Hjem Om Norid Websøk
Domeneregistrering Klager og konflikter Regelverket for .no
Gjeldende regelverk Hvordan endres regelverket? Norpol Endringshistorikk Forvaltningsmodellen for .no Regelverksmodeller
Slå opp domenenavn Statistikk og analyse Vanlige spørsmål Ordliste Publikasjoner

Forvaltningsmodell for .no-domenet

  1. Bakgrunn
  2. Foreslått forvaltningsmodell for de norske toppnivådomenene
  3. Foreslått rammeverk for .no-domenet
  4. Referanser til andre dokument

1. Bakgrunn

Norid, en enhet i UNINETT, er registreringsenheten for .no-domenet. Oppgaven ble delegert fra organisasjonen IANA, som opprinnelig hadde det internasjonale ansvaret for delegering av toppnivådomener. Funksjonen ble overført fra IANA til ICANN i 1998.

Oppgaven som registreringsenhet for .no-domenet ble først delegert til Pål Spilling ved Televerkets forskningsinstitutt i 1983. Volumet av domeneregistreringer økte i løpet av tiåret i takt med utbredelsen av Internett, også ut over forskningsmiljøene. Det ble da naturlig å flytte registreringsansvaret til en organisasjon. Det viktigste kriteriet for en slik registreringsenhet var nøytralitet i forhold til alle søkere. Valget falt på UNINETT-prosjektet, som både var ikke-kommersielt og hadde den nødvendige kompetansen. I 1987 ble delegeringen overført til UNINETT. I 1993 ble «UNINETT navneautoritet» etablert etter en høring blant de kommersielle aktørene i Internett-bransjen og berørte myndigheter. I 1996 ble denne omgjort til en egen enhet, Norid.

Rammeverket for delegeringen av toppnivådomener er beskrevet i RFC1591. Denne avtalen er det faktiske og rettslige grunnlaget for Norids administrasjon av .no-domenet. Norid er dermed organisert etter privatrettslige regler og driver sin virksomhet med hjemmel i privatrettslige avtaler. Parallelt med RFC1591 finnes det en merknad til forskrift av 2. juni 1997 nr. 560 om bruk av nummer, nummerserier, navn og adresser for telenett og teletjenester som gir Post- og teletilsynet (PT) anledning til å regulere domenenavn på lik linje med nummerplaner. PT har valgt å ikke benytte denne hjemmelen til å overta (og deretter delegere) .no-domenet. I stedet har Norid administrert .no-domenet i forståelese med PT.

Samarbeidet har fungert godt, men på grunn av den økende samfunnsmessige betydningen til domenenavn ønsker nå begge partene å formalisere den ansvarsfordelingen som finnes mellom registreringsenheten og myndighetene vedrørende administrasjonen av .no-domenet. En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra ulike departementer og Patentstyret, med Norid som observatør, utarbeidet i 2002 en evaluering av den eksisterende ansvarsdelingen og et forslag til en formalisert modell. Forslaget ble sendt på høring sommeren 2002 og planlegges implementert i løpet av 2003.

2. Foreslått forvaltningsmodell for de norske toppnivådomenene

I tillegg til .no-domenet administrerer Norid også toppnivådomenene .sj (Svalbard og Jan Mayen) og .bv (Bouvetøya). Den foreslåtte modellen er gyldig for alle tre, men da det ikke er åpnet for registrering under .sj og .bv brukes .no-domenet som eksempel. prinsipiell modell

Modellen opererer med tre separate funksjoner som samvirker med hverandre:

Operativ funksjon
utfører en bestemt oppgave
Rammeverksfunksjon
setter rammeverket for den operative funksjonen
Tilsynsfunksjon
fører tilsyn med begge de andre funksjonene

Dette er en prinsipiell tredeling av roller som også brukes i andre sammenhenger, systemet med parlament, regjering og domstol er kanskje en av de mer kjente tredelingene.

Tredelingen kan foregå på flere nivå, og den foreslåtte modellen legger opp til to nivåer bundet sammen av en enhet som har både en rammeverksfunksjon og en operativ funksjon (se figuren under).

tilpasset modell

Norske myndigheter (Rammeverksfunksjon)

Her settes det overordnede rammeverket for administrasjonen av alle norske toppnivådomener. Typiske ting som dekkes her er hvilke krav som settes til prosessen som brukes for å utarbeide regelverket for et toppnivådomene, hvilke minimumskrav som stilles til en registreringsenhet ved administrasjonen av et toppnivådomene og hva som er konsekvensene dersom registreringsenheten ikke oppfyller disse kravene. Denne funksjonen ligger hovedsaklig hos Samferdselsdepartementet, som dokumenterer rammeverket i form av en forskrift. I tillegg vil alminnelig norsk lov, EU-direktiv og eventuelle internasjonale standarder Norge har forpliktet seg til å følge kunne sette rammer ut over det som gis av departementet.

Rettsvesenet (Tilsynsfunksjon)

Det norske rettsvesenet fører tilsyn med at forskrifter og lover blir laget på en måte som er i tråd med eksisterende lovverk, og vil derfor inneha denne funksjonen også fpr domenenavnsordningen.

Det lokale Internettsamfunnet (Operativ funksjon/Rammeverksfunksjon)

Her utarbeides regelverket for .no-domenet innenfor det rammeverket som samferdselsdepartementet har satt. Det er dermed en operativ funksjon i forhold til den venstre trekanten, samtidig som det er en rammeverksfunksjon for den høyre trekanten (siden det lager regelverket som registreringsenheten registrerer domenenavn etter).

Formelt sett ligger denne oppgaven hos registreringsenheten for .no-domenet, da det er denne organisasjonen som er rettslig ansvarlig for det regelverket som blir utarbeidet. Oppgaven forankres i det norske Internettsamfunnet ved at registreringsenheten fungerer som et sekretariat for Internettsamfunnet og utarbeider forslag til endringer i regelverket, som så legges frem for Internettsamfunnet gjennom de prosessene rammeverket (domeneforskriften) setter. Et rådgivende organ med representanter for næringslivet, myndighetene, internettaktører og andre berørte parter er med på å sikre at regelverket til enhver tid er best mulig tilpasset Internettsamfunnets behov.

Post- og teletilsynet/Klageorganet for .no-domenet (Tilsynsfunksjon)

Denne funksjonen har som oppgave å føre tilsyn med at regelverket for .no-domenet utarbeides etter de prosessene som rammeverket setter og at registreringsenheten opererer innenfor begge rammeverkene som gjelder for den (domeneforskriften og regelverket for .no-domenet). Funksjonen er delt på to separate enheter. Post- og teletilsynet fører tilsyn med utarbeidingen av regelverket for .no-domenet, samt at registreringsenheten opererer innenfor det overordnede rammeverket (venstre trekant). Klageorganet fungerer som et tilsynsorgan i forhold til de enkeltavgjørelsene registreringsenheten tar ved registrering av domenenavn under .no-domenet.

Norid (Operativ funksjon)

Denne funksjonen har som oppgave å adminisrere .no-domenet innenfor de gjeldende rammene. De viktigste oppgavene for den operative funksjonen er søknadsbehandling og drift av .no-sonen. Funksjonen utføres av registreringsenheten for .no-domenet, Norid.

Den delen av modellen som danner den nedre trekanten finnes allerede i dagens forvaltningsmodell for .no-domenet. Forslaget vil dermed ikke innebære noen stor endring i forholdet mellom Norid, PT, klageorganet og Internettsamfunnet i Norge. Det som vil bli endret er at man får et overbygg (den venstre trekanten) der det formelt gjøres klart hvem som har den overordnede rammeverksfunksjonen, og hva rammeverket består i, ved at det innføres en ny forskrift for alle registreringsenheter i Norge.

Gjennom at myndighetene bare setter det overordnede rammeverket beholder man dagens ordning der registreringstjenesten drives innenfor en privatrettslig organisasjon i stedet for å være en del av offentlig forvaltning. Dette betyr at man kan opprettholde fordelene dagens modell har i form av å være effektiv, lite kostnadskrevende og fleksibel. Samtidig kan myndighetene gjennom sin rammeverksfunksjon og tilsynsfunksjon sikre at tjenesten også i fremtiden fortsetter å bli drevet på en måte som tjener det norske Internettsamfunnet.

For å forankre administrasjonen av .no-domenet i Internettsamfunnets behov tilstrebes nærhet til Internettsamfunnt som helhet, både gjennom det private næringsliv og det offentlige. Det har derfor også vært regnet som en fordel at registreringsenheten er privat organisert, men eies av staten og dermed har den nødvendige tilknytning, nøytralitet og stabilitet i eierforhold.

Den foreslåtte modellen i forhold til ICANN

ICANN og forskjellige lands myndigheter ønsker på sin side også å formalisere forholdet mellom ICANN, registreringsenhetene for de landskodebaserte toppnivådomenene og de respektive lands myndigheter. Et rådgivende organ for ICANN med representanter for myndighetene i flere land, Government Advisory Comittee (GAC) har utarbeidet en modell for disse relasjonene. Etter GAC-modellen skal forholdet mellom hver av disse tre aktørene reguleres gjennom skriftlig kommunikasjon eller avtaler.

Forholdet mellom Norid og norske myndigheter vil bli regulert gjennom den kommende forskriften. Forholdet mellom Norid og ICANN er i dag regulert gjennom RFC1591, men denne reguleringen vil sannsynligvis bli erstattet av en kontrakt. Forholdet mellom norske myndigheter og ICANN er i dag ikke regulert av noe avtaleverk.

Andre faktorer som påvirker registreringsenheten

I tillegg til de formelle rammene er det en del andre faktorer som også påvirker driften av registreringsenheten. Organisasjonen IETF utarbeider tekniske standarder og forslag til tekniske løsningsmetoder på en rekke områder som ligger i kjernen for registreringsenhetens virksomhet (DNS, Whois og andre protokoller). Den europeiske organisasjonen CENTR (Council of European National Top-level domain Registries) har utarbeidet retningslinjer for god praksis for registreringsenheter. Norid var blant de aller første registreringsenhetene i Europa som forpliktet seg til å harmonisere sin praksis til disse retningslinjene.

I tillegg er administrasjonen av .no-domenet en teknisk krevende oppgave. Både drift og utvikling av registreringstjenesten, og spesielt vedlikehold av den tekniske infrastrukturen (DNS og registreringsdatabase) må utføres på en teknisk forsvarlig måte. Selv mindre feil i DNS vil kunne få omfattende økonomiske og kvalitetsmessige konsekvenser. Uten DNS fungerer ikke Internett. Registreringsenheten må derfor ha en nær tilknytning til tekniske fagmiljøer og god tilgang på teknisk fagpersonell.

3. Foreslått rammeverk for .no-domenet

I hovedsak er den foreslåtte forskriften en kodifisering av den eksisterende praksisen som registreringsenheten har etablert i forståelse med myndighetene og Internettsamfunnet og gjennom 16 års drift. De viktigste endringene gjelder hvilke typer saker klageorganet skal kunne behandle og detaljnivået i beskrivelsen Post- og teletilsynets tilsynsfunksjon overfor registreringsenheten.

Forskriften foreligger ikke i sin endelige form, da det kom en rekke innspill under høringsprosessen. Det siste utkastet til forskrift finnes i oppsummeringen av høringen fra Post- og teletilsynet til Samferdselsdepartementet.

Hovedpunktene i forskriften er beskrevet under:

Regelverket for .no-domenet

Det er registreringsenheten som formelt skal fastsette regler for tildeling av domenenavn, men før reglene vedtas eller vesentlige endringer gjennomføres skal det innhentes synspunkter fra brukernes representanter og myndighetene (Internettsamfunnet i Norge). Post- og teletilsynet skal informeres om alle endringer.

I tillegg settes det noen minimumskrav til regelverket: det skal sikre kostnadseffektivitet og høy teknisk kvalitet, være ikke-diskriminerende, ivareta åpenhet og forutberegnelighet, ivareta interessene til internettbrukere og nasjonale interesser og ta hensyn til internasjonal utvikling på internettområdet.

Egenerklæring

Dagens krav om at søkeren skal gi en egenerklæring blir opprettholdt og forsterket i forskriften. Søkeren må innestå for at navnet som søkes ikke strider mot regelverket, tredjeparts rettigheter eller norsk rett. Det kreves også at søkeren bekrefter at navnet ikke uberettiget gir inntrykk av å angå offentlig forvaltning eller myndighetsutøvelse, og at søkeren samtykker i at tvister skal kunne behandles av en domeneklagenemnd.

Registrarordningen

Dagens ordning med en registreringsenhet som utfører basistjenestene, samt en rekke registrarer som opptrer som et mellomledd mellom søker og registreringsenhet og konkurrerer om å tliby en best mulig tjeneste fastsettes som et krav i forskriften.

Praktisk drift

Forskriften fastslår at registreringsenheten skal sørge for nødvendige sikkerhetseksemplarer al alle registreringsdata. I tillegg skal registreringsdataene kun brukes i forbindelse med registrering og opprettholdelse av domenenavn.

Klageordninger

Dette er kanskje den største endringen i forhold til dagens ordning. Registreringsenheten pålegges å etablere en domeneklagenemnd som kan behandle klager på registreringsenhetens behandling av søknader (dette finnes allerede i dag i form av NOK) og klager på at et registrert navn strider mot tredjeparts rettigheter, norsk rett, eller gir inntrykk av å angå offentlig forvaltning eller myndighetsutøvelse. Dette er et klageområde som så langt har vært overlatt til behandling i det norske rettsvesenet. Forskriften utelukker ikke rettsvesenet totalt, begge parter i en klage kan fremdeles gå til sak dersom de ikke er tilfreds med nemndas avgjørelse.

Tilsyn og avvikling

Forskriften fastslår at Post- og teletilsynet er ansvarlig for å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes, og kan komme med påbud overfor registreringsenheten dersom denne bryter bestemmelsene. Det er også Post- og teletilsynet som har ansvaret for å overta registrerte data fra registreringsenheten dersom denne avvikles uten at en ny enhet er klar for å overta virksomheten.

4. Referanser til andre dokument
Sist endret 4. juli 2007
UNINETT Norid AS   •   NO-7465 TRONDHEIM   •   Telefon +47 07355   •   Faks +47 73 55 79 99   •   info@norid.no