| Domeneregistrering
Klager og konflikter
Regelverket for .no
Gjeldende regelverk
Hvordan endres regelverket?
Norpol
Endringshistorikk
Forvaltningsmodellen for .no
Regelverksmodeller
Slå opp domenenavn
Statistikk og analyse
Vanlige spørsmål
Ordliste
Publikasjoner
|
Høring om ny navnepolitikk for .no- Rapport fra Ernst & Young ForordNorid la ut et forslag til ny navnepolitikk for .no til åpen høring i perioden 20. oktober til 1. desember 1999. Etter anbefaling ble denne høringen fulgt opp med en rettet høring i perioden 17. desember til 7. januar 2000. Forslaget i høringen innebærer en kraftig liberalisering i forhold til dagens navnepolitikk. Ernst & Young har gått gjennom høringssvarene og systematisert resultatene i dette dokumentet. Arbeidet er gjennomført i etterkant av høringene og avsluttet 16. januar 2000. Ernst & Young har gjennomført arbeidet uavhengig av Norid og UNINETT. SammendragNorid la ut et forslag til ny navnepolitikk for .no til åpen høring i perioden 20. oktober til 1 desember 1999. Denne høringen ble fulgt opp med en rettet høring i perioden 17. desember til 7. januar 2000. Forslaget i høringen innebærer en kraftig liberalisering i forhold til dagens navnepolitikk. Det ble levert inn 47 svar på høringen fra 45 personer eller organisasjoner. Ernst & Young AS har gått gjennom høringsuttalelsene og gir i denne rapporten en vurdering av resultatet av høringen. Svarene er gruppert i følgende kategorier:
Ny navnepolitikk for .no er i hovedsak blitt godt mottatt blant majoriteten av de som har svart i denne høringsrunden. De fleste som har svart på høringsrunden er positive til at antall domenenavn økes. Mange mener også at det ikke bør være et tak på antall domenenavn. Flere foreslår at man går stegvis mot en politikk uten tak og understreker at en kvoteordning må være fleksibel. De fleste som er negative ønsker at dagens politikk beholdes. Norid kan innføre en kvote på et fast antall domenenavn for senere å vurdere om antallet skal økes eller settes fritt. Det er uenighet om størrelsen på kvoten. 15 er trolig et godt utgangspunkt. Det bør vurderes om kvoten skal være absolutt eller om det skal være mekanismer for å tildele utvidede kvoter. Reduksjonene i krav til assosiativ binding opptar svært mange av de som har uttalt seg. Det er få som er negative til at kravene om dokumentasjon og kobling til domenenavn reduseres. Det er først og fremst mulighetene til å knytte varemerkenavn til domenenavn som ønskes velkommen. Få mener at privatpersoner bør kunne registrere domenenavn. Mange peker på at konfliktpotensialet er stort og at man må skaffe mekanismer som kan redusere antall konflikter og løse de konflikter som oppstår. Det foreslås blant annet å kreve sterkere binding mellom merkevarenavn og domenenavn samt å forplikte søker til å delta i voldgiftslignende ordninger. Oppsummert er de fleste respondenter enige i at man fjerner kravet til binding mellom organisasjonsnavn og domenenavn, men samtidig er mange bekymret for konfliktpotensialet som oppstår. Enkelte jurister påpeker at Norids generelle ansvarsfraskrivelse ved å henvise alle konflikter til rettsapparatet kan være problematisk. Det foreslås at Norid vurderer å tilby tvisteløsningsordninger eller legger inn registreringsvilkår om at søkere forplikter seg til å delta i en voldgiftslignende ordning i tilfelle konflikter. Slike tiltak vil både søke å forhindre at konflikter oppstår og redusere faren for at konfliktene havner i retten når de først har oppstått. Norid har i dag et egenerklæringsskjema som et proaktivt tiltak for å hindre konflikter og rettslige tvister. Ernst & Young har ikke juridisk kompetanse og tar ikke stilling til hvordan Norid bør håndtere disse forslagene. Det poengteres av sentrale aktører at Norid er en administrativ part som derfor ikke bør ha avgjørende påvirkning i klagesaker. UNINETT oppfattes til å ha en for sterk binding til Norid, og bør derfor overlate oppnevnelsen av klageorganet til eksterne parter, for eksempel Post- og teletilsynet. Det synes som om reglene for forvaltning av det geografiske navnetre og kategoridomener knyttet til selskapsform er kontroversielle. Noen mener at det bør være anledning til å registrere kommunenavn og fylkesnavn direkte under .no, spesielt for å tilrettelegge for offentlig informasjon. Dersom man velger å åpne for dette bør det være forbeholdt nettopp denne bruken. Enkelte mener at forslaget til regelverk for forvaltning av kategoridomener for selskapsformene as, asa og ans synes unødvendig komplisert. I en verden der stadig flere bedrifter blir såkalte "e-businesses" og driver ustrakt elektronisk handel og elektronisk informasjonsvirksomhet, er det viktig at evt. kategoridomener følger en internasjonal (de facto) standard. Man bør vurdere hvorvidt kategoridomener for selskapsformer i det hele tatt er nødvendig. De som er i mot at ny politikk innføres (1/5 av høringsuttalelsene) mener at kvalitetsdomenet . no trues. Det understrekes at implementeringen av ny politikk medfører start av en prosess som ikke kan reverseres. Enkelte hevder derfor at man ikke bør gå for fort fram. Noen mener at man bør beholde dagens politikk eller gjøre mindre endringer i denne, men disse representerer mindretallet. Svært mange har hatt anledning til å svare på høringen. Totalt antall høringssvar kan oppleves som noe lavt. 47 høringssvar er ikke lite sammenlignet med lignende høringer. 2. høringsrunde ga svar fra flere tunge aktører og gjør høringen betydelig tyngre totalt sett. Høringssvarene er representativt fordelt mellom de ulike grupper (internettselskaper, brukere, privatpersoner og juridiske fagmiljøer), med en overvekt på internett selskaper og et noe lavt antall høringssvar fra juridiske fagkyndige, eller fra miljøer som samler større antall juridisk fagkyndige. Flere av svarene peker på det mulige konfliktpotensialet ny politikk representerer. Det er derfor vesentlig at nødvendige juridiske konsekvensvurderinger er gjennomført før ny politikk innføres. Ernst & Youngs konklusjon er at man kan gjennomføre hovedlinjene i foreslått navnepolitikk for .no. Vi forutsetter at en juridisk konsekvensutredning er foretatt før endelig implementering. Innholdsfortegnelse
1. InnledningNorid la ut et forslag til ny navnepolitikk for .no til åpen høring i perioden 20. oktober til 1. desember 1999. Forslaget innebærer en kraftig liberalisering i forhold til dagens navnepolitikk. De mest sentrale endringene som blir foreslått er flere domenenavn per søker, samt at søker ikke lengre skal måtte dokumentere en binding til det aktuelle navnet. Norid har illustrert i endringene i politikk som vist på figuren under.
Norid ser det som svært viktig at flest mulig har hatt en mulighet til å kommentere forslaget før en eventuell iverksetting. Det ble levert inn 39 svar på høringen fra 37 personer eller organisasjoner. Etter anbefaling ble den åpne høringen fulgt opp med en rettet høring. Denne resulterte i 8 nye svar. Totalt foreligger 47 høringsuttalelser fra 45 personer eller organisasjoner. Ernst & Young AS har gått gjennom høringsuttalelsene og gir i denne rapporten en vurdering av resultatet av høringen. Ingen medarbeidere i Norid har deltatt i gjennomgangen som har resultert i dette dokumentet. 1.1 ProblemstillingErnst & Young har fått en todelt oppgave av UNINETT:
1.2 HøringsprosessHøringen er gjennomført både som en åpen høring og som en rettet høring mot relevante miljøer. Den åpne høringen ble gjennomført i perioden 20. oktober til 1. desember og den rettede høringen i perioden 17. desember 1999 til 7. januar 2000. Høringene har hatt en kvalitativ tilnærming. Det er ikke utarbeidet konkrete spørsmål og respondentene har fritt kunnet uttale seg på grunnlag av forslaget til ny politikk slik det foreligger. Forslaget til ny politikk har vært lagt ut på UNINETTs hjemmesider sammen med informasjon om bakgrunnen for ny politikk og prosessen rundt implementeringen av ny politikk. Høringsvarene fra både den åpne høringen og den rettede høringen har vært tilgjengelig på de samme hjemmesidene slik at respondentene har vært i stand til å se på hverandres svar. I forbindelse med den åpne høringen har dette kanskje ført til at respondentene har påvirket hverandre i noen grad. Presentasjonen av ny politikk og høringen på UNINETTs hjemmesider er godt lagt opp pedagogisk. Det er også bra at man har valgt en kvalitativ tilnærming. En kvantitativ tilnærming ville ha krevd langt større antall svar om man skulle få noe ut av høringen. Tilnærmingen fører også til at man får inn begrunnelser for synspunkter og forslag til forbedringer. Det er også ulemper ved å stille respondentene fritt. Omfanget på svarene varierer kraftig. En privatperson kan svare mer omfattende enn tyngre aktører som skriver noen få linjer. Det er vanskelig å få svar på alle temaer som vedrører den nye politikken. Noen skriver mye om enkelte tema, få tar for seg hele politikken. En annen ulempe med en kvalitativ tilnærming er at svarene blir vanskelig å systematisere. 1.3 Elementer som ikke blir behandletHøringsuttalelsene svarer stort sett på høringen. Denne rapporten sammenfatter de synspunkt respondentene har på forslaget til ny politikk slik det ligger på UNINETTs hjemmesider. I utarbeidelsen av denne rapporten er derfor følgende elementer ikke tatt med:
Ernst & Young har ikke bidratt med juridisk kompetanse i forbindelse med denne gjennomgangen, men påpeker de juridiske problemstillinger som tas opp. Juridiske problemstillinger vurderes nærmere av UNINETTs advokatforbindelse, Partner Cecilie Amdahl fra Advokatfirma Schjødt. Disse vurderingene må ses i sammenheng med denne rapporten. 1.4 Utvalg og gruppering av respondenteneSom nevnt svarte 45 personer eller organisasjoner på høringen. 2 har svart 2 ganger slik at det totale antall svar er 47. Respondentene ble bedt om å angi om de svarte på vegne av en organisasjon eller som privatperson. Dette er det mange som har oversett, men etter en kort oppklaring er sannsynligvis alle kategorisert riktig. I utgangspunktet er svarene gruppert i følgende kategorier:
Gruppen av internettselskaper er stor. Her har mange store og små aktører svart. Gruppen av brukere, eller det vi oppfatter som rettighetsinnehavere, var etter den åpne høringen forholdsvis lite representert. Den rettede høringen har lignet ut denne fordelingsskjevheten, slik at brukergruppen er godt representert. Gruppen av privatpersoner er en svært sammensatt gruppe. Enkelte medarbeidere i bedrifter velger å uttale seg på vegne av seg selv. I realiteten kan flere av disse være representanter for gruppen av brukere eller internettselskaper. Se kapittel 4 for vurdering av utvalget. 2. Argumenter som er hyppig nevntDette kapitlet summerer opp de argumenter som omtales ofte i høringsuttalelsene. Det er vanskelig å behandle kvalitative svar tallmessig, men det er forsøk angitt i hvor stor grad det er mange eller få som stiller seg bak argumentene. Generell tilslutning til en mer liberal politikk Omtrent to tredeler av respondentene uttrykker at ny politikk er god eller et skritt i riktig retning. Mange av respondentene er opptatt av detaljer uten at de eksplisitt gir sin tilslutning til den nye politikken. Alle de større internettselskapene har en generelt positiv holdning til endringene i politikken. Gammel politikk bør beholdes eller at det gjøres mindre justeringer på denne 7 respondenter sier at dagens politikk må beholdes eller at det gjøres mindre justeringer på denne. Dette er hovedsakelig mindre internettselskaper og personer som uttaler seg som privatpersoner. Forbrukerombudet ønsker også en mer restriktiv politikk. Fritt antall domener I 12 av svarene sies det at det ikke bør være et tak på antall domener, eller at antall domener bør være fritt på lengre sikt. Kvotens størrelse Som nevnt over mener mange at en kvote kan omgås som i dag og at det ikke bør være et øvre tak på antall domenenavn som kan registreres av en organisasjon. Omtrent en fjerdedel av svarene omtaler kvotens størrelse spesifikt. 6 respondenter mener kvoten må settes lavere da antall brukere under .no er lite . Flere har nevnt 5 som et godt utgangspunkt. Flere påpeker også at kvotens størrelse må være fleksibel. Flere av de som ønsker en enda mer liberal politikk mener at 15 er et godt utgangspunkt. Assosiativ binding De fleste som er positive til den nye politikken er opptatt av at det nå blir mulig å knytte varemerkenavn til domenenavn. Nesten halvparten av respondentene omtaler konkret denne muligheten som positiv. Alle de store internettselskapene er positive til denne endringen. Flere peker på at krav om tilknytning til registrert varemerke kan være like godt som tilknytning til en organisasjon registrert i Brønnøysundregistrene. Klageorganets tilknytning til Norid Klageorganet bør ikke ha sterk tilknytning til UNINETT eller Norid. Dette tas opp i 8 av høringsuttalelsene (bl.a. 2 av de store internettselskapene). Det foreslås at Post- og teletilsynet oppnevner et mer uavhengig organ. Subdomener knyttet til selskapsform 6 av respondentene er negativ til bruk av subdomener knyttet til selskapsform. Det hevdes at dette er for komplisert og skaper forvirring. Det foreslås å bruke ett eller to kommersielle sub-domener (de facto standard) som com.no eller net.no i stedet. Geografisk navnetre 3 av respondentene er negative til å reservere kommune- og fylkesnavn til det geografiske navnetre. 2 av disse er brukere i offentlig sektor. Det hevdes at offentlig informasjon bør ligge rett under disse navnene. Generiske navn - korte navn Noen få er inne på problemet med at attraktive generiske navn og to- og trebokstav navn vil bli registrert fort. Ett av advokatfirmaene foreslår en auksjonsordning som en løsning på problemet. Tvister og konflikter To av de større internettselskapene mener det er positivt at tvister skal behandles i rettsapparatet og Norid kan bruke mindre skjønn. Det påpekes også at ansvaret som legges på søker må forankres i god juss. De tre advokatfirmaene påpeker at en evt. kobling til varemerkeregistrering bør sidestilles med kobling til registrert organisasjon. Patentstyret understreker at Norid må ta det store konfliktpotensialet alvorlig og foreslår tiltak som kan redusere omfanget av denne problematikken. Arbeids- og Administrasjonsdepartementet mener at konflikter rundt domenenavn i utgangspunktet ikke er annerledes enn konflikter om andre navn, merker el.l. og skal kunne håndteres av rettsapparatet på en tilfredsstillende måte. Ikke- reversibel prosess Flere av de som er negative til ny politikk peker på at man setter i gang en prosess som er umulig å reversere. Flere, bl. a. Den Norske Dataforening, påpeker også at man heller må gå stegvis fram. Oversikt over reserverte navn Noen få av respondentene påpeker at listen over reserverte navn må være komplett (vedlegg F i forslaget). Utfasing av domenenavn Ett av advokatfirmaene påpeker at det Norid må være forsiktig med å fase ut subdomener. En annen respondent mener at fusjoner som fører til at en organisasjon får mer enn 15 domenenavn ikke må føre til utfasing. Ikke-aktive domenenavn Noen få av respondentene understreker viktigheten av at domenenavn under .no er aktive og i bruk. Privatpersoners adgang til å registrere domenenavn Kun to av respondentene hevder at privatpersoner bør likestilles med organisasjoner. Arbeids og Administrasjonsdepartementet mener at forbrukerrettighetsorganisasjoner bør uttale seg om hvorvidt privatpersoner bør ha adgang til å registrere domenenavn under . no. Hverken Forbrukerrådet eller Forbrukerombudet berører denne problemstillingen i sine svar. 3. Nærmere vurdering av spesielle temaI dette kapitlet er enkelte tema vurdert nærmere. Norid er opptatt av å få respons på de to fundamentale endringene i politikk: antall domenenavn og reduksjonene i krav til dokumentasjon/assosiativ binding. Tilsvarende er juridiske aspekter av stor interesse samt uttaleser vedrørende klageorganet og bruk av geografiske navnetre/kategoridomener vurdert nærmere i dette kapitlet. Sitatene som finnes i dette kapitlet er eksempler og ingen uttømmende samling av sitater vedrørende disse tema i høringssvarene. 3.1 Antall domenenavnNy politikk innebærer at hver organisasjon kan registrere inntil 15 domenenavn. Dagens politikk tillater registrering av kun ett domenenavn pr organisasjon. Internettselskapene har ulike oppfatninger om forslaget til kvoteregulering av antall domenenavn. De fleste store aktører mener at søkere må kunne tilbys et fritt antall domenenavn over tid. Det pekes på at en kvoteregulert ordning må være fleksibel og kunne utvides. En kvote på 15 kan være første steg i en utvikling mot å fjerne taket på antall domenenavn. Flere av de mindre internettselskapene mener at en mindre kvote er tilstrekkelig under norske forhold eller at dagens politikk bør beholdes. "At dagens antall domener er satt til 15 er slik vi betrakter det et forspill til ubegrenset antall domener, eller en utvidelse. De praktiske føringen rundt dette forstår vi i forhold til å skalere NORID til å håndtere pågangen, men ønsker ikke et øvre tak på antallet." Internettforum "Når det gjelder antallet mener vi at det er greit med 15 domenenavn som en vanlig kvote, men vi tror at det er firmaer i Norge som vil ha bruk for flere domenenavn enn dette da f.eks registrering av produkt navn lett kan overstige kvoten på 15. Derfor vil vi foreslå at man har mulighet til å få en utvidet kvote der man betaler for hvor stor kvoten skal være." Active ISP "Tele2 Norge AS ser antallet, 15 som tildeles som et foreløpig antall. Tele2 Norge AS mener det ikke vil være naturlig å begrense dette av politiske årsaker, men dersom NORID ikke har et teknisk apparat til å takle overgangen til ny domenenavnspolitikk på plass for et større antall, vil Tele2 Norge AS akseptere dette. Dersom det fra markedet kommer opp klare krav om et større antall enn 15, må dette økes. Om dette vil medføre piratvirksomhet, er dette ikke noe argument for å holde antallet på 15. Tele2 Norge AS mener derfor at antallet må bli gjenstand for vurderinger, gjerne 4 ganger per år." Tele 2 Norge AS "Det er nok kun et svært begrenset antall
bedrifter som har et reelt behov for så mange domener. Hvorfor da
ikke Privatpersoner og brukere er stort sett positive, enkelte er negative til at det kan registreres flere domenenavn. Enkelte av de private innleggene er negative til at man i hele tatt fjerner seg fra dagens politikk og er dermed også negative til en økning i antall domenenavn pr søker. "Vi er kjent med at flere offentlige virksomheter har etablert offentlige passive selskaper for å kunne knytte et domenenavn til disse. Dette er en lite hensiktsmessig måte å utnytte offentlige ressurser på - med bakgrunn i dette støtter vi derfor forslaget om å øke antall domenenavn. Vi mener at en begrensing på 15 navn er et godt utgangspunkt for å ivareta brukernes behov samtidig som man ikke sliper kontrollen med tanke på eventuell piratvirksomhet" Arbeids og Administrasjonsdepartementet " Det øvre antall domener pr. søker som er satt, anser departementet kun å være en midlertidig praktisk øvre grense i en overgangsfase. Dette vil ikke være en relevant avgrensingskriterium, da det kan være gode grunner som tilsier at en organisasjon har behov for mer enn 15 domenenavn" Nærings og handelsdepartementet. " 15 domenenavn ser vi på som et forspill til ubegrenset antall domener, eller en utvidelse " IKT- Norge " Min erfaring er at ikke nevneverdig mange
kunder som har behov for flere enn 5 domener, men det bør "En ting jeg spesielt reagerer på er antallet
domenenavn en organisasjon kan få. 15 domenenavn er langt, langt
mer enn gjennomsnittet har behov for, og jeg tror at dette vil føre
til omfattende piratering av domenenavn, der organisasjoner som har
brukt opp sin kvote 'kjøper' kvoter av andre organisasjoner. Dette
vil selvfølgelig også føre til Advokatfirmaene og Patentstyret er positive til at søker skal kunne registrere flere domenenavn. Det pekes imidlertid på at en kvote på 15 vil kunne omgås på samme måte som i dag. Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange mener at en auksjonsordning kan være en god løsning for å hindre at generiske navn blir reservert av spekulanter. Tilsvarende kan høyere registreringsavgifter hindre piratvirksomhet. Beskyttelsen av varemerker kan være et godt alternativ til kvoteordning for å hindre piratvirksomhet. Knyttes registrering til varemerke er antall registrerbare domenenavn skalerbart etter organisasjonens behov. "Patentstyret mener at man bør kunne søke et ubegrenset antall domenenavn. Mange foretak vil ønske å registrere domener for en rekke kjennetegn. Vi tror at et tak på for eksempel 15 registreringer per foretak, bare vil medføre omgåelser. Til illustrasjon finnes det ingen begrensninger når det gjelder antall varemerkeregistreringer et foretak kan ha." Styret for det industrielle rettsvern "Jeg er imidlertid uenig i forslaget til en kvoteregulert politikk, med en øvre kvote på antall domenenavn. Dette forslaget kan medføre flere konflikter og kan slå uheldige ut for mange. Utfra et varemerkerettslig ståsted synes forslaget fra professor Olav Torvund om dokumentasjon for registrert varemerke å være et bedre grunnlag for å unngå konflikter." Bryn & Aarflot AS Hovedkonklusjonen er at de fleste som har svart på høringsrunden er positive til at antall domenenavn økes. Det er også vesentlig at de tunge aktørene som har deltatt i høringen er positive til dette. Mange mener også at det ikke bør være et tak på antall domenenavn. Flere foreslår at man går stegvis mot en politikk uten tak og understreker at en kvoteordning må være fleksibel. De fleste som er negative ønsker at dagens politikk beholdes. Et mindre antall mener det norske markedet er så lite at en kvote på mindre enn 15 kan være tilstrekkelig. NORID bør merke seg flere alternative forslag til hvordan piratvirksomhet kan begrenses. Norid kan innføre en kvote på et fast antall domenenavn for senere å vurdere om antallet skal økes eller settes fritt. Det er noe uenighet om størrelsen på kvoten. 15 er trolig et godt utgangspunkt. Det bør vurderes om kvoten skal være absolutt eller om det skal være mekanismer for å tildele utvidede kvoter. 3.2 Assosiativ bindingKravene til dokumentasjon fra søker er redusert i ny politikk. Det kreves at søker er en organisasjon og har et organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene. Det er ellers ingen krav til binding mellom domenenavn og organisasjonsnavn, varemerkenavn osv. Sitatene som finnes i dette kapitlet er eksempler og ingen uttømmende samling av sitater vedrørende dette tema i høringssvarene. Internettselskapene stiller seg stort sett positive til at det nå blir mulig å knytte domenenavn til annet enn firmanavn. Det gjelder først og fremst mulighetene man får til å knytte varemerker til domenenavn. De fleste er enige i at søker bør være en organisasjon. Enkelte peker på at dokumentasjonskravet kan forsinke søknadsprosessen og at det er behov for automatisering. Internettselskapene ser konfliktpotensialet som ligger i ny ordning , særlig i forbindelse med registrerte varemerker. Noen er i mot hele liberaliseringen, men de store aktørene er i hovedsak enige i at kravene til binding mellom søker og domenenavn reduseres. "Hva kan man søke om. De begrensninger som nevnes i dette punktet virker tilfredsstillende. Det er klart at det ikke settes noen grenser for at navnet kan være varemerke, produktnavn, prosjektnavn eller lignende dersom dette ikke tidligere er registrert eller i konflikter med andre norske lover og regler som beskytter navnet..... Søkerens plikter. Det kommer klart frem at det er søkeren selv som står ansvarlig for det som søkes om. Dette er bra, men Tele2 Norge AS mener det må forankres i god juss at det er søker som har ansvaret for eventuelle konflikter som oppstår. Konfliktløsning bør sikres gjennom avtaleverk, og betingelser for å godkjenne en søknad" Tele 2 Norge AS "Vi er enige at alle som søker må være registrert i Norge. Hva kan man søke om? Vi tolker dette dithen at man i utgangspunktet kan søke om alle navn, merkenavn og produktnavn dersom dette ikke kommer i konflikt med eksisterende lover og regler som beskytter navn." Internettforum "Først og fremst er vi fornøyd med at man tar
bort regelen om at det skal være samsvar mellom organisasjonsnavn
og domenenavn. At man tar bort regelen om generelle domenenavn er
vi også veldig fornøyd med. Dette vil gi en stor "Vi meinar difor at det må være ei sterk kobling mellom domenenamn og innehavar, men kanskje litt svakare enn dagens. Rett nok opnar dagens reglar for avvik, som etter vår erfaring vert handtert tilfredstillande. Vi er usikre på om ei endring er nødvendig her, men forstår at behandling av slike avvik er ressurskrevande." Vest Internett AS "I dag får vi ikke registreringen igjennom fordi den ikke er i samsvar med reglene, hvis vi i fremtiden ikke får den gjennom fordi domenene er opptatt med tvilsom bakgrunn, så er vi like langt." MaxMedia as Brukere og privatpersoner har stort sett en positiv holdning til liberaliseringen av assosiasjonskravet. Enkelte, f.eks Forbrukerombudet, har generelt sterke innvendinger mot å fjerne seg fra dagens politikk. Det er få som mener at privatpersoner også bør ha anledning til å registrere domenenavn. Mange er positive til at det nå blir lettere å knytte varemerker til domenenavn. "Jeg vet at mange av dem har ønsket seg domenenavn knyttet til et produkt/varemerke fremfor domenenavn knyttet til firmanavnet. Jeg håper derfor at Norid vil åpne for større mulighet til å registrere domener for varemerker eller produkter, spesielt i de tilfeller der firmaet er mer kjent for sitt varemerke enn ved sitt firmanavn." Tone Endregaard "I løpet av de siste årene har jeg blant annet
driftet Internettløsninger for lokalt næringsliv, og opplevd
diverse problemstillinger omkring bruk av firmanavn/merkenavn ved
domeneregistreringer. Jeg støtter derfor en "En "flat" angrepsvinkel til DNS, fører uvegerlig til større press om at man skal åpne for at man skal kunne registrere ord.no, for alle valg av ord. Men er dette en farbar vei? Resultatet for .com og venner er at alle 2 og 3-bokstavers-forkortelser er allerede registrert, de fleste engelske ord er registrert, og i dag sliter man ofte med å finne frem til nett-stedet for et firma basert på navnet til firmaet. I Norge har tilstanden til nå vært mye bedre, selv om en del firma har følt at de ikke har fått til ting som de ville." Harald Norgård-Hansen "En økning i antall tildelte domener pr. organisasjon vil kunne løse noen av de problemene vi hittil har sett når det gjelder å kunne bruke domenenavn basert på varemerker, firma og organisasjonsnavn, samt spesielle kampanjer eller satsinger som ikke medfører etablering av nye selskaper" Nærings og handelsdepartementet " I forbindelse med privatpersoners mulighet til å søke om domenenavn under de domenenavn Norid forvalter bør vel forbrukerrettighetsorganer uttale seg" Arbeids og administrasjonsdepartementet " En omlegning av den norske navnpolitikken til mulighet for å registrere 15 navn utelukkende etter prinsippet om først i tid- først i rett, vil etter mitt syn være uheldig. Selv om det gis rett til å registrere også annet enn organisasjonsnavn, for eksempel varemerke eller kjennetegn, bør det stilles krav til dokumentasjon for retten til å disponere dette varemerke eller kjennetegnet" Forbrukerombudet Advokatfirmaene og Patentstyret er stort sett positive til oppmykningen i kravene til kobling mellom søker og domenenavn, men peker på en rekke problemer i forbindelse med denne liberaliseringen. Norid bør se nærmere på enkelte av problemstillingene som reises i disse høringsvarene før ny politikk innføres. Konfliktpotensialet er stort i forbindelse med varemerker og kobling til domenenavn. Dokumentert kobling til registrert varemerke ved registrering foreslås som en mekanisme for å unngå konflikter. Det pekes på at tvisteløsningsordninger bør vurderes. Det reises spørsmål om ansvarsfraskrivelsen til Norid i forbindelse med konflikter er forsvarlig. Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange påpeker problemet med at generiske navn vil tildeles etter "først til mølla" prinsippet. Patentstyret mener at det ikke er godt nok å henvise partene i en konflikt til rettssystemet og mener at man må forplikte søker til å delta i voldgiftslignende tvisteordninger. "Jeg har forståelse for at Norid ønsker å få
dokumentert at søkere av domenenavn har en tilknytning til det
navnet som søkes registrert. Etter mitt syn burde imidlertid et
registrert varemerke i Norge kunne likestilles med et registrert
norsk firma. I begge tilfeller er det i forbindelse med
registreringen av henholdsvis merke eller firmaet, "Oppmykningen i navnepolitikken medfører et stort konfliktpotensial, og Norid må etter vår oppfatning ta dette alvorlig. Vi antar at man i en rekke konflikter oppnår minnelige løsninger basert på hva som finnes rimelig partene imellom, for eksempel ved at det inntas klargjørende tillegg etter systemet i varemerkeloven § 10. Hvor forhandlinger ikke fører frem, eller overfor såkalte "pirater" vil man imidlertid etter det foreslåtte systemet være henvist til retten for å avslutte en konflikt. Dette fremstår som lite ønskelig og også uten klar sammenheng med de nye reglene som ICANN har vedtatt (se http://www.icann.org) og også Verdensorganisasjonen for immaterialretts (WIPO) rapport om domenenavn (se http://wipo2.wipo.int). Vi vil på det sterkeste anbefale at man inntar et registreringsvilkår om at innehaveren forplikter seg til å delta i en voldgiftslignende ordning i tilfelle konflikt, og hva som skjer hvis man ikke deltar i en slik sak..... Det bør eksemplifiseres etter hvilke rettsregler et domenenavn kan medføre inngrep, så som etter varemerkelov, firmalov og markedsføringslov. Videre bør søknadsskjemaet ha en rubrikk som søkeren kan krysse av i, som viser at han forsikrer at han har sjekket tilgjengelige registre for kjennetegn som kan være i konflikt med hans domenenavn...... Endelig vil vi gjøre oppmerksom på WIPOs anbefaling om beskyttelse av velkjente merker, som retter seg mot alle land som er medlem av Parisunionen og/eller WIPO, slik som Norge..... Kort fortalt betyr dette at hvis et domenenavn eller en viktig del av det, utgjør en reproduksjon, etterligning, oversettelse eller transliterering av det velkjente merket og registreringen eller bruken av domenenavnet er skjedd i ond tro, så foreligger det en konflikt og innehaveren av det velkjente merket kan begjære domenenavnet slettet eller overført til seg." Styret for det industrielle rettsvern "Forslaget (til dette advokatfirmaet, red. anm.) ville innebære at man enten kunne basere sin rett til domenenavn på firmavern /firmaattest og/eller varemerkeregistrering. Dette ville være en mer konflikthindrende og rettferdigere navnepolitikk. Noen bedrifter har nedlagt betydelige midler i beskyttelse av ulike varemerker. Det ville da være uheldig at en organisasjon som ikke har varemerkebeskyttelse, skulle kunne få eks. 10 domenenavn mens en som har 15-20 varemerkeregistreringer skulle bli avspist med kun 10 domenenavn. Mitt forslag er derfor at kvoteregulering må baseres på dokumenterbare rettigheter dvs. firmavern eller varemerkevern." Advokatfirmaet Bryn & Aarflot Reduksjonene i krav til assosiativ binding opptar svært mange av de som har uttalt seg. Det er få som er negative til at kravene om dokumentasjon og kobling til domenenavn reduseres. Det er først og fremst mulighetene til å knytte varemerkenavn til domenenavn som ønskes velkommen. Det er også få som mener at privatpersoner bør kunne registrere domenenavn. Mange peker på at konfliktpotensialet er stort og at man må skaffe mekanismer som kan redusere antall konflikter og løse de konflikter som oppstår. Det foreslås blant annet å kreve sterkere binding mellom merkevarenavn og domenenavn samt å forplikte søker til å delta i voldgiftslignende ordninger. Oppsummert er de fleste respondenter enige i at man fjerner kravet til binding mellom organisasjonsnavn og domenenavn, men samtidig er mange bekymret for konfliktpotensialet som oppstår. Norid bør vurdere om ny politikk skal inkludere mekanismer for å unngå rettslige tvister, se også kap. 3.3 . 3.3 Juridiske aspekterDet er vesentlig å understreke at Ernst & Young ikke har juridisk kompetanse. Ernst & Young refererer kun de juridiske problemstillinger som reises i høringsuttalelsene. Ny navnepolitikk for .no innebærer at det skal utvises mindre skjønn fra Norids side i saksbehandling, og at det utelukkende er søkers ansvar å forsikre seg om at registreringen ikke medfører urettmessige inngrep i andres rettigheter, så vel registrerte som uregistrerte. Dessuten er det foreslått at det utelukkende er søkers ansvar å påse at registrering eller bruk av navnet ikke innebærer overtredelse av den til enhver tid gjeldende rett. Flere av høringsuttalelsene kommenterer at dette er en positiv endring av dagens regelverk: "Vi støtter at søkeren står ansvarlig for de domener/navn det søkes om uten at det er Norid som skal være ansvarlig for skjønnsmessige vurderinger. Det er viktig at søkeren gjøres oppmerksom på dette." Internettforum og IKT- Norge "Det kommer klart frem at det er søkeren selv som står ansvarlig for det som søkes om. Dette er bra, men Tele2 Norge AS mener det må forankres i god juss at det er søker som har ansvaret for eventuelle konflikter som oppstår. Konfliktløsning bør sikres gjennom avtaleverk, og betingelser for å godkjenne en søknad." Tele 2 Norge AS "Den nye navnepolitikken vil kunne føre til langt høyere grad av automatisering av rutinene for registrering av domenenavn. Det betyr lavere kostnader og raskere responstid, noe som tjener brukerne av internett." Primærdata AS Forslaget har også en del potensielle negative sider, spesielt knyttet til registrering av såkalte sterke/kvalifiserte varemerker, men også i forbindelse med registrering av firma(navn) i.h.t. foreslåtte subdomener (AS, ASA, m.v.). Enkelte av advokatene/juristene er spesielt våkne for konfliktpotensialet i dette. "Ettersom en oppmykning av tilknytningskravet, samt økning av antall tillatte domenenavn, vil medføre økte konflikter omkring rettigheter til domenenavn, bør man parallelt vurdere å etablere et frivillig tvisteløsningsinstitutt. Samt et særskilt vern for det som må anses som sterke/kvalifiserte varemerker … Dette er også forhold som anbefales av Wipo." Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange "Ettersom Norid foreslår å lempe på tilknytningen mellom domenenavn og firma(navn) vil det lett kunne oppstå konflikter mellom registreringer med benevnelsen som for eksempel ASA og AS. Tidligere kunne man i stor grad legge til grunn at dette ble avklart ifm registreringen i foretaksregisteret, med henvisning til firmaloven. I tillegg vil det oppstå problemer ifm selskapsomdannelser. Videre kan et as-selskap som omdanner seg til et asa bli tvunget til å bli sittende med AS.NO. Både ut fra ASA.NO kan være opptatt (av f eks et ans-selskap som i sin tid registrerte ASA.NO fordi andre hadde registrert både ANS.NO og AS.NO) eller at man har brukt store penger til å markedsføre domenet og derfor ønsker en lengre utfasningsperiode enn det Norid tillater." Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange anbefaler at Norid, med unntak for det som bør gjelde for generiske navn og de sterke varemerker, bør praktisere en "hands off"-politikk der de både unnlater å ta stilling til berettigelsen av domenenavn ifm registreringen og ifm eventuelle etterfølgende tvister. I forslaget til ny navnepolitikk for .no heter det videre: "Dersom registrering eller bruk av navnet som domenenavn utløser ansvar overfor tredjemann, er dette i sin helhet søkers, eventuelt senere innehavers, ansvar. Norid har intet ansvar for bruk som er ulovlig i henhold til rettskraftig avgjørelse, forlik eller avtale som Norid ikke er kjent med." Dette kan sies å være en generell ansvarsfraskrivelse fra Norid som oppfattes som problematisk. Patentstyret reiser bl.a. spørsmål om en generell ansvarsfraskrivelse som Norid oppstiller med hensyn til registreringer er holdbar - det kan ikke utelukkes at Norid blir inkludert i et inngrepssøksmål, med mindre Norid har et apparat til rådighet for å løse konflikter. Dersom det oppstår konflikter, inneholder forslaget til ny navnepolitikk for .no ingen andre løsninger enn at partene løser forholdet gjennom en rettslig tvist, noe som i utgangspunktet er lite ønskelig. "Vi antar at man i en rekke konflikter oppnår minnelige løsninger basert på hva som finnes rimelig partene imellom, for eksempel ved at det inntas klargjørende tillegg etter systemet i varemerkeloven § 10. Hvor forhandlinger ikke fører frem, eller overfor såkalte "pirater" vil man imidlertid etter det foreslåtte systemet være henvist til retten for å avslutte en konflikt. Dette fremstår som lite ønskelig og også uten klar sammenheng med de nye reglene som ICANN har vedtatt (se http://www.icann.org) og også Verdensorganisasjonen for immaterialretts (WIPO) rapport om domenenavn (se http://wipo2.wipo.int)." Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) "Vi mener... at Norids rolle bør være rent administrativ og at tvister, juridiske konflikter bør løses av de institusjoner og organ som samfunnet forøvrig har gjennom bla. markedsføringsloven, varemerke registrering og copyright bestemmelser." Internettforum " Konflikter rundt domenenavn er i utgangspunktet ikke annerledes enn konflikter om andre navn, merker, eller lignende og skal kunne håndteres av rettsapparatet på en tilfredstillende måte. Rapporter fra Danmark tilsier ikke at en totalliberalisert politikk skaper navneverdige problemer for dansk rettsvesen" Arbeids og administrasjonsdepartementet For å hindre rettslige tvister eller redusere omfanget av slike dersom konflikter oppstår, kan man innføre både proaktive og reaktive tiltak. Norid har i dag en egenerklæring som et proaktivt tiltak. Andre mer tidkrevende proaktive tiltak kan for eksempel være at såkalte sterke varemerker særstilles ved at man gjør en overfladisk kontroll ifm. registreringen. Dette kan for eksempel gjøres ved å kreve dokumentasjon for retten til å bruke varemerket som domenenavn. "Det bør eksemplifiseres etter hvilke rettsregler et domenenavn kan medføre inngrep, så som etter varemerkelov, firmalov og markedsføringslov. Videre bør søknadsskjemaet ha en rubrikk som søkeren kan krysse av i, som viser at han forsikrer at han har sjekket tilgjengelige registre for kjennetegn som kan være i konflikt med hans domenenavn - det bør også gjøres oppmerksom på at varemerker og sekundære forretningskjennetegn kan ha vern uten registrering (ved henholdsvis innarbeidelse og ibruktagning). Konsekvensen av at en søker ikke har krysset av i denne boksen, vil være at søknaden må avslås." Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) "Etter vårt syn burde... et registrert varemerke i Norge kunne likestilles med et registrert norsk firma. I begge tilfeller er det i forbindelse med registreringen av henholdsvis merke eller firmaet, foretatt en viss offentlig kontroll med det aktuelle navnevalget som innebærer at Norids egenkontroll ikke trenger gjøres særlig omfattende. I denne forbindelse påpekes at det ved registrering av et norsk varemerke blir foretatt en mye mer grundig kontroll av registrerbarheten av selve navnet enn hva tilfellet er med et firma i Foretaksregisteret. En søker som kan dokumentere en tilknytning til et navn i form av en norsk varemerkeregistrering må derfor sies å ha dokumentert en høy grad av tilhørighet til dette navnet. Jeg nevner også at Norids praksis med å godta Firmaattest fra Brønnøysundregistrene som grunnlag for tilhørighet til et kjennetegn, ikke gir noen garanti for at navnet som benyttes som firma ikke allerede er registrert som varemerke for en annen. Til tross for at Foretaksregisteret i firmaloven § 2-6 nr. 4 ikke skal registrere et firma som er registrert som varemerke for en annen, er det en kjensgjerning at Foretaksregisterets kontroll i forhold til registrerte varemerker ikke fungerer godt. Dette bl.a. fordi Foretaksregisteret ikke har noen online tilknytning til varemerkeregisteret som kan effektivisere denne type kontroll." Simonsen Musæus Advokatfirma DA En annen hovedgruppe tiltak for å redusere rettslige tvister vil være av reaktiv karakter. Et eksempel på dette er tvisteløsningsmekanismen. Det kan for eksempel legges inn som et registreringsvilkår at innehaveren forplikter seg til å delta i en voldgiftslignende ordning i tilfelle konflikt, med opplysninger om hva som skjer hvis man ikke deltar i en slik sak - nemlig at klagerens begjæring legges til grunn med mindre innehaver en inngir stevning innen en frist på ti virkedager. "For å unngå denne type konflikter bør man vurdere hvorvidt man skal, som anbefalt av WIPO, etablere en tvisteløsningsmekanisme kombinert med et særlig vern for "sterke varemerker" (noe som i dag allerede eksisterer etter norsk rett og som domstolene vil legge til grunn dersom tvistene havner der)." Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange Spørsmålet er om Norid bør tilby en slik tvisteløsningsordning, på tross av at det medfører noe administrasjon. Den Norske Dataforening mener også at forslaget om en frivillig tvisteløsningsordning bør utredes. De som ønsker dette begrunner dette med at et organ som potensielt foretar urettmessige registreringer (Norid), også bør ha ukompliserte ordninger for å bøte på skaden. Flere av de juridiske fagmiljøene peker på at Norids generelle ansvarsfraskrivelse kan være problematisk og bør ses nærmere på. Juristene er først og fremst bekymret for det store konfliktpotensialet som ligger i at det ikke kreves dokumentasjon av kobling mellom domenenavn og firma- eller varemerkenavn. Ernst & Young forutsetter at Norid har gjort de nødvendige juridiske vurderinger av de juridiske problemstillinger som reises i høringsuttalelsene . Dette gjelder særlig forslagene om frivillige tvisteløsningsordning, og tiltak som kan hindre at tvister oppstår. 3.4 Klage på avslagIfølge ny navnepolitikk skal klageorganet, NOK (Norids klageavdeling), oppnevnes av styret til UNINETT FAS AS. Klageorganet skal være en nøytral enhet, sammensatt av medlemmer som er uavhengige av UNINETT AS og datterselskapet UNINETT FAS AS. 8 av høringsuttalelsene kommenterer at klageorganet heller bør oppnevnes av en ekstern part, for eksempel Post- og teletilsynet. "Internettforum mener at Post og Teletilsynet må utnevne klageorgan utenfor UNINETT, som har en for sterk binding til Norid." Internettforum "Sammensetningen av klageorganet må bestemmes
av en annen enn UNINETT. Tele2 Norge AS ser Norid som en
administrativ part og ingen part som bør ha avgjørende påvirkning i
klagesaker. Tele2 mener at Post- og teletilsynet "Ifølge forslaget skal klageorganet, NOK, oppnevnes av styret til UNINETT FAS. Jeg ville føle meg enda mer overbevist om klageorganets uavhengighet hvis det ble oppnevnt av noen som ikke har tilknytning til UNINETT eller Norid i det hele tatt." Steinar Haug "Det bør vurderes hvorvidt det bør skapes større uavhengighet mellom Norid og klageorganet. Gjerne ved at det i sin helhet oppnevnes av for eksempel Post- og teletilsynet." Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange " Når det gjelder oppnevning av medlemmer i klageorganet for Norid, er departementet skeptisk til at UNINETT FAS skal oppnevne disse. På samme måte som administrasjonen av .no skjer i forståelsen med Post- og teletilsynet, mener departementet at oppnevningen til klageorganet også bør involvere Post- og teletilsynet, og evt. foretas av Post- og teletilsyne. Dette vil samtidig bidra til at klageorganet får den nødvendige distanse til det operative miljøet for domenenavntildelingen og blir forankret i den myndighet som er ansvarlig for nummerplaner og planer for navn og adresser for telenett og teletjenester" Nærings og handelsdepartementet " Arbeids og administrasjonsdepartementet er uenig i at NOK skal oppnevnes av UNINETTs styre. Klageorganet bør være helt uavhengig av Norid og dette kan kun ivaretas dersom dette oppnevnes av Post- og teletilsynet, ev. et annet (offentlig) organ. Medlemmer av NOK bør , etter vå mening, ikke ha noen som helst tilknytting til Norids virksomhet for å kunne være habile mhp håndtering av klager" Arbeids og administrasjonsdepartementet I de uttalelsene poengteres det at Norid er en administrativ part som derfor ikke bør ha avgjørende påvirkning i klagesaker. UNINETT oppfattes til å ha en for sterk binding til Norid, og bør derfor overlate oppnevnelsen av klageorganet til eksterne parter, for eksempel Post- og teletilsynet. 3.5 Ulike tilleggsregler for de enkelte domenerDet er egne regler for forvaltning av det geografiske navnetreet og kategoridomener knyttet til bl.a. selskapsform. Flere respondenter har kommentert disse reglene. I det geografiske navnetreet gjøres registrering av navn avhengig av hvor søkeren mener seg å høre hjemme. Generelt bør plasseringen i navnetreet gjenspeile geografisk tilhørighet. Norid administrerer kategoridomener for alle fylkene i Norge, samt for alle tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. 3 av respondentene er negative til å reservere kommune- og fylkesnavn til det geografiske navnetre. 2 av disse er brukere i offentlig sektor. Det hevdes at offentlig informasjon bør ligge rett under disse navnene. "Det geografiske navnetre synes nå formelt utvidet ref. de mange nye navn lagt inn på listen i vedlegg C. Tidligere ble det bl.a sagt at de geografiske navn oppført på listen over forbudte og reserverte navn var der med tanke på fremtidige utvidelser av det geografiske navnetre. Men fremdeles er det en rekke geografiske navn på forbudtlisten, bl.a alle kommunenavn. Hvorfor ikke gi åpning for at for eksempel en kommune eller næringsforeningen(e) i en kommune får registrere kommunenavnet direkte under .no?" Extend AS "Flere kommuner og næringsforeninger (les: Oppdal) registrere nå domener under .com, .net og .org knyttet til kommunenavnet på grunn av det mange oppfatter som "stivbente" regler fra Norid. I tillegg kan man oppleve at andre "kupper" domenenavn knyttet til kommune/stedsnavn og .com/net/org-domener. Jeg mener derfor at det bør gis åpning for at en kommune eller næringsforeningen(e) i en kommune får registrere kommune/stedsnavnet direkte under .no!" Oppdal Kommune "Når Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark sammen søker om å få ta i bruk domenenavnet telemark.no er det nettopp for formålet offentlig informasjon. Telemark er et godt merkenavn og er derfor tatt i bruk av kommersielle interesser under katalogene com, org og net. Det er avgjørende for vår offentlige informasjon å få et navn som er naturlig å søke på for store brukergrupper. Da vi i likhet med flere andre fylker har offentlig informasjon mer eller mindre klar for offentliggjøring på nettet er det viktig å få en avgjørelse på hvem domenenavnet telemark.no er reservert for hvis det ikke er fylkeskommunen og/eller fylkesmannen." Kommunenes Sentralforbund, Telemark Det videre gjelder egne regler for forvaltning av kategoridomener. Kategoridomener brukes for å samle organisasjoner som har et eller annet fellesskap. Det er foreslått opprettelse av i alt 4 kategoridomener: ANS, AS, ASA, ORG, i tillegg til de kategoridomenene som allerede eksisterer i dag, FHS, VGS, GS, FYLKESBIBL, FOLKEBIBL, MUSEUM og IDRETT. Det er i tillegg innført en bestemmelse om at NORID vurderer fortløpende hvorvidt enkelte kategoridomener skal nedlegges eller opprettes. 6 av respondentene er negative til bruk av kategoridomener knyttet til selskapsform. Det hevdes at dette er for komplisert og skaper forvirring. Dersom man skal opprettholde denne løsningen foreslås det at man i det minste bruker kommersielle sub-domener som er akseptert som internasjonale (de facto) standarder, eksempelvis .com.no eller .co.no. "For en vellykket gjennomføring av en slik liberalisering av domener, måtte en kategorisering gjennomføres i likhet med foreslåtte .as.no, .asa.no og .ans.no, men da heller i følge internasjonal prototype som andre har nevnt (.com.no, .edu.no). Mange vil nok oppfatte dette for lite norsk å være, men en av hensiktene mange har ved å profilere seg på internet er å nå tilskuere over hele verden, og det er ikke mange briter eller franskmenn som vet hva .as.no betyr. Dermed faller hensikten delvis vekk med at du skaper et domene som ikke er logisk for en utlending i forhold til din organisasjon." ADCom AS "Eit generelt "kommersielt" domene er betre
enn .as/asa/ans.no. t.d. .co(m).no. Som andre har påpeikt her: det
er problematisk å ha eigne subdomene for (nokre) spesielle
selskapstypar. Eit "kommersielt" domene vil vera eit "sekkedomene"
for domener relatert til varemerke, firmanamn, merkenamn, produkt.
Der ein etter mi meining "Active ISP synes dette er et tilbakeskritt, og at det ikke hører hjemme i en politikk av 1999. Vi mener at dette ikke har noen effekt i Norge når man tenker på hvor få mennesker som bor i Norge. Norid har hatt lignende prosjekter før med det geografiske navnetre osv. Dette har vel egentlig fungert så dårlig at Norid selv har gått bort ifra det igjen." Active ISP AS "Etablering av nye domenevarianter (as/ans o.s.v.) vil gi URLen en enda mer ubetydelig stilling. For å finne fram til en ønsket organisasjon må man prøve .no og så nedover-alternativer. Dette blir for trassigt. Har man prøvd det noen ganger går man heller direkte til en index neste gang." Max Media "Ettersom Norid foreslår å lempe på tilknytningen mellom domenenavn og firma(navn) vil det lett kunne oppstå konflikter mellom registreringer som RGI.ASA.NO og RGI.AS.NO. Forvekslingsfaren er her åpenbar.... I tillegg vil det oppstå problemer ifm selskapsomdannelser." Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange Avslutningsvis oppfatter noen få det som problematisk at Norid har rett til å vurdere fortløpende hvorvidt enkelte kategoridomener skal nedlegges eller opprettes. Dette skyldes dels den potensielle verdien som ligger i et innarbeidet domene, og dels det faktum at andre kategoridomener kan være opptatte. "Det er... "kompetansen" til å nedlegge et kategoridomene jeg finner foruroligende. Det kan ligge stor verdi i et domene når det er blitt innarbeidet. Dette kan raskt bli "sunk costs". I tillegg kan det hende at det ikke finnes noen (ledig) alternativ kategori for de som skulle være så uheldige å få sin kategori nedlagt." Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange Det synes som om reglene for forvaltning av det geografiske navnetre og kategoridomener knyttet til selskapsform er kontroversielle. Flere mener at det bør være anledning til å registrere kommunenavn og fylkesnavn direkte under .no, spesielt for å tilrettelegge for offentlig informasjon. Dersom man velger å åpne for dette bør det være forbeholdt nettopp denne bruken, og kanskje kan man i tillegg etablere pekere til andre sider som er av relevans for kommunen, fylket, osv. Forslaget til regelverk for forvaltning av kategoridomener for selskapsformene as, asa og ans synes unødvendig komplisert. Man bør vurdere hvorvidt kategoridomener for selskapsformer i det hele tatt er nødvendig. 4. Vurdering av høringens nedslagsfeltErnst & Youngs utgangspunkt for denne høringsgjennomgangen er at navnepolitikken berører mange instanser og at en ny navnepolitikk vil medføre radikale endringer for disse instansene. Høringsrunden burde derfor gi en høy oppslutning. For å foreta en vurdering av høringen er det ikke tilstrekkelig kun å se på antall innkomne svar. Antallet som har respondert er avhengig av hvordan høringen er blitt gjort kjent, ulike faktorer omkring høringsformen og innholdet i høringsforslaget. 4.1 Markedsføring av høringenNorid har basert seg på Post- og teletilsynet sine rutiner for gjennomføring av høringer. Under skisseres fremgangsmåten Norid benyttet i forbindelse med høringen til ny navnepolitikk for .no
Ny navnepolitikk har i tillegg vært debattert i media. Organisasjoner som eks. IKT-Norge har lagt ut informasjon om høringen på sin hjemmeside.
4.2 HøringsformDet har foreløpig vært gjennomført få elektroniske høringer i Norge. De få erfaringer en har på området viser imidlertid at publikum er noe tilbakeholden med å gi høringsuttalelser. Tilbakemelding fra departementer (Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet) som har gjennomført elektroniske høringer indikerer at antallet som responderer er relativt lavt. I en høring om rammebetingelser for elektronisk handel, utført av Nærings- og handelsdepartementet i årsskiftet 1998-1999 var det kun 15- 20 som svarte på høringen. I en høring om program for innføring av elektronisk handel i offentlige innkjøp, utført av Arbeids- og administrasjonsdepartementet kom det inn 36 svar. Den lave høringsoppslutningen kan skyldes skepsis til denne formen for høring og en viss treghet i å endre rutiner fra tradisjonelle høringsformer. Det at svarene legges ut på internett kan også føre til at enkelte vegrer seg for å svare. Det ble påpekt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet at antall svar henger sammen med hvor nært respondenten føler seg knyttet til den organisasjon som legger ut høringen. Åpne høringer har alle som adressat og dette innebærer at ingen i utgangspunktet er mer knyttet til høringsinstansen enn andre. Den høye svarprosenten hos internettfirmaene og enkelte privatpersoner kan ha noe å gjøre med dette, da de som svarer antakelig har fått en direkte henvendelse gjennom utsendelse via Norids mailingslister. Disse kan føle seg mer direkte forpliktet til å svare enn de som ved en tilfeldighet kommer over høringen. Disse siste må i større grad finne spørsmålet interessent eller ha erfaringer knyttet til navnepolitikken. 4.3 Forslagets karakterDet er åpenlyst at svarprosenten henger sammen med hvordan respondentene identifiserer seg med navnepolitikken. Forslagets karakter kan være så vidt komplisert at flere har unnlatt og svare fordi de ikke føler seg kompetente til å ta stilling til dette eller at man ikke har oppfattet konsekvensen av den foreslåtte politikken Man kan heller ikke utelukke muligheten for at svarprosenten er noe lav fordi den foreslåtte politikken er slik flertallet ønsker. Flere kan av denne grunn ha valgt å avstå fra å svare da de mener at forslaget uansett ville gå igjennom. 4.4 Fordelingen av høringsresultater20 internettselskaper har deltatt i høringsrunden. Her er både store og små selskaper representert. Det at mange av de større aktørene har uttalt seg er en vesentlig styrke ved høringsrunden. Selskapene har uttalt seg enkeltvis. Internettforum er den eneste organisasjonen som samler flere internettselskaper. Internettselskapene kjenner brukernes behov godt da de bistår brukere i å søke om domenenavn. Mange av uttalelsene fra internettselskapene bærer også preg av at det er brukernes interesser de er opptatte av å ivareta. Man må imidlertid gå ut fra at internettselskapene hovedsakelig ønsker å fremme sine egne interesser og i mindre grad representerer brukerne direkte. Forholdsvis få enkeltbrukere har uttalt seg. I forbindelse med den rettede høringen som i all hovedsak hadde brukere som målgruppe blir gruppen godt representert gjennom instanser som IKT- Norge og den Norske Dataforening samt Forbrukerrådet og Forbrukerombudet. 10 personer har uttalt seg som privatpersoner. Mange av disse har åpenbart stor innsikt i problemstillingene. Mange gode innspill til debatten om ny navnepolitikk kommer fram. Antallet som responderer kunne kanskje vært større, men det er ikke i denne gruppen at man først og fremst savner innspill. 3 advokatfirmaer og Patentstyret tar opp juridiske problemstillinger knyttet til den nye navnepolitikken. Ett av innleggene fra advokatfirmaene er svært omfattende og grundig. Patentstyret er også ganske spesifikk i sin uttalelse. Kanskje burde aktører fra rettsvesenet og organ som håndterer voldgiftssaker uttalt seg. Tilsvarende bør man vurdere om advokatforeningen og eventuelt flere større advokatfirmaer / patentkontor burde uttalt seg spesifikt. Ett av advokatfirmaene er inne på at for få har svart på høringen: "Mye tyder på at denne "høringen" bare har vært gjenstand for interesse for et lite antall spesielt interesserte og med stor overvekt fra en bestemt bransje" Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange 4.5 Samlet vurdering - KonklusjonUavhengig av hvordan man har gjort høringen kjent kan man gjøre en vurdering av utvalget som har svart:
Høringen har til tross for sin relativt lave oppslutning et høyere antall respondenter enn de tidligere rene elektroniske høringene gjennomført i departementene. Det er positivt at Norid har valgt å gjennomføre både en åpen og rettet høring. åpen elektronisk høring som høringsform er ny, og kan i en overgangsfase til den blir mer vanlig med fordel kombineres med en rettet høring. En rettet høring vil virke mer forpliktende, er mer innarbeidet og kan virke mer fortrolig på den måten at en får mindre oppmerksomhet omkring hva hver enkelt respondent mener. I et notat etter at den første høringsrunden var avsluttet ga Ernst & Young en vurdering på hvilke selskaper som i tillegg burde kontaktes for å gjøre høringen mer representativ innenfor de ulike grupperingene. Disse anbefalinger er i all hovedsak fulgt opp og Ernst & Young mener med dette at NORID har gjort et tilfredstillende arbeid med å markedsføre høringen og at den relative lave oppsluttingen til tross har sin forklaring i høringens form og kompleksitet. 5. KonklusjonNy navnepolitikk for .no er i hovedsak blitt godt mottatt blant majoriteten av de som har svart i denne høringsrunden. Ernst & Young mener at Norid har gjort et tilfredstillende arbeid med å markedsføre høringen og at den relative lave oppsluttingen til tross har sin forklaring i høringens form og kompleksitet. De fleste som uttaler seg er positive til at man reduserer kravet til binding mellom søker og domenenavn. De fleste er også enige i at den enkelte søker skal kunne registrere flere domenenavn. Enkelte av disse mener også at det ikke bør være en øvre kvote på antall domenenavn eller at en kvoteordning er første skritt på vei mot et fritt antall. Mange påpeker det som positivt at det nå blir lettere å registrere domenenavn som kan knyttes til varemerker. Allikevel ser flere av de som generelt er for en oppmykning av dagens praksis enkelte svakheter i forslaget til ny politikk.
De som er i mot at ny politikk innføres mener at kvalitetsdomenet .no trues. Det understrekes at implementeringen av ny politikk medfører start av en prosess som ikke kan reverseres. Det hevdes derfor at man ikke bør gå for fort fram. Noen mener at man bør beholde dagens politikk eller gjøre mindre endringer i denne, men disse representerer mindretallet. Flere har også mer eller mindre omfattende forslag til løsninger på problemene som påpekes og lengre begrunnelser for sine syn. Mye av dette er gjengitt i denne rapporten, men høringsuttalelsene bør også gjennomleses av Norid. Relativt få juridiske fagmiljøer har svart på høringen. Det fremholdes av flere av respondentene at det også er viktig at det gjennomføres en skikkelig juridisk konsekvensvurdering før endelig politikk innføres, da det etter uttalelsene og dømme ligger et konfliktpotensiale i.h.t. flere punkter i forslaget. Ernst & Youngs konklusjon er at man kan gjennomføre hovedlinjene i foreslått navnepolitikk for .no. Ernst & Young tar forbehold om at Norid har foretatt de tilstrekkelige juridiske konsekvensvurderinger før endelig implementering. For mer informasjon om høringen, eller om forslaget i sin helhet gå til Norids høringssider på http://www.norid.no/nypolitikk/ |
| UNINETT Norid AS • NO-7465 TRONDHEIM • Telefon +47 07355 • Faks +47 73 55 79 99 • info@norid.no |
