Tilbakemelding på forslaget om domenenavn med nasjonale tegn

Norid utarbeidet i slutten av 2002 et forslag til retningslinjer for innføring av nasjonale tegn. Forslaget ble utarbeidet i samarbeid med Norids rådgivende organ (Norpol), der det sitter representanter fra blant annet myndighetene, brukere og bransjeorganisasjoner. I tillegg ble relevante instanser når det gjelder de norske skriftspråkene kontaktet direkte for innspill.

Forslaget ble publisert den 19. februar 2003 og Norid ba interesserte organisasjoner og enkeltpersoner om å gi kommentarer til forslaget innen 22 april 2003. Dette dokumentet oppsummerer tilbakemeldingene Norid mottok og hvilke konklusjoner som kan trekkes fra disse.

1. Tilbakemelding på forslaget

Forslaget fokuserte på to hovedproblemstillinger; Hvilke tegn skal tillates i domenenavn, og hvilke regler skal gjelde i overgangen mellom gammelt og nytt regelverk.

Det kom inn syv svar fra privatpersoner og organisasjoner. Tre av svarene kommer fra registrarer, de resterende fire fra privatpersoner. Alle har stått fritt til å uttale seg om hele eller deler av forslaget. Omfanget av svarene varierer veldig, fra noen få linjer til mer grundige gjennomganger. Et av svarene tar ikke opp noen av de to hovedproblemstillingene. Seks av svarene konsentrerer seg om hvordan overgangen fra gammelt til nytt regelverk skal organiseres. Kun ett av svarene tar i tillegg opp hvilke tegn som skal kunne registreres.

1.1 Forslag til tillatte tegn

Dette punktet ble kun besvart av Active ISP ASA, en av Norids registrarer. Disse støtter som et utgangspunkt Norids forslag med å begrense IDN-domenenavn til kun å inneholde de tegn som er foreslått i Norids forslag.

De ønsker imidlertid ved neste runde at det skal skal åpnes for registrering av både andre nasjonale tegn og tegn med godkjent Unicode referanse. Det bør være den enkelte Registrar som avgjør hvilke tegn/tegnsett Registraren støtter. Som en naturlig konsekvens ved innføring av andre tegnsett enn det norske/nynorske/samiske, vil Registrarene måtte støtte andre språk enn norsk.

1.2 Forslag til overgangsordning

Seks av svarene har tatt opp hvordan overgangen fra gammelt til nytt regelverk skal organiseres. Tre av svarene er fra registrarer, og tre fra enkeltpersoner.

Fire av de som har svart ønsker at innehavere av translitererte domenenavn som skal ha fortrinnsrett til å registrere en ny variant av domenenavnet med nasjonale tegn, f.eks at innehaveren av blabarsyltetoy.no skal ha fortrinnsrett til domenet blåbærsyltetøy.no. En femte stiller spørsmål om Norid har vurdert en slik ordning med fortrinnsrett, og gir uttrykk for at den er å foretrekke.

De to registrarene (Hypnotech AS og Data-Form Jostein Lothe) som er positivt innstilt til fortrinnsrett mener blant annet at loddtrekning vil føre til økt antall tvister og oppfordre til domenepirateri.

Active ISP ASA støtter Norids forslag til loddtrekning, men mener at søknader som blir akseptert for loddtrekningen ikke bør måtte tilfredsstille kravet om teknisk konfigurasjon (navnetjenere). Den tekniske konfigurasjon skal kun gjennomføres når loddtrekningen er foretatt. De skriver videre at loddtrekningsperioden ikke bør overstige 2 uker og at søknader om ASCII domenenavn må gå som normalt i den perioden hvor IDN-domenenavn blir behandlet.

2. Antall besvarelser

Forslaget ble publisert på Norids websider, det ble sendt ut pressemelding om utredningen og en egen melding ble sendt alle Norids registrarer via en epostliste. Forslaget ble i tillegg omtalt i Uninytt.

Antall svar på en slik spørring eller høring vil være vanligvis avhenge av hvordan de spurte føler at problemstillingene angår dem. Både spørsmålene om hvilke tegn som skal tillates og hvordan overgangsordningen skal organiseres kan være såvidt kompliserte at flere har unnlatt å svare fordi de ikke føler seg kompetente til å ta stilling til dette.

Av de ca. 450 aktive registrarene som for tiden er hos Norid har kun tre valgt å kommentere forslaget. Dette er et meget lavt tall sett ut fra at innføringen av nasjonale tegn er noe som kommer til å direkte angå alle registrarer og ha en innvirkning på hva registrarene tilbyr sine kunder. Man må kunne anta at nettopp registrarer har et bedre utgangspunkt enn normalen for å ta stilling til spørsmålene om hvilke tegn som skal tillates og hvordan overgangsordningen skal organiseres. I tillegg har registrarene fått en direkte forespørsel om å komme med innspill sendt til seg. At så få registrarer har valgt å svare tolker Norid som at det store flertall av registrarer ikke har innsigelser til forslaget slik det foreligger.

3. Konklusjon

Norid merker seg de argumentene mot loddtrekning som har kommet frem blant noen av svarene, så som flere mulige tvister og faren for domenepirateri. I tiden etter høringen har Norid etablert en klagenemnd for behandling av rettighetskonflikter knyttet til domenenavn. Alle domeneabonnenter bindes til å delta i behandling i klagenemnda, samt å akseptere nemndas beslutninger. Nemnda vil dermed gi muligheten til å raskt løse eventuelle konflikter som følge av innføringen av domenenavn med nasjonale tegn.

Det lave antallet svar gjør det ellers vanskelig å bruke spørringen til å trekke klare konklusjoner om valg av tegn som bør tillates og hvordan overgangsordningen bør organiseres. Norid velger derfor å legge stor vekt på de rådene som har kommet fra Norpol, da Norpol må anses som en vektig representant for Internettsamfunnet i Norge.

Med bakgrunn i dette opprettholder Norid sitt forslag for innføring av nasjonale tegn i domenenavn.