Utvidet klageordning for .no-domenet

1. Innledning
2. Overordnede prinsipper for en klageordning
3. Rammeverket for klageordningen
4. Rammeverket i praksis
   • Opprettelse av klagenemnda
   • Prosedyre for klagenemnda
   • Grunnlag for nemndas avgjørelser
   • Iverksettelse av nemndas avgjørelser
   • Tilbakevirkende kraft

1. Innledning

Dagens regelverk og registreringsordning stiller ingen krav til søkerne om å dokumentere noen rett til domenenavnet det søkes om. Søker undertegner en erklæring der han innestår for at domenenavnet ikke medfører urettmessige inngrep i tredjemanns registrerte eller uregistrerte rettigheter til navnet og ikke er i strid med norsk lov, men Norid foretar ingen kontroll av dette.

Regelverket ble valgt etter en offentlig høring høsten 2000, som viste at internettsamfunnet i Norge ønsker et regelverk med vekt på fleksibilitet for søkerne og rask og billig søknadsbehandling. Et slikt regelverk medfører også et høyere konfliktpotensial, men flertallet av de som svarte vurderte dette som underordnet. En følge av å velge dette regelverket blir at eventuelle tilfeller der et domenenavn utgjør et inngrep i noens rettigheter må håndteres etter at navnet er registrert.

Etter liberaliseringen i 2001 satte Samferdselsdepartementet ned en arbeidsgruppe der også Norid deltok. Arbeidsgruppen skulle blant annet se på om det burde opprettes en utvidet klageordning som et alternativ til domstolene for de som ønsker å klage på at registreringen av et domenenavn er et inngrep i deres rettigheter. Gruppen konkluderte med at med et regelverk som gjør det enkelt å registrere et domenenavn som medfører inngrep i andres rettigheter, så må det være tilsvarende enkelt å få gjort noe med inngrepet i ettertid. Det var dermed ønskelig med en klageordning som kunne gi et raskere og billigere alternativ til konfliktløsning enn en rettslig behandling kan gi.

Arbeidsgruppens konklusjon ble sendt på offentlig høring sommeren 2002. Høringsresultatet viste at det var bred enighet om arbeidsgruppens konklusjoner, og 1. august 2003 ble det vedtatt en forskrift som fastslår at .no-domenet skal ha en klageordning og som setter enkelte retningslinjer for ordningen. Som en følge av dette vil Norid opprette et nytt klageorgan og utvide klageordningen når forskriften trer i kraft 1. oktober. Dette dokumentet gir bakgrunnen for en del av de prinsipielle vurderingene og valgene som er gjort i forbindelse med dette.

2. Overordnede prinsipper for en klageordning

Basisprinsippene for en klageordning er

• riktige avgjørelser
• rask og rimelig behandling
• tillitvekkende og hensynsfull ordning

Riktige avgjørelser
Det er naturlig nok viktig at en klageordning i størst mulig grad ender opp med riktige avgjørelser. For å oppnå dette må klageorganet ha den nødvendige fagkunnskapen og kompetansen innen området. Samtidig må grunnlaget som klageorganet skal bygge avgjørelsen på, det vil si partenes saksinnlegg og eventuelle andre opplysninger i saken, være best mulig utredet. I den sammenheng er det viktig at begge parter har hatt mulighet til å presentere sitt syn på tvisten for klageorganet og har kunnet høre og kommentere den andre partens syn.

Rask og rimelig behandling
Klageordningen bør være rimelig å benytte for klageren. Av dette følger det at prosessen bør være såpass enkel at partene ikke må være avhengig av juridisk bistand for å delta, siden det gjør det dyrere å delta. I tillegg bør klageordningen hurtig kunne lede fram til en avgjørelse. For å oppnå dette bør prosessen være enkel, med færrest mulig trinn. Dette setter igjen krav til hvilke svarfrister de enkelte deltakerne i prosessen pålegges og legger begrensninger på hvor grundig saksutredelsen kan være før avgjørelsen tas.

Tillitvekkende og hensynsfull ordning
Det er naturlig å ta utgangspunkt i prinsipper som brukes i tilsvarende prosesser, blant annet sivilprosessen i rettsystemet.

De mest relevante prinsippene er:

• Uavhengighet: Det må sikres at klageorganet er uavhengig av partene, ikke deler en enkelt parts interesser og behandler partene objektivt.

• Legalitet: Klageordningen skal ikke frata partene den beskyttelsen de ellers ville ha hatt gjennom det alminnelige lovverket, og alle avgjørelser skal begrunnes og gjøres kjent for partene snarest mulig etter at avgjørelsen er tatt.

• Åpenhet: Partene må ha full tilgang til informasjon om ordningen slik at de vet hva de går til når de bestemmer seg for å klage. Dette innebærer at prosedyrene og annen relevant informasjon om prosessen må være offentlig tilgjengelig. I rettslige prosesser er det i tillegg vanlig at utskrifter fra rettsbøker, dommer og kjennelser er offentlige. På samme måte bør tidligere avgjørelser fra klageorganet være offentlige slik at det er mulig å finne informasjon om hvordan ordningen fungerer i praksis.

• Representasjon: Partene skal ha muligheten til å være representert eller assistert av en tredjepart i prosessen

Avveining mellom de ulike prinsippene
Klageordningen for .no-domenet bør så langt det er mulig oppfylle alle disse prinsippene. Siden noen av prinsippene er motstridende er det likevel behov for å diskutere og avveie hvilke prinsipper som skal ha prioritet. Den tydeligste konflikten ligger mellom prinsippet om riktige avgjørelser og prinsippet om rask og rimelig behandling. Jo mer man skal sikre at klageorganet foretar riktige avgjørelser, jo mer omstendelig vil prosedyren rundt utredningen av klagesaken måtte være, noe som igjen innebærer høyere kostnader og lengre saksbehandlingstid. Bakgrunnen for å opprette en alternativ klageordning som supplement til domstolene er at man ønsker en ordning som er raskere og billigere å bruke, og som dermed har en lavere terskel for de som skal benytte seg av den. Det er dermed rimelig at prinsippet om rask og rimelig behandling gis prioritet over prinsippet om riktige avgjørelser. Dette er i overensstemmelse med anbefalingene fra både WIPO og EU-kommisjonen.

Det er likevel viktig å sikre at klageorganet fatter mest mulig riktige avgjørelser. Den primære sikringen ligger i å sørge for at klageorganet har den nødvendige kompetansen innen området. I tillegg bør det også i en enkel og effektiv prosess være slik at begge parter skal ha mulighet til å presentere sitt syn på tvisten og høre og kommentere den andre partens syn. Dette gir et visst nivå på det grunnlaget klageorganet bygger avgjørelsen sin på. Likevel medfører prioriteringen av rask og rimelig behandling at det kan være aktuelt å avgrense klageordningen til enklere saker og henvise de mer komplekse sakene til domstolene, der kravet om riktige avgjørelser prioriteres over effektiviteten.

Når det gjelder prinsippene som ligger til grunn for en tillitvekkende og hensynsfull ordning så kan disse i stor grad oppfylles uten å komme i konflikt med ønsket om en rask og rimelig behandling.

3. Rammeverket for klageordningen

Rammeverket for klageordningen fastsettes gjennom den nye forskriften. Paragrafene som angår klageordningen er gjengitt i rammen under.

§ 7 Klageordninger
Registerenheten er forpliktet til å etablere en domeneklagenemnd. Dersom det er flere registerenheter skal de etablere en felles klagenemnd.

Klagenemnda skal gis mandat til å behandle klager:

1. fra søker over registerenhetens avgjørelser,
2. fra innehaver over registerenhetens avgjørelser,
3. fra registerenheten over at navn er registrert i strid med egenerklæringen,
4. fra tredjeperson over at navn er registrert i strid med tredjepersons rettigheter,
5. fra offentlige organ over at navn uberettiget gir inntrykk av å angå offentlig forvaltning eller myndighetsutøvelse
6. fra Post- og teletilsynet over at domenenavn er registrert i strid med denne forskriften.

Klagenemnda skal gis anledning til å avvise en klage etter nærmere fastsatte regler. Registerenheten har plikt til umiddelbart å rette seg etter klagenemndas avgjørelser. Registerenheten skal sørge for at domenenavnet ikke kan overdras dersom mekling er begjært og mens saken er til behandling for Domeneklagenemnda.

Registerenheten kan finansiere Domeneklagenemnda gjennom et påslag på registreringsgebyret og egenandel fra klageren. Registerenheten gir prosedyrer for klagenemnda i tråd med prinsippene i denne forskriften. Registerenheten skal innhente synspunkter fra brukernes representanter og myndighetene før vedtakelse og vesentlig endring av prosedyrene og før nemndas medlemmer utpekes. Post- og teletilsynet skal informeres om alle endringer.

Klagenemndas avgjørelser er offentlige, med unntak av opplysninger som gjelder tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drift- og forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.

Klagenemnda skal behandle tvister knyttet til domenenavn registrert etter at denne forskriften har trådt i kraft.

§ 8 Klagefrist
Klager etter § 7 annet ledd bokstav a og b må fremsettes innen en måned fra søker eller innehaver fikk melding om registerenhetens avgjørelse. Andre klager etter § 7 annet ledd må fremsettes senest 3 år etter at domenenavnet ble registrert.

Referanser til andre deler av forskriften er erstattet av den teksten det henvises til. Den fullstendige forskriften finnes på http://www.lovdata.no/for/sf/sd/xd-20030801-0990.html

4. Rammeverket i praksis

4.1 Opprettelse av klagenemnda

Fra forskriften:
"Registerenheten gir prosedyrer for klagenemnda i tråd med prinsippene i forskriften. Registerenheten skal innhente synspunkter fra brukernes representanter og myndighetene før vedtakelse og vesentlig endring av prosedyrene og før nemndas medlemmer utpekes. Post- og teletilsynet skal informeres om alle endringer."

Prosedyrene for klagenemnda er utarbeidet ut fra svarene fra den offentlige høringen knyttet til arbeidsgruppens rapport. Høringen dekket kun de mer generelle prinsippene, og en del detaljer rundt de praktiske prosedyrene har derfor vært diskutert med Norids rådgivende organ, som har representanter fra næringslivet, myndighetene, internettaktører, forbrukerorgan og andre berørte parter.

Hvem skal sitte i klagenemnda?
For å kunne oppfylle prinsippet om at nemnda skal komme til riktige avgjørelser er det avgjørende at nemnda har den nødvendige kompetansen. Nemnda har spesielt behov for personer med juridisk kompetanse, og særlig kompetanse innen kjennetegnsrett. Kjennskap til internetteknologi og de begrensninger teknologien setter, samt kjennskap til registreringsenhetens oppgave er også en fordel.

I tråd med prinsippet om uavhengighet er det viktig at nemndmedlemmene i minst mulig grad kommer fra organisasjoner som har som sin oppgave å fremme en av partenes interesser. Det vil blant annet si at selv om kunnskap om kjennetegnsrett er nødvendig er det samtidig viktig at nemndmedlemmene ikke selv har en interesse i å styrke posisjonen til enkelte typer rettigheter over andre. I tillegg skal nemndmedlemmene og nemnda som sådan være uavhengig av Norids virksomhet, da Norid kan være part i en klage.

Den konkrete sammensetningen av nemnda har skjedd etter diskusjoner med Norids rådgivende organ.

4.2 Prosedyre for klagenemnda

Tre ulike klagetyper
Forskriften angir seks klagesituasjoner som klagenemnda kan behandle. Disse kan i hovedsak deles inn i tre ulike typer klager, nemlig klager på Norids saksbehandling (tidligere behandlet av det opprinnelige klageorganet, NOK), rettighetsklager og spesielle klager. De ulike klagetypene er framstilt i tabellen under.

De tre klagetypene vil stort sett bli behandlet etter samme formelle prosedyrer, selv om det er forskjellige parter som har rollen som klager og motpart. I tillegg vil det variere noe hva slags informasjon nemnda trenger fra partene. Forskriften og regelverket for .no-domenet vil ligge til grunn for nemndas avgjørelser i alle klagetypene, men i rettighetssakene vil norsk lov, spesielt varemerkeloven og markedsføringsloven, være mest relevant som grunnlag for en avgjørelse.

En oversikt over de ulike partene i klagetypene er gitt i figuren nedenfor.

Avgrensing av rettighetsklager
Det må vurderes prinsipielt hvilke typer rettighetskonflikter klagenemnda skal løse. Valget står mellom å dekke alle typer rettighetsklager, inkludert klager der partene har mer eller mindre like rettigheter, og å begrense seg til de åpenbare sakene (der en part har rettigheter, mens den andre parten ikke har det).

WIPO anbefaler i sine retningslinjer for klageorgan (ccTLD Best Practices for the Prevention and Resolution of Intellectual Property Disputes) at man starter med å begrense seg til de åpenbare sakene og så heller utvider ordningen til å dekke et bredere område etter at man har opparbeidet erfaring med modellen. I høringen som ble foretatt i forbindelse med arbeidsgruppens forslag spriker meningene. Noen mener nemnda kun må behandle de åpenbare sakene, mens andre ønsker at nemnda behandler alle typer tvister, inkludert tvister der begge parter har samme varemerke.

Forskriften åpner for at klagenemnda kan avvise saker ut fra reglene som registreringsenheten setter:
"Klagenemnda skal gis anledning til å avvise en klage etter nærmere fastsatte regler."

Siden ordningen er ny i Norge og klageordningen skal prioritere prinsippet om rask og rimelig behandling, mener Norid det er hensiktsmessig å legge inn en sikring mot feilaktige avgjørelser ved å avgrense klageordningen slik at de mer komplekse sakene avvises og eventuelt må avgjøres av domstolene. Norids rådgivende organ støtter denne vurderingen. Nemnda vil derfor foreløpig bli avgrenset til å behandle de sakene som nemnda mener er enkle å ta stilling til. Etter ett år bør ordningen evalueres og eventuelt utvides til å inkludere mer komplekse konflikter.

Klageprosedyre
I utformingen av selve prosedyren er det flere hensyn som må avveies. Ut fra prinsippet om rimelig behandling, bør prosedyren være så enkel at det ikke skal være nødvendig å benytte advokatassistanse eller representasjon. På samme måte må det settes klare tidsfrister som driver prosedyren framover for at prinsippet om rask behandling skal oppfylles. I tillegg skal prosedyren gi begge parter mulighet til å presentere sitt syn på tvisten og høre og kommentere den andre partens syn, slik at grunnlaget klageorganet bygger avgjørelsen på blir best mulig. Ansvaret for å bringe fram grunnlaget ligger på partene, men det åpnes for at nemnda unntaksvis kan be om mer informasjon hvis de mener at partenes saksforberedelse ikke er god nok.

Hvis det pågår en rettssak om domenet eller hvis det settes i gang en rettssak mens klageprosessen pågår, avbrytes klagebehandlingen. Domstolene fungerer jo som klagenemndas ankemyndighet, og dermed har det ingen hensikt at nemnda skal fatte noen avgjørelse når saken allerede ligger hos ankemyndigheten.

Arbeidsgruppen anbefalte i sin rapport at klageordningen skulle tilby megling som et alternativ siden mange av dagens domenenavnkonflikter ender i forlik. Norid har valgt å etterkomme anbefalingen slik at det åpnes for megling hvis begge parter ønsker det. Av hensyn til kravet om raskest mulig saksbehandling faller meglingstrinnet bort hvis en av partene ikke ønsker megling. Meglingen er lagt til klagenemnda. Hvis partene ikke kommer til enighet, skal meglingen ikke binde partene eller legge føringer på klagenemndas avgjørelse.

Prosedyren legger opp til følgende forløp for alle typer av klager:

1. Klager betaler klagegebyr og sender inn en klage, fulgt av kvittering for betalt klagegebyr og relevant grunnlagsmateriale (kopi av varemerkebevis e.l. for rettighetsklager, kopi av søknad og avslag for klager på Norids saksbehandling etc.).
2. Sekretærfunksjonen videreformidler klagen til motparten
3. Motparten kan sende et svar til klagen
4. Sekretærfunksjonen oversender klage og svar til klagenemnda for behandling. Kopi av motpartens svar oversendes samtidig klager.
5. For rettighetsklager foretar klagenemnda uformell megling mellom partene dersom begge partene ønsker dette
6. Klagenemnda kan be om ytterlige redegjørelser dersom grunnlagsmateriellet er uklart. Hvis ikke fatter nemnda en avgjørelse
7. Sekretærfunksjonen oversender avgjørelsen til partene
8. Avgjørelsen gjennomføres

Sekretærfunksjonen er en ren administrativ funksjon, som kun har som sin oppgave å ta imot og formidle informasjon mellom partene og klagenemnda, samt varsle Norid om at en klagesak er under behandling. Post- og teletilsynet har forespurt Norid om å påta seg denne funksjonen. Norids vurdering er at når registreringsenheten uansett må opplyses om hver enkelt klagesak for å kunne fryse eller sperre domenet så vil det være en fordel at sekretærfunksjonen ligger nær registreringsenheten. Siden sekretærfunksjonen er rent administrativ er det neppe habilitetsproblemer knyttet til at Norid utfører den, men hvis den på et senere tidspunkt blir utvidet til for eksempel å lage anbefalinger til klagenemnda, vil det være ønskelig å flytte den. Når det gjelder sekretærfunksjonen og klageordningen for øvrig må det også defineres hvilket språk som skal benyttes. I tråd med WIPOs anbefalinger velges det språket som registrantavtalen er skrevet på, nemlig norsk.

Hva skjer med domenenavnet mens klagesaken pågår?
Fra forskriften:
"Registerenheten skal sørge for at domenenavnet ikke kan overdras dersom mekling er begjært og mens saken er til behandling for Domeneklagenemnda."

Bakgrunnen for dette punktet i forskriften er ønsket om å forhindre at abonnenter (domeneinnehavere) som har registrert domenenavnet i ond tro overfører domenenavnet til en tredjepart som ikke er involvert i konflikten mens klageprosessen pågår, såkalt cyberflight. I tråd med forskriften vil Norid ikke tillate abonnenten å overføre et domenenavn fra det tidspunkt en gyldig klage er mottatt til domeneklagenemnda har kommet med sin avgjørelse. Hvis avgjørelsen innebærer en tvungen sletting eller overføring av domenenavnet til klager, gjelder forbudet mot overføring til nemndas avgjørelse er implementert, eller det foreligger en rettskraftig dom i saken.

Hvis abonnenten sletter domenenavnet mens klagebehandlingen pågår, vil Norid sperre domenenavnet til klagesaken er avgjort. Sperringen innebærer at andre ikke kan registrere navnet så lenge sperringen opprettholdes. Hvis klagenemnda treffer en avgjørelse om at domenenavnet skal overføres til klager, vil Norid implementere avgjørelsen. Hvis ikke oppheves sperringen av domenenavnet uten nærmere varsel. På samme måte vil Norid sperre domenenavnet hvis klagen gjelder Norids avslag på søknad om registrering, forutsatt at navnet ikke er registrert av andre. Sperringen skal sikre at navnet ikke blir registrert av andre mens klagebehandlingen pågår. Hvis klagenemnda treffer en avgjørelse om at avslaget skal oppheves, vil Norid registrere domenenavnet i søkers navn. I motsatt fall oppheves sperringen av domenenavnet uten nærmere varsel.

Finansiering av klagenemnda
Fra forskriften:
"Registerenheten kan finansiere Domeneklagenemnda gjennom et påslag på registreringsgebyret og egenandel fra klageren."

Det er et prioritert prinsipp at klageordningen skal være rimelig å bruke. Av det følger det at klageprosedyren bør være enkel og lite kostnadskrevende, og at finansieringen av klagenemnda er strengt kostnadsbasert. Etter råd fra Norids rådgivende organ legges det i første omgang opp til en finansiering der hoveddelen av kostnaden dekkes gjennom den egenandelen klageren betaler. Resten dekkes av registreringsenheten, foreløpig uten påslag i registreringsgebyret. Egenandelen er lik for alle de tre klagetypene.

Forslaget fra arbeidsgruppen var å knytte egenandelen til rettsgebyret og at klager skulle få igjen pengene hvis hun eller han fikk medhold. Etter diskusjon med Norids rådgivende organ kom Norid fram til at det er en god løsning å knytte egenandelen til rettsgebyret, men at det ikke er heldig å tilbakebetale egenandelen. Klagebehandlingen har en kostnad, og det er ikke nødvendigvis riktig at registreringssystemet - og indirekte alle de som søker om domenenavn under .no - skal betale hele denne kostnaden. Unntaket er hvis noen klager på Norids avgjørelse og får medhold. Da er det rimelig at Norid skal tilbakebetale egenandelen til klager.

Flere klager fra samme part
Den engelske domeneklageordningen åpner for at én klager kan inngi flere rettighetsklager mot samme motpart. Egenandelen er da satt slik at den skal dekke opp til fem klager mot samme motpart. Fordelen med en slik ordning er at den gir mulighet for klager til å få behandlet flere like saker uten å måtte betale mer enn én egenandel. Ulempen er at egenandelen blir relativt høy for de som kun har én klage. På samme måten settes tidsfristene for nemnda og motparten på en måte som tar hensyn til at de av og til må forholde seg til flere klager, noe som igjen vil innebære at det kan ta lengre tid enn nødvendig å få svar på en enkeltklage.

Erfaring fra WIPOs klageordning viser at det vil være en rekke saker der navnene det klages på er såpass ulike at klagenemnda må foreta en separat vurdering av om hvert enkelt navn bryter med klagers rettigheter, selv om navnene er varianter av hverandre. Hvis alle disse navnene skal behandles som en enkeltsak, kan saken bli så kompleks at klagenemnda må avvise den.

Norid har etter en nøye vurdering valgt å følge Sverige og Danmark og ikke åpne for å akseptere flere klager i en "pakke" i første omgang. Dette fordi vi anser det som viktig å holde priser og behandlingstid nede for enkeltklagene, og samtidig holde prosessen så enkel som mulig når den nye ordningen etableres. Hvis en evaluering av klageordningen avdekker at det er et stort behov for å kunne klage inn mange navn på én gang, vil innføringen av "pakkeklager" kunne vurderes på nytt.

4.3 Grunnlag for nemndas avgjørelser

Når det gjelder rettighetsklager, kan klager i teorien komme fra et hvilket som helst land. Abonnenten vil derimot være norsk og må dermed rette seg etter de rettsregler og lover som gjelder her. Siden nemnda også opererer i Norge, og .no er det norske toppnivådomenet, vil det være norske rettsregler som gjelder, og nemnda bør avgjøre klagesakene på samme grunnlag som norske domstoler. Norsk rett har egne lovvalgsbestemmelser, dvs. bestemmelser om hvilket lands rett som skal gjelde, dersom det oppstår spørsmål om hvorvidt fremmed rett skal tas i betraktning.

Når det gjelder hvilke lover som er relevante, kan dette variere fra sak til sak. I de fleste tilfellene vil antakelig varemerkeloven og markedsføringsloven være de mest relevante, men også andre lover kan være aktuelle. Det vil være opp til nemnda i hvert enkelt tilfelle å avgjøre hvilke lover den finner relevante for saken.

Domenenavn er i sin funksjon internasjonale, og det kan oppstå situasjoner der en klager hevder å ha rettigheter som bare er registrert eller brukt utenfor Norge. Siden klagen fremmes i Norge bør nemnda vurdere om disse rettighetene kan kreves beskyttet i Norge. Norid har likevel ikke sett det som ønskelig å bruke regelverket og klageprosedyren til å eksplisitt avgrense rettighetene klager kan vise til, verken til typer rettigheter (utover "rettigheter til navn") eller hvor rettighetene eller rettighetshaver kommer fra. En internasjonal klager vil kunne gå til de norske domstolene med kravet sitt selv om han har en rettighet registrert utenfor landet, så det vil være uheldig å avskjære ham fra å benytte seg av klagenemnda.

En annen sak er at mekanismene som er lagt inn for å sikre at nemnda fatter riktige avgjørelser er spesielt relevante i slike problemstillinger, slik at klager kan avvises som for komplekse hvis det er vanskelig å avgjøre hvorvidt rettigheten har krav på beskyttelse i Norge eller ikke.

Typer vedtak klagenemnda kan fatte
Siden klagenemnda er ment som et raskt og billig alternativ til domstolene, er det ønskelig å utvise en viss varsomhet med hensyn til hvilke vedtak nemnda kan fatte. Klagenemndas myndighet begrenses derfor til å avgjøre at et domenenavn skal slettes eller flyttes fra motparten til klager. Unntaket er en klage på Norids avgjørelse, der nemnda kan treffe ny avgjørelse. Typiske eksempler på dette vil være klage på et avslag om registrering og klage på tvungen sletting av domenenavnet, for eksempel ved manglende betaling.

Siden klageordningen er en del av registreringssystemet for .no domenet, kan nemnda ikke treffe en avgjørelse i strid med regelverket som gjelder for .no-domenet. Nemnda avgrenses også fra å treffe avgjørelser om erstatning eller dekning av omkostninger for partene, da dette er komplekse spørsmål som bør overlates til domstolene. Klagenemnda tillates heller ikke å fatte en avgjørelse som medfører rettighetstap for andre parter enn de to som er involvert i klagen.

4.4 Iverksettelse av nemndas avgjørelser

Arbeidsgruppen anbefalte i sitt forslag at klageordningen skulle munne ut i rådgivende avgjørelser, med unntak av klager på Norids saksbehandling, som skulle være bindende. Høringen som ble gjennomført i forbindelse med arbeidsgruppens forslag viste at internettsamfunnet ønsket en klageordning som var bindende også for rettighetsklagene. Dette er i tråd med WIPOs anbefalinger om at klageprosessen skal være obligatorisk for de som registrerer et domenenavn og skal kunne ende i en bindende avgjørelse, selv om abonnent ikke er villig til å delta. Konklusjonen etter høringen ble dermed at alle klagenemndas avgjørelser skal være bindende.

For å oppnå dette må søkeren eksplisitt samtykke i å delta i en eventuell klagebehandling før domenenavnet blir registrert. Dette er en alminnelig ordning i en rekke av landene som har en utvidet klageordning for domenenavn. Samtykket skjer ved at den obligatoriske klageordningen er en del av regelverket som søkeren må akseptere, og innhentes dessuten gjennom egenerklæringen som undertegnes ved registrering av et domenenavn under .no. Siden abonnenten på denne måten bindes til å delta i klageprosessen, er det viktig å skjerme mot sjikanøse og ubegrunnede klager. At klager må betale en egenandel vil antakelig bidra til å redusere dette problemet. I tillegg kan klageorganet vurdere om de mener en klage er innlevert i ond hensikt. Hvis dette skjer flere ganger med samme klager, vil klageren kunne utestenges fra klageordningen for en periode.

Fra forskriften:
"Registerenheten har plikt til umiddelbart å rette seg etter klagenemndas avgjørelser."

I tråd med legalitetsprinsippet skal det at avgjørelsen er bindende ikke hindre en av partene i å gå videre til en domstol, både under klagebehandlingen og etter avgjørelsen er tatt. For å gi begge parter muligheten til å gjøre seg kjent med avgjørelsen før den iverksettes, har Norid i samråd med Samferdselsdepartementet valgt å legge inn en periode på 7 virkedager før avgjørelsen implementeres. Dette gir den tapende parten en mulighet til å gå til retten og få stoppet avgjørelsen med en midlertidig forføyning, eller starte en alminnelig rettssak for å avgjøre rettighetsspørsmålet på nytt. Begge partene kan selvfølgelig også starte en rettssak om rettighetsspørsmålet etter de 7 virkedagene; hensikten med perioden er bare å gi partene muligheten til å områ seg før avgjørelsen settes ut i livet.

Fra forskriften:
"Klagenemndas avgjørelser er offentlige, med unntak av opplysninger som gjelder tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drift- og forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår."

Dette er i tråd med prinsippet om åpenhet. Offentliggjøringen gjør det mulig for utenforstående å få informasjon om hva som ligger til grunn for nemndas avgjørelser og hvordan ordningen fungerer i praksis. Samtidig gir det mulighet for kontroll av at nemnda opererer på en objektiv og nøytral måte innenfor de rammene som regelverket for .no-domenet og forskriften setter. Det er bare selve avgjørelsen som offentliggjøres, ikke de ulike partsinnleggene med vedlegg, som i større grad kan inneholde sensitiv informasjon. Det åpnes likevel for at partene kan søke nemnda om å utelate enkelte opplysninger fra den offentlige avgjørelsen hvis det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde informasjonen.

4.5 Tilbakevirkende kraft

Søkere under .no-domenet bindes til å følge det regelverket som gjelder under .no. Dette kunne formelt sett åpnet for å inkludere tidligere registreringer i klageordningen. Norids praksis har likevel vært at selv om små endringer i regelverket blir gjennomført med tilbakevirkende kraft, så gjelder dette ikke endringer som medfører et større inngrep i abonnentens rettigheter. Dette blir spesielt aktuelt på grunn av den lange klagefristen som innføres for rettighetssakene. Abonnenter som har brukt domenenavnet i nesten tre år kan ha opparbeidet seg rettigheter til det etter registreringen, og da vil det være problematisk å trekke dem inn i en klageordning som ikke eksisterte da de registrerte navnet. Tilbakevirkende kraft er også uvanlig i lovsammenheng, nettopp fordi man søker å være varsom i forhold til å endre de rammene noen allerede har akseptert i ettertid.

Fra forskriften:
"Klagenemnda skal behandle tvister knyttet til domenenavn registrert etter at denne forskriften har trådt i kraft."

I henhold til forskriften åpnes det kun for at klagenemnda skal behandle klager på domenenavn som er registrert etter at forskriften har trådt i kraft. Dette samsvarer med den praksis Norid har praktisert ved tidligere endringer av regelverket, og Norid vil ikke åpne for å binde de som har registrert domenenavn før 1. oktober 2003 til den nye klageordningen.