blåbærsyltetøy.no vil registreres i DNS i ACE-formen xn--blbrsyltety-y8ao3x.no.

Når begrepet domenenavn benyttes i regelverket for .no-domenet menes både formen med nasjonale tegn og ACE-formen. Begge versjonene må dermed oppfylle alle krav i regelverket. Konverteringen til ACE-formen skjer i henhold til RFC 3490, RFC 3491 og RFC 3492.

ACE-formen kan brukes både av programmer som støtter IDN og av eldre programmer som ikke gjør det. Programmer som støtter IDN vil kunne oversette mellom de to versjonene, slik at brukeren vil se og kunne skrive inn domenenavn med nasjonale tegn i tillegg til ACE-formen. Som nevnt er det ACE-formen som registreres i DNS, og Norid har ingen kontroll over hvorvidt programmer på den enkelte brukers maskin håndterer oversettelsen til formen med nasjonale tegn korrekt. Dette må søkere og andre brukere selv orientere seg om.

ISP

Navnetjener

Domenenavnsystemet (DNS) er et distribuert system for oppslag av navn i et hierarkisk navnerom (såkalte "domenenavn"), samt informasjon som er assosiert med disse navnene, blant annet IP-adresser og posthåndterere. Merk at ethvert navn registrert i DNS er et domenenavn, inklusive navn til enkeltmaskiner.

En navnetjener er en maskin som implementerer protokollen som brukes i DNS, og som derfor kan tilby en slik navneoppslagstjeneste. Slike maskiner er normalt også registrert i DNS på lik linje med andre maskiner.

Ikke alle navnetjenere kjenner til alle domenenavn - en slik løsning ville ikke kunne skalere til å omfatte hele Internett. I stedet har hver navnetjener absolutt kunnskap (autoritet) bare om visse spesifikke biter av navnerommet.

Disse bitene av autoritativ informasjon bindes sammen ved delegering av autoritet i subtrær fra en felles rot i navnerommet. Roten betjenes av 13 maskiner spredt på nettet. Protokollen har mekanismer for å henvise til andre navnetjenere når fullstendig kunnskap ikke er tilgjengelig på den navnetjeneren som er spurt. Delegering av autoritet for navnerommet kan foregå på vilkårlige nivåer, og kan gjentas (for praktiske formål) vilkårlig mange ganger, men kan bare gjøres én gang for hvert nivå i navnetreet. Hvert nivå i navnerommet betjenes typisk av mange navnetjenere av robusthetsgrunner.

Det er viktig å merke seg at DNS ikke implementerer en katalogtjeneste, siden det ikke finnes noen søkefunksjon, og ingen "omtrentlig matching" ved oppslag: alle oppslag gjøres på basis av et fullt spesifisert eksakt navn.

Registrarer

En registrar har inngått en avtale med Norid om tilgangen til å sende inn søknader og endringsmeldinger til Norid. Registraren er opptrer som mellomledd mellom søkeren og Norid.

Registrarene skal bistå søkerne slik at de søknader som mottas av Norid vanligvis skal kunne godkjennes uten noen problemer. Registrarene forventes derfor å ha god kjennskap til de reglene som gjelder for registrering og opprettholdelse av domenenavn under .no, og tilstrekkelige tekniske ressurser til å bistå Norid og gi søkerne god service.

Det er ikke noe krav at en registrar også må være en internettleverandør, men registraren må forvisse seg om at de tjenester de knytter til seg holder tilstrekkelig kvalitet til å oppfylle vilkårene i registraravtalen.

Norids avgjørelser vedrørende de søknader Norid mottar meddeles pr. e-post til registraren som har formidlet søknaden. Registraren er forpliktet til å videreformidle meldingen til søker senest innen 14 kalenderdager. Norid har ikke ansvar for at registraren overholder sin plikt til å formidle avslag innen den frist som er gitt.

Hvem som er registrarer for Norid fremgår av Norids registrarliste.

Gjeldende standardavtale for registrarer finnes på http://www.norid.no/registrar/regavtale.html. Dersom Norid finner at en registrar ikke oppfyller kravene i avtalen så kan registraren miste sin posisjon som registrar, hvilket innebærer at registraren ikke lengre kan søke om domenenavn under de domener Norid administrerer.

Saksbehandling

Her gis en skjematisk skisse av saksgangen i forbindelse med en søknad.

	auto-reg@norid.no
		Tilbakemelding til registraren

1. Alle meldinger kommer først til e-post-automaten. Alt som ikke blir gjenkjent som et av Norids skjemaer får en feilmelding i retur. Dette gjelder for eksempel spam og skjemaer på feil format. Dersom skjemaet er på riktig format, men er feil utfylt, vil man få en feilmelding som viser hvilke feil e-post-automaten fant. Alle meldinger som kommer til e-post-automaten får også et saksnummer og blir arkivert (1a), slik at Norid har mulighet til å finne historien til en sak.

2. Meldinger som passerer e-post-automaten får et tidsstempel. Det blir sendt en kvittering tilbake til avsender om at Norid har mottatt meldingen, og meldingene blir deretter lagt i en kø.

3. Saksbehandlingsverktøyet går igjennom køen og plukker ut søknadene på bakgrunn av tidsstempelet. Verktøyet kontrollerer at meldingen er sendt inn av en registrar, det vil si at meldingen er signert med en av de PGP-nøklene registraren har lagt inn i Norids database. Straks en søknad om et domenenavn blir tatt under behandling låses domenenavnet slik at ikke andre søknader om samme domenenavn skal bli behandlet i mellomtiden.

4. Søknaden blir sjekket mot navnepolitikken for domenet det søkes om. Noen av kravene som navnepolitikken setter vil bli sjekket automatisk, andre vil kreve manuell behandling. Søknader med oppgitt organisasjonsnummer sjekkes mot en lokal kopi av Brønnøysundregisteret (4a). Hvis organisasjonen ikke finnes i registerkopien blir originalregisteret kontaktet manuelt. For alle søknader sjekkes det at navnetjenerene som er oppgitt i søknaden er korrekt satt opp (4b). Hvis det ikke oppnås kontakt med navnetjenerene prøves det igjen etter fastsatte intervaller. Ingen andre søknader om samme domenenavn vil bli behandlet i mellomtiden. Hvis organisasjonsnummeret er feil, det oppgitte navnet på søkerorganisasjonen ikke stemmer overens med det som står registrert i Brønnøysundregisteret eller navnetjenerene ikke er korrekt satt opp for domenet blir søknaden avslått. Dermed vil andre søknader om det samme domenenavnet kunne behandles.

5. Dersom søknaden oppfyller alle kravene som stilles i navnepolitikken vil domenet bli registrert i DNS, de aktuelle dataene lagt inn i Norids database og en bekreftelse bli sendt til registraren. I motsatt fall blir det sendt et begrunnet avslag til registraren. Registraren skal deretter gi videre beskjed til søkeren som beskrevet i registraravtalen.