Vedrørende høringsrapport

1. Hva som behandles

Denne gjennomgangen tar kun sikte på å vurdere de juridiske problemstillinger som er tatt opp i høringsuttalelsene, og som er påpekt i rapporten fra Ernst & Young. Videre konsentreres gjennomgangen til de problemstillingene som på grunnlag høringsrapporten har vært de mest aktuelle og mest kommenterte.

2. Problemstillingene

Problemstillingene behandles samlet, og uten henvisning til de enkelte høringsuttalelsene. I hovedsak er det tre problemstillinger av juridisk karakter som er påpekt:

• Tilknytningskrav
• Konfliktløsning
• Norids ansvar

Før problemstillingene drøftes nærmere, finner jeg grunn til å minne om noe av bakgrunnen for de gjennomgripende endringer i navnepolitikken som er foreslått.

Markedet har gitt uttrykk for ønske om endringer. Av de elementer som spesielt har vært fremhevet, er et behov/ønske om å kunne registrere mer enn ett domenenavn pr. organisasjon. Videre er det fokusert på at det bør åpnes for registrering av andre navn enn organisasjonens navn.

For Norid vil det måtte være avgjørende at navnepolitikken i størst mulig grad etablerer et system som tilfredsstiller (i hvert fall mesteparten av) det markedet man betjener. I tillegg må Norid vektlegge hva systemet krever av administrasjon, omkostninger og tid hos Norid. Det vil også være sentralt for Norid å definere sin egen rolle og sitt eget ansvar i forhold til aktørene.

3. Tilknytningskrav

Det er bred enighet om at det bør åpnes for at hver organisasjon kan registrere mer enn ett domenenavn. Det innebærer nærmest automatisk at firmanavn som tilknytningskriterium blir uaktuelt.

Det er lite tvilsomt at konfliktpotensialet øker betraktelig dersom et hvert krav til binding til navnet oppheves. Spørsmålet er imidlertid om det er mulig å etablere et system som gjennom kontroll av tilknytning bidrar til å avverge konflikt, og som samtidig er rettferdig og tilfredsstillende for det markedet man betjener.

Det er foreslått at varemerkeregistrering, eventuelt i tillegg også firmaregistrering, er det som skal gi grunnlag for registrering av et domenenavn.

Krav om dokumentasjon for varemerkeregistrering ville trolig bidra til å begrense antall konflikter. Et slikt system vil imidlertid bety at det var kun de organisasjoner som har registrerte varemerker som kunne tildeles domenenavn i .no.

Det er en realitet at svært mange, både næringsdrivende og andre, har betydelige interesser knyttet til ikke varemerkeregistrerte navn eller merker. Slike navn og merker kan være like verdifulle for innehaver/rettighetshaver som de registrerte, og inngrep i slike rettigheter er også sanksjonert i lovgivningen.

Krav om dokumentasjon for varemerkeregistrering eller firmaregistrering ville også utelukke at f.eks. prosjekter, kampanjer o.l. som ikke medfører etablering av nye organisasjoner kan registreres. Behovet for muligheten til slike registreringer er fremhevet spesielt fra det offentliges side, både tidligere og i forbindelse med høringen.

Dersom registrert varemerke eller registrert firma var det avgjørende vilkår, ville kontrollen kunne gjøres relativt enkel. Hensynet til mest mulig rettferdig behandling av flest mulig aktører og brukere tilsier imidlertid at forslaget bør avvises.

Ved vurderingen av ulike alternativ for tilknytningskrav, støter man på mer eller mindre vanskelige prioriteringer av de ulike hensyn som gjør seg gjeldende. Det som er anført til støtte for en begrensning til registrerte varemerker og firma, bør vike for hensynet til at dette ville hindre og til dels utelukke en ikke ubetydelig del av det markedet man ønsker å betjene.

Det er også foreslått at de sterke varemerkene særstilles. Dersom søknaden gjelder et sterkt varemerke, skulle Norid kreve dokumentasjon for at søkeren har rett til å bruke navnet som domenenavn. Uansett forutsetter forslaget at Norid gjør en vurdering av om navnet er sterkt varemerke, og således har en oppfatning av om dokumentasjon som nevnt er nødvendig. Dette forutsetter en kompetanse som Norid ikke har. Etter vår vurdering bør Norid unngå et system som forutsetter denne type kvalifisert vurdering, som samtidig også øker risikoen for at Norid gjør ansvarsbetingende feilvurderinger.

Vi kan ikke utelukke at det vil bli registrert domenenavn som innebærer inngrep i en annens rettigheter, det være seg til registrerte eller uregistrerte varemerkerettigheter, firmarettigheter m.v. Varemerkelov, firmalov og markedsføringslov gir beskyttelse også mot inngrep som skjer ved bruk av domenenavn på Internett, såvel som i andre medier som f.eks. TV, avisannonser m.v. Behovet for beskyttelse øker når inngrepsmulighetene øker, og når skadepotensialet øker. Dette har naturligvis sammenheng med at Internett når mye lenger og flere enn andre kommunikasjonsmedia. Dette betyr samtidig også at det å ha og opprettholde enerett vil kunne være svært verdifullt. Spørsmålet er imidlertid hvem som skal ta ansvar for dette behovet for beskyttelse og ivaretagelse.

For Norid er dette et prinsipielt spørsmål. Det går en prinsipiell skillelinje mellom et system som forutsetter manuell kontroll og som gir rom for (feil-) vurderinger fra Norids side, og på den annen side et system som Norid inntar en nærmest ren formidlerrolle.

Dersom man setter fokus på å hindre ulike former for misbruk og overtredelser, vil det også begrense mulighetene. Dette har vært en hovedinnvending mot dagens navnepolitikk.

4. Konfliktløsning

Det er fremmet forslag om å etablere et apparat til rådighet for å løse konflikter, f.eks. gjennom en voldgiftslignende ordning. Det er også fremmet forslag om at en slik ordning skulle være obligatorisk.

Etter vår vurdering bør Norid avstå fra å gi anvisning på hvordan konflikter om hvem som har rett til et navn skal løses. Norids rolle kan ikke sammenlignes med den rolle Patentstyret har etter varemerkeloven. Patentstyret tar stilling, mens Norid i henhold til forslaget til ny Navnepolitikk verken i forbindelse med registreringen eller etterfølgende konflikt vil ha noen oppfatning av om registreringen eller opprettholdelsen av domenet medfører inngrep i noens rettigheter. Norid kan intervenere, men følger en "hands off"-politikk.

Det er dessuten tvilsomt om Norid og søker/innehaver gjennom den avtale som inngås mellom disse to kan forplikte tredjemann som mener å ha blitt utsatt for inngrep til å fremme sin sak for et utenrettslig konfliktløsningsorgan.

Med utgangspunkt i at en konflikt om hvem som har rett til et navn er en sak mellom partene, bør det også være opp til partene å etablere de konfliktløsningsordninger de måtte finne hensiktsmessig.

Det er gitt uttrykk for at etter som forslaget til ny Navnepolitikk ikke gir anvisning på andre løsninger, så er partene henvist til å løse eventuelle konflikter gjennom en rettslig tvist. Denne uttalelsen må bero på en misforståelse av de formuleringer som er gitt i Navnepolitikken. Poenget er at Norid vil gjennomføre endringer/oppføre registreringer på grunnlag av avtale/forlik, og vil naturligvis også akseptere en voldgiftsdom på samme måte som en dom avsagt av de alminnelige domstoler. Dette fremgår av forslaget dersom dette leses i sammenheng. Vi anbefaler imidlertid at formuleringene gjennomgås med tanke på eventuelle presiseringer dersom dette kan misforstås.

5. Norids ansvar

Forslaget til ny Navnepolitikk innebærer at det ikke lenger er rom for skjønn fra Norids side ved behandlingen av en registreringssøknad. Det vil utelukkende være søkers ansvar å forsikre om at registreringen ikke medfører urettmessig inngrep i andres rettigheter.

Navnepolitikken kan på mange måter sammenlignes med en standardavtale, som Norid tilbyr de som ønsker å registrere domenenavn under .no. Gjennom egenerklæringen er Norids ansvarsfraskrivelse med hensyn til søkers rett til å ta i bruk det omsøkte navn som domenenavn presisert, og søker bekrefter og vedtar å være innforstått med sitt anvar.

Det kan ikke utelukkes at Norid blir involvert i et inngrepssøksmål eller annen form for tvist knyttet til domenenavn .no. Vi har imidlertid vanskelig for å se at Norid løper større eller mindre risiko for å bli inkludert i et søksmål avhengig av om det er etablert et apparat for å løse konflikter eller ikke, slik det er fremholdt i forbindelse med høringen.

Med hilsen

ADVOKATFIRMAET SCHJØDT AS

Cecilie Amdahl
advokat