| Domeneregistrering
Klager og konflikter
Regelverket for .no
Gjeldende regelverk
Hvordan endres regelverket?
Norpol
Endringshistorikk
Forvaltningsmodellen for .no
Regelverksmodeller
Slå opp domenenavn
Statistikk og analyse
Vanlige spørsmål
Ordliste
Publikasjoner
|
|
 |
| Figur 1: Inndeling av navnepolitikk |
Øverst i venstre hjørne på figuren finner man navnepolitikker som bygger på at søker får et lite antall domenenavn, og at hvert domenenavn vurderes opp mot de kravene som stilles til søker. I dette området finner man land som Sverige, Finland, Island og Norge, med litt varierende krav til søker. Sverige og Finland har holdt strengt på at alle søkere skal være organisasjoner, og at bindingen til navnet vises gjennom at domenenavn tilsvarer hele eller deler av søkerorganisasjonens navn. Norge har så langt krevd at søker er en organisasjon, og at bindingen til navnet dokumenteres, men har vært noe mer fleksible i hva som gjelder som dokumentasjon enn det som praktiseres i Sverige og Finland.
Så lenge antallet domenenavn som tillates registrert er begrenset vil det være mindre anledning til å drive utstrakt spekulasjon i domenenavn, og registreringsenheten kan være mer fleksibel i kravene til dokumentasjon av bindingen mellom navn og søker. Dette betyr at selv om navnepolitikker av denne typen krever manuell vurdering er det ikke nødvendig å bygge opp et stort apparat for å håndtere søknadsbehandlingen.
Øverst i høyre hjørne finner man navnepolitikker som fremdeles setter sterke krav til søker, men som har økt antallet domener som kan registreres per søker. I dette området finner man blant annet Belgia. Med en slik navnepolitikk vil en av registreringsenhetens viktigste oppgaver være å vurdere dokumentasjon fra søkere. Når begrensningen på antall domenenavn faller bort må kravene til søker måtte økes i forhold til hva som er tilfellet under et begrenset antall registreringer. Det vil da kunne være aktuelt å benytte mer ekstern vurdering foretatt av advokater eller patentbyrå for å avgjøre om dokumentasjonen er god nok. For å kunne håndtere en stor mengde søknader som krever manuell vurdering må registreringsenheten være stor. At flere instanser må rådspørres kan også føre til lengre behandlingstider og høyere kostnader per domenenavn.
Felles for begge de øvre områdene er at man har prioritert å hindre at domenenavn blir registrert av søkere som ikke har noen rett til å inneha navnet. For å oppnå dette stiller man sterke krav til søker. Søkerne siles gjennom dokumentasjonskravet, og først når dette kravet er oppfylt gjelder `først til mølla'-regelen. Dette leder til færre konflikter om domenenavn, men begrenser søkernes valgfrihet ved valg av domenenavn.
Nederst i venstre hjørne finner man navnepolitikker som setter svake krav til søker, men har et begrenset antall domener som kan registreres per søker. Her prioriteres søkers valgfrihet over ønsket om å hindre at domenenavn registreres urettmessig. Man forsøker likevel å legge et visst tak på spekulasjonen ved å sette en begrenset kvote søkerne kan fylle. Løsningen krever lite byråkrati, og kan implementeres av en liten registreringstjeneste.
Nederst i høyre hjørne ligger navnepolitikker som setter få eller ingen krav til søker, og ingen begrensninger på antallet domenenavn som kan registreres. I dette området finner man land som Danmark, og det generiske toppnivådomenet .com. Her kan søker være alt fra privatpersoner til organisasjoner, og kan registrere hva som måtte ønskes.
Felles for de nedre områdene er at man har prioritert søkernes valgfrihet fremfor å hindre urettmessig registrering av domenenavn. Det innebærer at registreringstjenesten ikke blander seg inn i hvem som registrerer navnet. Det foretas ikke noen siling av søkere, den som søker først får registrert det aktuelle navnet. Konfliktnivået etter registrering er høyere under disse domenene, og det er flere tilfeller av domenepirateri enn under de mer restriktive domenene. En annen uheldig effekt er at det blir mindre forutsigbart hvem som befinner seg bak de ulike domenenavnene. Spesielt gjelder dette for domener under de uregulerte politikkene i nederste høyre hjørne, der det ikke settes noen krav til at søker er en organisasjon.
Under alle de nevnte navnepolitikkmodellene kan det oppstå konflikter om retten til et domenenavn. Uavhengig av graden av vurdering som registreringsenheten foretar ligger det endelige ansvaret for valget av domenenavn på søker. Ved konflikter er dermed vanlig prosedyre for registreringsenheten å informere partene om hvordan de kommer i kontakt med hverandre, men ellers ikke blande seg inn i konflikten. Dersom partene ikke kommer til enighet vil konflikten kunne løses gjennom bruk av det aktuelle rettsystemet, i henhold til gjeldende lovgivning om navnerett. På denne måten avviker ikke domenenavnskonflikter fra andre konflikter om retten til et navn. Ulempen er at dette kan være en tidkrevende prosess, og det har også enkelte ganger vært problematisk å få klarhet i hvilke lover som er gjeldende. Særlig gjelder dette for de generiske topp-nivå domenene, men problemstillingen har også dukket opp i de nasjonale domenene.
Bakgrunnen for de foreslåtte endringene i navnepolitikken for .no har vært de signalene Norid har mottatt om at dagens politikk har vært for restriktiv. Forslaget til ny navnepolitikk (se Vedlegg 1) tar derfor utgangspunkt i ønsket om mer valgfrihet for søkeren.
For å oppnå dette foreslås det at antallet domenenavn som kan registreres per søker økes. Dersom kravene til søker skal opprettholdes som i dag, samtidig som hver søker skal kunne registrere flere domenenavn vil man måtte bygge opp et større og mer byråkratisk apparat rundt vurderingen av søknader. En slik løsning vil riktignok prioritere en høy kvalitet i navnerommet, men vil øke både behandlingstid og kostnad per domenenavn. Norid anser derfor en slik løsning som lite hensiktsmessig. Det har også kommet signaler om at dagens krav til søkerne er for strenge. Norid foreslår derfor å operere med svakere krav til søkeren. På denne måten blir det mulig å behandle flere søknader uten å måtte øke behandlingsapparatet.
For å dempe kravene som stilles til søker foreslår Norid at kravet om dokumentasjon av binding mellom søker og domenenavn blir fjernet. Når det gjelder kravet om at søkeren skal være en organisasjon, så viser erfaring fra Danmark at det kan være vanskelig å vedlikeholde kontaktinformasjon når det ikke kreves noen form for identifikasjon av søkerne. Resultatet er mange domenenavn som ikke virker (f.eks. epost går til galt sted, webtjenere er utilgjengelige), noe Norid anser som svært uheldig. Navnerommet under .no har så langt hatt en høy teknisk kvalitet, hvor det har vært lagt vekt på at domenenavnene som er registrert også skal være operative. Norid ser det som ønskelig å fortsatt opprettholde kvaliteten, og foreslår derfor at kravet om at søkeren skal være en organisasjon beholdes.
Når man åpner for flere domenenavn, eller stiller svakere krav til søker åpnes det mer for domenepirateri (se figur 2). Dette er noe man spesielt ser i domener som .com-domenet. Norid har ansett det som ønskelig å forsøke å holde piratvirksomheten nede på et lavere nivå enn hva som finnes i .com og .dk. For å oppnå det foreslår Norid at man legger seg på en kvoteregulert politikk, med en øvre kvote på antall domenenavn. I tillegg opprettholdes kravet om at søker er en organisasjon.
 |
| Figur 2: Plassering av ny navnepolitikk |
Ut fra de erfaringene som er gjort i andre domener anser Norid det som sannsynlig at den foreslåtte endringen vil føre til at antallet konflikter øker. Dette vil føre til et sterkere press på rettsvesenet, men det antas at den øvre grensen på antall domenenavn vil holde mengden konflikter nede på et overkommelig nivå.
Forslaget om ny navnepolitikk ble først lagt ut til en bred åpen høring. Det var viktig å sikre at nyheten om høringen nådde ut til flest mulig av de intresserte parter, varsel om høringen ble derfor sendt ut til media gjennom pressemelding den 8. september 1999. Ved starten på høringen ble den også annonsert gjennom ulike aviser, på Norids websider, gjennom Post- og teletilsynets websider, på samferdselsdepartementets websider på ODIN, og det ble sendt ut beskjed til alle enheter som drev med jevnlig domenenavnsregistrering under .no.
Høringsperioden ble satt til seks uker i tråd med hva som er vanlig for offentlige høringer, og ble gjennomført i perioden fra 20. oktober til 1. desember 1999.
Som utgangspunkt for den foreslåtte navnepolitikken var det forutsatt at markedet ønsker at valgfriheten ved registrering av domenenavn skal prioriteres høyere enn det som er tilfelle i dag, og at man er villig til å akseptere en noe høyere grad av piratvirksomhet for å oppnå dette. For å oppfylle dette ønsket har Norid gjort ulike prioriteringer. Opprettholdelse av kvaliteten på navnerommet, og begrensning av piratvirksomheten har fremdeles vært ansett som viktig. Derfor er kvotereguleringen valgt, som et kompromiss mellom større valgfrihet og begrensning av domenepirater. Kvotereguleringen kan også utføres med en liten og effektiv registreringsenhet, uten økning i kostnader og behandlingstider ved registrering, noe Norid har ansett som ønskelig.
Under høringen var det anledning til å komme med innspill om alle aspekter ved den foreslåtte navnepolitikken. Norid ba likevel spesielt om tilbakemelding når det gjaldt de forutsetningene som den foreslåtte navnepolitikken var bygget på, dvs om de signaler Norid har mottatt er representative for det internett-felleskapet ønsker, og om de prioriteringene Norid har valgt å gjøre reflekterer de behovene felleskapet har.
En foreløpig analyse av høringsbidragene viste at selv om flere internettselskaper hadde uttalt seg i løpet av den åpne høringen, hadde brukerne i liten grad kommet med innspill. For å sikre at høringen fikk et tilstrekkelig bredt nedslagsfelt ønsket Norid derfor å utvide høringen ved å gå ut med en rettet forespørsel om en uttalelse til enkelte interesseorganisasjoner som på ulikt vis representerer brukerne. Dette ble også tatt opp med Norpol, som støttet en utvidelse av høringen. Rettede forespørsler ble sendt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, NHO, Den Norske Dataforening, Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, IKT Norge, ISOC Norge og NORTIB. Den rettede høringen fikk en noe kortere svarfrist da saken allerede hadde vært vidt annonsert og lagt ut til åpen høring før den rettede høringsrunden.
Innspill oversendt i forbindelse med de to høringsrundene er publisert på
For å sikre en mest mulig nøytral behandling av høringen valgte Norid å benytte Ernst & Young AS som en ekstern instans. De fikk i oppgave å trekke ut de sentrale spørsmålene som ble reist i høringen, samt å analysere høringen og sammenfatte en konklusjon på grunnlag av de bidragene som ble mottatt. Et sammendrag av rapporten er gjengitt nedenfor. For en mer fullstendig versjon, se Vedlegg 2.
"Norid la ut et forslag til ny navnepolitikk for .no til åpen høring i perioden 20. oktober til 1 desember 1999. Denne høringen ble fulgt opp med en rettet høring i perioden 17. desember til 7. januar 2000. Forslaget i høringen innebærer en kraftig liberalisering i forhold til dagens navnepolitikk. Det ble levert inn 47 svar på høringen fra 45 personer eller organisasjoner. Ernst & Young AS har gått gjennom høringsuttalelsene og gir i denne rapporten en vurdering av resultatet av høringen. Svarene er gruppert i følgende kategorier:
Ny navnepolitikk for .no er i hovedsak blitt godt mottatt blant majoriteten av de som har svart i denne høringsrunden.
De fleste som har svart på høringsrunden er positive til at antall domenenavn økes. Mange mener også at det ikke bør være et tak på antall domenenavn. Flere foreslår at man går stegvis mot en politikk uten tak og understreker at en kvoteordning må være fleksibel. De fleste som er negative ønsker at dagens politikk beholdes. Norid kan innføre en kvote på et fast antall domenenavn for senere å vurdere om antallet skal økes eller settes fritt. Det er uenighet om størrelsen på kvoten. 15 er trolig et godt utgangspunkt. Det bør vurderes om kvoten skal være absolutt eller om det skal være mekanismer for å tildele utvidede kvoter.
Reduksjonene i krav til assosiativ binding opptar svært mange av de som har uttalt seg. Det er få som er negative til at kravene om dokumentasjon og kobling til domenenavn reduseres. Det er først og fremst mulighetene til å knytte varemerkenavn til domenenavn som ønskes velkommen. Få mener at privatpersoner bør kunne registrere domenenavn. Mange peker på at konfliktpotensialet er stort og at man må skaffe mekanismer som kan redusere antall konflikter og løse de konflikter som oppstår. Det foreslås blant annet å kreve sterkere binding mellom merkevarenavn og domenenavn samt å forplikte søker til å delta i voldgiftslignende ordninger. Oppsummert er de fleste respondenter enige i at man fjerner kravet til binding mellom organisasjonsnavn og domenenavn, men samtidig er mange bekymret for konfliktpotensialet som oppstår.
Enkelte jurister påpeker at Norids generelle ansvarsfraskrivelse ved å henvise alle konflikter til rettsapparatet kan være problematisk. Det foreslås at Norid vurderer å tilby tvisteløsningsordninger eller legger inn registreringsvilkår om at søkere forplikter seg til å delta i en voldgiftslignende ordning i tilfelle konflikter. Slike tiltak vil både søke å forhindre at konflikter oppstår og redusere faren for at konfliktene havner i retten når de først har oppstått. Norid har i dag et egenerklæringsskjema som et proaktivt tiltak for å hindre konflikter og rettslige tvister.
Ernst & Young har ikke juridisk kompetanse og tar ikke stilling til hvordan Norid bør håndtere disse forslagene.
Det poengteres av sentrale aktører at Norid er en administrativ part som derfor ikke bør ha avgjørende påvirkning i klagesaker. UNINETT oppfattes til å ha en for sterk binding til Norid, og bør derfor overlate oppnevnelsen av klageorganet til eksterne parter, for eksempel Post- og teletilsynet.
Det synes som om reglene for forvaltning av det geografiske navnetre og kategoridomener knyttet til selskapsform er kontroversielle. Noen mener at det bør være anledning til å registrere kommunenavn og fylkesnavn direkte under .no, spesielt for å tilrettelegge for offentlig informasjon. Dersom man velger å åpne for dette bør det være forbeholdt nettopp denne bruken.
Enkelte mener at forslaget til regelverk for forvaltning av kategoridomener for selskapsformene as, asa og ans synes unødvendig komplisert. I en verden der stadig flere bedrifter blir såkalte "e-businesses" og driver ustrakt elektronisk handel og elektronisk informasjonsvirksomhet, er det viktig at evt. kategoridomener følger en internasjonal (de facto) standard. Man bør vurdere hvorvidt kategoridomener for selskapsformer i det hele tatt er nødvendig.
De som er i mot at ny politikk innføres (1/5 av høringsuttalelsene) mener at kvalitetsdomenet . no trues. Det understrekes at implementeringen av ny politikk medfører start av en prosess som ikke kan reverseres. Enkelte hevder derfor at man ikke bør gå for fort fram. Noen mener at man bør beholde dagens politikk eller gjøre mindre endringer i denne, men disse representerer mindretallet.
Svært mange har hatt anledning til å svare på høringen. Totalt antall høringssvar kan oppleves som noe lavt. 47 høringssvar er ikke lite sammenlignet med lignende høringer. 2. høringsrunde ga svar fra flere tunge aktører og gjør høringen betydelig tyngre totalt sett. Høringssvarene er representativt fordelt mellom de ulike grupper (internettselskaper, brukere, privatpersoner og juridiske fagmiljøer), med en overvekt på internett selskaper og et noe lavt antall høringssvar fra juridiske fagkyndige, eller fra miljøer som samler større antall juridisk fagkyndige.
Flere av svarene peker på det mulige konfliktpotensialet ny politikk representerer. Det er derfor vesentlig at nødvendige juridiske konsekvensvurderinger er gjennomført før ny politikk innføres.
Ernst & Youngs konklusjon er at man kan gjennomføre hovedlinjene i foreslått navnepolitikk for .no. Vi forutsetter at en juridisk konsekvensutredning er foretatt før endelig implementering."
Ernst og Young har ikke bidratt med juridisk kompetanse i forbindelse med analysen av høringen. De juridiske spørsmålene som reises i høringen blir kun påpekt i deres rapport. Vurdering av de juridiske problemstillingene blir derfor foretatt av UNINETTs advokatforbindelse, Cecilie Amdahl fra advokatfirmaet Schjødt. Vurdering av de juridiske problemstillingene finnes i Vedlegg 3.
Under høringen ble det reist flere ulike problemstillinger og forslag i de innspillene som ble mottatt. Norid har gjennomgått de mest sentrale innspillene for å vurdere om det burde gjøres endringer i det fremlagte forslaget til ny navnepolitikk. Vurderingene og Norids konklusjoner i de ulike tilfellene er gjengitt i dette avsnittet.
De mest sentrale spørsmålene sett fra Norids side var om de forutsetningene som den foreslåtte navnepolitikken var bygget på, dvs. flere domenenavn per organisasjon og svakere krav til søker, var i tråd med det internett-fellesskapet ønsker, og om de prioriteringene som ble valgt reflekterer de behovene fellesskapet har.
De fleste innspillene er positive til at en organisasjon skal kunne registrere flere domenenavn under .no. Flere av innspillene berører kvotens størrelse, det er både ønsker om en større og en mindre kvote enn den foreslåtte. Særlig de tunge aktørene ønsker en kvote på minimum 15, med mulighet for videre utvidelse. Norid velger derfor å la forslaget stå uendret på dette punktet og ta opp størrelsen på kvoten til ny vurdering med jevne mellomrom.
Enkelte av høringsuttalelsene uttrykker et ønske om å legge seg på en navnepolitikk i likhet med den man i dag har i Belgia, dvs. flere domenenavn per organisasjon, men fremdeles sterke krav til dokumentasjon fra søker. Som eksempler på dokumentasjon ble varemerker eller offentlige sertifikater nevnt. Dette vil i så fall være en navnepolitikk mer i likhet med den som praktiseres av Belgia (øverst i høyre hjørne på figur 1, kapittel 2) med høy kvalitet på navnerommet, men med et større og mer byråkratisk apparat rundt vurderingen av søknader, med påfølgende lengre behandlingstider og høyere kostnader per domenenavn. Det finnes per i dag ikke noe enkelt tilgjengelig elektronisk register som inneholder alle varemerker, noe som gjør kontrollen mot varemerke tidkrevende.
For å holde behandlingstiden nede med en slik modell foreslår Den Norske Dataforening i sitt innspill at oppgaven med å sjekke dokumentasjon settes ut til registrarene. Norid ser dette som lite heldig da noen registrarer vil sette mindre krav enn andre, noe som medfører forskjellsbehandling av søkerne. Et hvert system som innebærer skjønn vil kunne resultere i forskjellsbehandling, men det er adskillig enklere å motvirke dette dersom alle saksbehandlere sitter innenfor samme enhet. I tillegg anser Norid det som uheldig å sette ut vurderingen av om en registrering skal kunne gjøres eller ikke til kommersielle foretak som tjener på å gjøre så mange registreringer som mulig.
Flertallet av høringsuttalelsene gir likevel uttrykk for at det er positivt at kravet til dokumentasjon av bindingen mellom domenenavn og organisasjon fjernes. Dette medfører en noe lavere kvalitet på navnerommet, men gir søker større valgfrihet ved registrering av navn. Det er også en løsning som kan håndteres av en liten registreringsenhet, med raske behandlingstider og lave kostnader. Med utgangspunkt i at dette er det som er ønsket av flertallet av det fellesskapet Norid betjener velger Norid å la forslaget til ny navnepolitikk stå uendret på dette punktet.
Flertallet av høringsuttalelsene stilte seg positive til både en begrenset økning av antallet domenenavn per organisasjon, og at kravet om dokumentasjon av bindingen mellom organisasjon og domenenavn fjernes. Norid konkluderer dermed med at valget om å legge en ny navnepolitikk etter en kvoteregulert modell er i tråd med det internett-felleskapet ønsker.
Flere av høringsuttalelsene kommenterer at klageorganet bør utnevnes av en ekstern part isteden for UNINETT. Norid anser det som viktig å sikre et uavhengig klageorgan og har derfor ingen innvendinger mot dette forslaget. Som ekstern part anser Norid Post- og teletilsynet som det naturlige valget. Teksten i pkt. 8 (klage på avslag) i forslaget til ny navnepolitikk vil derfor bli endret for å reflektere dette.
En navnepolitikk med flere domenenavn per organisasjon, samt svakere krav til søker vil nødvendigvis føre til et noe høyere konfliktnivå. En del av innspillene kommer med ulike forslag om både proaktive og reaktive tiltak for å redusere antallet konflikter. De ulike forslagene behandles separat nedenfor.
Enkelte av respondentene foreslår at det opprettes et særskilt vern for sterke varemerker. Sterke varemerker defineres som rene fantasibetegnelser som slår godt an i syns- og hørselserindringen, og som ingen tidligere har satt i forbindelse med slike varer som innehaveren bruker dem for. Norid ser det som sentralt her at vurderingen av om et varemerke er sterkt eller svakt er et spørsmål om tolkning for hvert enkelt varemerke. Spørsmålet står ofte sentralt i varemerketvister, noe som signaliserer at det ikke finnes noen annerkjent liste over hva som utgjør sterke varemerker. WIPO har i sitt forsøk på å utarbeide en internasjonal liste over sterke varemerker møtt på de samme problemstillingene, og foreløpig har man ikke funnet noen tilfredsstillende løsning. Som registreringsenhet ser Norid det ikke som sin rolle å delta i vurderingen av hvert enkelt varemerkes styrke. En slik manuell vurdering lar seg også vanskelig kombinere med en navnepolitikk som stiller svake krav til søkeren, og er derfor ikke en god måte å forebygge konflikter som oppstår i kjølvannet av en slik politikk.
Når det gjelder varemerkeregistrering vil Norid også peke på problemene med å overføre et varemerke som ofte er en grafisk design innen en bestemt vareklasse eller bransje, til et tekstlig domenenavn. Det å ha beskyttet en grafisk design (slik som en logo) gjennom en varemerkeregistrering er ikke det samme som å ha beskyttet et ord (uavhengig av skrifttype og sammenheng). To bedrifter i forskjellige bransjer kan ha hvert sitt varemerke som begge har samme domenenavn som naturlig avledning. Å kun forholde seg til varemerkeregistreringer gir dermed ingen garanti for at man unngår konflikter.
Som et middel for å forebygge konflikter har Norid valgt å utarbeide en egenerklæring som søker skal undertegne før det ønskede domenenavnet kan registreres. Det foreslås at søker også skal måtte erklære at han har sjekket tilgjengelige registre for kjennetegn som kan være i konflikt med hans domenenavn. I den eksisterende egenerklæringen bekrefter søkeren at navnet som domenenavn for søkeren etter hans kunnskap ikke medfører inngrep i noen andres registrerte eller uregistrerte rettigheter til navnet. Norid ønsker ikke å komme med nærmere anvisning på hvilke undersøkelser søkeren må gjøre for å forsikre seg om at navnet ikke medfører slike inngrep. Dersom Norid anviser hva som er nødvendig, kan dette lett oppfattes som at ytterligere undersøkelser ikke er nødvendig. Norid anser det som søkerens ansvar å avgjøre hvilke undersøkelser han finner nødvendig i hvert enkelt tilfelle.
Patentstyret foreslår med henvisning til WIPO at Norid oppretter et voldgiftslignende organ for konfliktløsning. Det foreslås også at Norid legger inn som et av registreringsvilkårene at i tilfelle konflikt må innehaver av domenenavnet delta i denne voldgiftsordningen, eller ta ut stevning mot klageren. WIPO påpeker selv i sin rapport at de retningslinjene som legges frem der er rettet mot de generiske toppnivådomenene, ikke de nasjonale toppnivådomenene. Det åpnes likevel for at nasjonale toppnivådomener kan benytte de forslagene som de finner hensiktsmessig. WIPOs konfliktorgan ble opprettet for å hindre tidkrevende og kostbare rettssaker i internasjonale domener, der man må forholde seg til ett vell av lovbestemmelser verden over. Under .no er situasjonen en annen, siden det er norsk lov som gjelder og partene stort sett vil befinne seg i Norge. Norid anser derfor ikke behovet for en slik tvungen voldgiftsordning som like stort som under f.eks. .com.
Norid ønsker også å presisere at den foreslåtte navnepolitikken ikke henviser partene til retten i tilfelle konflikt. Navnepolitikken tar ikke stilling til hvordan konflikten løses, den spesifiserer kun i hvilke tilfeller og på hvilket grunnlag Norid handler i forhold til konflikten. Norid har i så måte valgt i størst mulig grad å avstå fra å gi anvisning på hvordan konflikter som har oppstått på grunn av Norids registreringer skal løses.
Ideen om et konfliktløsningsorgan er likevel interessant, og bør vurderes på nytt dersom det senere skulle vise seg at de samme problemene med kostbare og langvarige rettsprosesser oppstår for .no-domenene. NORID anbefaler at man i så fall bør legge seg på WIPO-modellen, dvs. at konfliktorganet er fullstendig uavhengig av Norid.
Når det gjelder forslaget om opprettelsen av .as.no, .asa.no etc. så er de høringsuttalelsene som berører dette stort sett negative til opprettelsen. Det argumenteres med at dette er for komplisert, og bare vil skape forvirring. Som en variant foreslås bruk av mer internasjonaliserte kategoridomener.
Forslaget om de nye kategoridomenene har sitt grunnlag i en anbefaling fra den danske registreringsenheten om å opprette selskapsformene som kategoridomener for å øke det tilgjengelige navnerommet. Norid ønsket også å gi et tilbud til de som ønsket et domenenavn innenfor en navnepolitikk som krever sterk binding mellom navn og søker. Siden tilbakemeldingen fra høringen tyder på at behovet for slike domener er lite foreslår Norid at disse kategoriene ikke opprettes i denne omgang. I stedet reserveres navnene slik at de kan benyttes dersom det senere skulle vise seg å bli behov for det.
Det geografiske navnetreet består for tiden av alle fylkene, samt tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. I tillegg til de domenene som allerede benyttes i det geografiske navnetreet er en rekke geografiske navn reservert for videre utvidelse av navnetreet. Enkelte av høringsuttalelsene påpeker at kommuner og fylkeskommuner opplever det som problematisk at de ikke kan registrere kommunenavnet som domenenavn.
Med utgangspunkt i dette ønsker Norid å foreta en grundig gjennomgang av muligheten for utdeling av geografiske navn. En slik prosess vil kunne ta noe tid, og Norid velger derfor å la de geografiske navnene forbli på lista over reserverte og forbudte navn mens prosessen pågår. Gjennomgangen av retningslingjene for de geografiske navnene vil settes igang så snart som mulig etter at arbeidet med forslaget til den nye navnepolitikken er avsluttet.
Som nevnt i kapittel 3 er Norids ønske om å opprettholde kravet om at søkeren skal være en organisasjon bygget på erfaringer fra det danske toppnivådomenet. Dersom det ikke kreves noen form for unik identifikasjon av søkerne blir det vanskelig å holde kontaktinformasjon vedlike, noe som igjen fører til en lavere teknisk kvalitet på navnerommet. Kun to respondenter har uttrykt et ønske om at privatpersoner også må få registrere domenenavn direkte under .no. Ingen av de to forbrukerorganisasjonene som har blitt forespurt om å svare på høringen berører denne problemstillingen. Norid velger derfor å la forslaget til ny navnepolitikk stå uendret på dette punktet.
Det ble under høringen også reist spørsmål om hvorvidt Norid kunne avgrense registrering av domenenavn under .no til kun norske organisasjoner. Norid ønsker å presisere at navnepolitikken tilsier at søker må representere en organisasjon som er registrert i Norge. Organisasjonen må derfor ikke være norsk i forstanden norskeid, eller ha hovedkontor i Norge. Dersom et utenlandsk foretak har etablert en form for kontor i landet vil dette umiddelbart utløse rapporteringsplikt til norske registreringsenheter (Merverdiregisteret, kommunekasserer o.l.) som igjen krever et organisasjonsnummer. I så tilfelle vil man også kunne registrere domenenavn under .no.
Betegnelsen .no signaliserer likevel en norsk tilknytning på samme måte som en norsk adresse, eller telefonnummer. Norid synes derfor det er riktig å begrense dette til foretak som er registrert i Norge. Dette er tilfelle for mange lands nasjonale toppnivådomener, også innenfor EU.
Dersom det gjennom Norges medlemskap i EØS i fremtiden kommer direktiver eller blir avsagt avgjørelser som tilsier at dette må vurderes annerledes vil Norid ta opp det aktuelle punktet i navnepolitikken til ny vurdering.
I en av høringsuttalelsene foreslås det at generiske navn ikke utdeles etter et `først til mølla' prinsipp, men heller at det holdes en auksjon hvor den som byr høyest får tildelt navnet for en begrenset periode. Norid ønsker å gjøre oppmerksom på at også generiske navn kan ha status som beskyttet som registrert eller ikke registrert merke. Dersom Norid auksjonerer bort navn det senere viser seg at noen hadde rettigheter til vil også Norid bli ansvarlig. Rent prinsipielt finner Norid heller ikke at et auksjonssystem gir noen mer rettferdig fordeling av domenenavnene enn `først til mølla' prinsippet.
Utfra Ernst & Youngs analyse anser Norid at flertallet av de som deltok i høringen ønsker en endring av navnepolitikken for .no i henhold til det forslaget Norid har lagt frem. Norid anser også de juridiske konsekvensvurderingene som er foretatt av advokat Cecilie Amdahl for å være tilstrekkelige i forhold til de juridiske problemstillingene som ble påpekt under høringen. Norid vil derfor fremme et revidert forslag videre til Post- og teletilsynet etter å ha utført justeringene som er nevnt i kapittel 6. Det reviderte forslaget støttes av Norpol, og er gitt i Vedlegg 4.
| Vedlegg | Tittel | URL |
|---|---|---|
| Vedlegg 1 | Opprinnelig forslag til ny navnepolitikk for .no | http://www.norid.no/nypolitikk/20101999/navnepolitikk.html |
| Vedlegg 2 | Høring om ny navnepolitikk for .no | http://www.norid.no/nypolitikk/EYrapport.html |
| Vedlegg 3 | Juridisk betenkning | http://www.norid.no/nypolitikk/Jurbetenkn.html |
| Vedlegg 4 | Revidert forslag til ny navnepolitikk for .no | navnepolitikk.html |
| UNINETT Norid AS • NO-7465 TRONDHEIM • Telefon +47 07355 • Faks +47 73 55 79 99 • info@norid.no |
