Høring om norske domenenavn for privatpersoner

I dag er det bare bedrifter og andre organisasjoner som kan registrere domenenavn direkte under det norske toppdomenet .no. For privatpersoner er det opprettet et eget kategoridomene - priv.no - et nivå under toppen. Denne høringen tar opp plasseringen av privatpersoner i et eget kategoridomene til ny vurdering. I tillegg foreslås det et oppdatert regelverk dersom ordningen med kategoridomene skal videreføres.

Innledning

Hovedprinsippene for dagens regelverk ble vedtatt i 2001 etter en bred offentlig høring der alle berørte grupper fikk mulighet til å si sin mening. Regelverket for .no kan endres hvis interessene til samfunnet endrer seg¹, men da må det foreligge klare signaler om at behovet er der. Dette er spesielt viktig i spørsmål der ulike grupper i samfunnet har ulike behov, siden en endring da kan være til ulempe for én eller flere grupper. Det er Norid som driver .no-domenet, og som har ansvaret for å utvikle regelverket etter brukernes ønsker og innenfor rammene av den norske domeneforskriften².

Ordningen med et eget kategoridomene for privatpersoner ble etablert i 1994 og har vært administrert av flere ulike selskap. I overgangen til 2008 overtok Norid kategoridomenet, da den som hadde det ikke ønsket å drive det lenger. Som en del av prosessen for å lage et regelverk for private domenenavn i Norge fant vi det da naturlig å gjøre en ny vurdering av om det bør åpnes for at privatpersoner kan registrere domener direkte under .no sammen med bedrifter og andre organisasjoner.

Utfordringen er at en eventuell regelverksendring som plasserer private direkte under .no vil kunne gå på bekostning av behovene til andre interessegrupper. En slik endring kan i praksis ikke reverseres, noe som betyr at det må ligge et klart behov til grunn, og at den løsningen som velges må vurderes som den beste for samfunnet som helhet.

Som grunnlag for vurderingen har vi kartlagt befolkningens behov for domenenavn; hva de trenger domener til, hvor mange de trenger og hvordan domenenavn passer inn i deres bruk av Internett i dag. Vi har utredet mulige løsningsmodeller og fordeler og ulemper ved de enkelte modellene, og problemstillingen har blitt diskutert med det rådgivende organet Norpol³, der det blant annet sitter representanter for næringslivet, forbrukerne og norske myndigheter. Forslaget i denne høringen er basert på Norpols anbefalinger.

Vi ber om kommentarer til alle sider ved forslaget, og spesielt til de forutsetningene som er lagt til grunn. Svarfrist på høringen er 17. mai 2010.

Dagens regelverk

Domenenavn er bygget opp i et hierarkisk system. Deler av dette hierarkiet kalles et navnetre fordi strukturen minner om et tre. Vi kan betrakte .no som stammen og kategoridomener (kommune.no og dep.no) og stedsnavn (alta.no og trondheim.no) som greiner på stammen. Priv.no, som er reservert for privatpersoner, utgjør en egen forgreining i navnetreet.

Deler av navnetreet under .no er illustrert i figuren under:

Hensikten med å ha noen offisielt definerte forgreininger er blant annet at internettbrukerne skal kunne være sikrere på hvem som befinner seg bak et domene. For eksempel er sjansen større for at den som har domenenavnet oslo.kommune.no virkelig er Oslo kommune, siden domenet ligger inne i forgreiningen kommune.no, som styres av kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon.

Systemet gir også flere mulighet til å ha samme navn innenfor ulike greiner. Som et tenkt eksempel kan rørlegger Hansen i Alta ha hansen.alta.no, mens hansen.no er registrert av et annet firma, og hansen.priv.no er registrert av en privatperson som vil ha en privat adresse for seg og familien sin. Opplegget med forgreininger øker dermed den totale navneressursen som kan fordeles.

For å registrere et domene direkte under .no etter dagens regelverk, kreves det at søker

• har tilhørighet i Norge
• er en organisasjon; for tiden defineres dette som bestemte organisasjonsformer registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund
• sikrer at domenet er teknisk operativt

I dag er det slik at bare organisasjoner kan registrere domenenavn direkte under .no, mens kategoridomenet priv.no er forbeholdt privatpersoner.

Behov for endring av regelverket

Behovet for private domenenavn er kartlagt gjennom ulike spørreundersøkelser og ved å se på erfaringene fra andre europeiske land. De viktigste konklusjonene fra behovsanalysen⁴ er:

• Tall fra andre land og andelen nordmenn som enten har eller ønsker å skaffe seg et privat domenenavn, tyder på at det er et visst behov for private domener, men undersøkelsene gir ikke grunnlag for å si at behovet er stort.

• Det er vanskelig å trekke klare konklusjoner om behovet. Så langt har folk flest begrenset kunnskap om domenenavn og hvilke mulighet et eget domene gir, og de opplever dermed ikke problemstillingene rundt dette som særlig relevante. I tillegg får de dekket behovet for kommunikasjon og eksponering på nettet via Facebook, Youtube, Twitter og andre kanaler som ikke forutsetter et eget domene. Utviklingen de siste årene viser imidlertid at det er vanskelig å spå noe om hvilke tjenester som kan bli populære og nesten uunnværlige. Det er nok å nevne SMS som eksempel. I 1995 var det ingen som savnet en slik kommunikasjonsform; nå er det vanskelig å greie seg uten. Det samme kan skje med private domener.

• Privatpersoner som har et eget domene i dag, sier at de viktigste motivene er ønsket om å ha en fast e-postadresse hele livet, lage et eget nettsted, ha en e-postadresse som ikke er under arbeidsgivers adresse, eller en kombinasjon av disse. Et stort flertall har ett domene, noen har to, mens ingen har ti eller flere.

• I befolkningen er det ingen klar holdning til hvor i navnetreet private domenenavn skal plasseres, mens bedrifter og andre organisasjoner er klart imot at private skal registrere domener direkte under .no.

Hvor skal privatpersoner registrere norske domenenavn i fremtiden?

Det første og mest grunnleggende spørsmålet er hvor i navnetreet private domener bør plasseres. Skal privatpersoner fortsatt registrere under forgreiningen priv.no eller skal det åpnes opp for private domenenavn direkte under .no?

Begge modellene har fordeler og ulemper. Næringsliv, myndigheter, private domenesøkere og vanlige nettbrukere har ulike interesser i saken, og vil naturlig nok oppleve fordelene og ulempene forskjellig. Nedenfor utdyper vi de viktigste momentene når man skal ta stilling til hvilken av modellene som i sum vil fungere best for samfunnet.

priv.no gir et tydelig signal
Forutsatt at ordningen med priv.no gjøres kjent og får et visst omfang, vil en registrering under priv.no gi et tydelig signal til de som kommer i kontakt med domenet om at det tilhører en person, ikke en organisasjon. Jo flere privatpersoner som registrerer domenenavn under priv.no, jo tydeligere vil dette signalet bli.

For domeneabonnenten betyr dette at han signaliserer at domenet er hans private hjørne på Internett. Kommunikasjon via domenet har for eksempel ikke noe med arbeidsgiveren hans eller med hans eventuelle næringsvirksomhet å gjøre. For en tilfeldig nettbruker kan et tydelig signal om at han er i kontakt med en privatperson være viktig for å unngå misforståelser. For eksempel er en forbruker bedre beskyttet hvis han kjøper noe fra en organisasjon enn hvis han handler med en privatperson.

priv.no har naturlig sammenheng med andre kategoridomener
Opplegget med forgreininger i kategoridomener er vanlig både under .no og andre toppdomener, og regnes som en nøytral og ryddig måte å organisere adresserommet på. Under .no har vi allerede en godt etablert struktur med kategoridomener, som dep.no, kommune.no og en rekke andre.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurderer å ta i bruk kategoridomenet stat.no for statlige virksomheter. Hensikten er blant annet å bidra til at brukerne i større grad kan ha tillit til at de er i kontakt med rett organ og kan stole på informasjonen som formidles. Dessuten er det et poeng å unngå at virksomheter som ikke har noe med staten å gjøre registrerer domenenavn som kan forveksles med offentlige nettsteder.

Det er ikke avgjort hvilken modell som blir valgt for staten. En mulig modell kan være at alle nyregistreringer fra statlige organer må gjøres under stat.no. En annen mulighet er at man i tillegg til en registrering direkte under .no også blir pålagt å registrere under stat.no. Vurderingene av dette er ennå ikke avsluttet, men mye tyder på at det blir etablert en eller annen form for kategoridomene for staten.

Hvis private domenenavn fortsatt legges under priv.no, vil dette støtte opp under logikken med kategoridomener, og dermed styrke konseptet med kategorier som en ryddig måte å organisere adresserommet på.

Flere ledige navn under priv.no
En av grunnene til at .no-domenet har en grense for hvor mange domenenavn hver enkelt abonnent kan ha, er at domenenavn er en begrenset ressurs som samfunnet har vært opptatt av å fordele på en mest mulig rettferdig måte.

Hvis privatpersoner skal registrere domenenavn rett under .no, betyr det at bedrifter og andre organisasjoner må dele et navnerom de så langt har vært alene om. Jo flere private som registrerer domenenavn, jo mer merkbar vil selvsagt konkurransen om navnene være.

En slik samlokalisering gir også utfordringer med hensyn til regelverk. De to abonnentgruppene har forskjellige behov og er underlagt forskjellig lovverk, mens tildelingsreglene må ta hensyn til at de skal konkurrere om de samme navnene.

Hvis private domenenavn fortsatt legges under priv.no, vil det tilgjengelige navnerommet bli større, og det blir ingen konkurranse mellom private og profesjonelle om de samme navnene. Private får også flere domenenavn å velge i; rett under .no er det registrert over 460 000 domenenavn, mens det under priv.no bare finnes 347 registreringer.

Mulighet for spesialtilpasning av regler
Privatpersoner kan ha behov for andre regler og annen informasjon enn organisasjoner. Det er mulig å lage spesielle regler for private enten de registrerer domener direkte under .no eller under priv.no, men et regelverk direkte under .no vil måtte utformes med utgangspunkt i de reglene som allerede gjelder for bedrifter og andre organisasjoner.

Hvis privatpersoner skal registrere under priv.no, står man friere til å skreddersy regler for denne abonnentgruppen. Eksempler på slik skreddersøm kan være at det etableres egne regler for identifisering, egne grenser for antall domenenavn, eller at det stilles krav om at søker skal dokumentere tilknytning til navnet han søker om.

Direkte under .no gir et enklere navn
Et domenenavn under priv.no kan oppfattes som tungvint. Ikke fordi navnet blir fire bokstaver lengre, men fordi den som skal sende e-post eller besøke en webside må huske et ekstra ledd. Jo mindre kjent priv.no er, jo større vil denne ulempen være. På den annen side har svært mange nettlesere og e-postprogrammer en "huskefunksjon" slik at navnet ligger klart til bruk hvis det har vært brukt tidligere, noe som betyr at ulempen vil oppleves som mindre i praksis.

Flertallet i Europa har privatpersoner direkte under toppdomenet
Norid har spurt andre registreringsenheter i Europa⁵ om hvilken plassering i navnetreet de har valgt for private domenenavn. Over 90 prosent tillater private domenenavn i en eller annen form og det mest vanlige er å tillate registrering direkte under toppdomenet. De resterende plasserer enten privatpersoner i et eget kategoridomene, eller har åpnet ett eller flere underdomener for registrering av private domenenavn. En del av de som har åpnet direkte under toppnivået, tillater også registrering under egne kategoridomener.

Kan påvirke omdømmet til .no som et kvalitetsdomene
Både organisasjoner og privatpersoner i Norge oppfatter .no som et kvalitetsdomene, og det er et poeng å vurdere hvilken effekt plasseringen av private domenenavn kan ha på dette.

Det er flere faktorer som er med på å bygge opp under oppfatningen av kvalitet:

• .no oppfattes⁶ som et toppdomene der sjansen er stor for at et domenenavn virker og at det fører til den bedriften som eier navnet eller varemerket

• Hvert år fornyes 93 prosent av domenenavnene under .no, noe som er svært høyt sammenlignet med andre europeiske land. Dette viser at norske domener i stor grad registreres med tanke på langsiktig bruk. Som en følge av dette kan nettbrukerne forvente at nettsider og e-postadresser vil virke over tid

• Det amerikanske sikkerhetsbyrået McAfee SiteAdvisor⁷ avdekker store geografiske forskjeller gjennom sine årlige analyser av sikkerhet ved bruk av nettsider under verdens toppdomener. Ved vurderingen av sikkerhet ser de blant annet på risiko for å bli utsatt for virusnedlastninger, spyware og spam når man besøker websider. I 2007, 2008 og 2009 ble .no-domenet rangert blant de sikreste av verdens 265 toppdomener.

  Byrået peker på regelverk og driftsrutiner som viktige årsaker til at noen toppdomener er sikrere enn andre. For norske websider har det trolig hatt positiv effekt på sikkerheten at det bare er registrerte organisasjoner som kan registrere et domene, og at det dermed er enkelt å spore opp hvem som er ansvarlig for en webside.

En av utfordringene knyttet til privatpersoner som abonnenter, er at det gjelder andre regler for hvilken kontaktinformasjon som kan offentliggjøres for en privatperson enn for en organisasjon. Dette kan gjøre det vanskeligere for publikum å finne ut hvem som er ansvarlig for et privat domenenavn og hvordan man kan komme i kontakt med vedkommende. En annen utfordring er at det knytter seg en viss usikkerhet til om privatpersoner vil registrere domenenavn for like langsiktig bruk som bedrifter og andre organisasjoner gjør.

Hvis private skal registrere domenenavn direkte under .no, vil disse utfordringene bringes inn i det navnerommet der organisasjonene er, og forventningene til .no som toppdomene kan dermed over tid bli endret. Brukerne vil etter hvert ta inn over seg at det bak et domenenavn rett under .no like gjerne kan være en hundeinteressert ungdom som et aksjeselskap. Jo flere private domenenavn som registreres, jo sterkere vil denne effekten kunne bli.

Hvis den generelle oppfatningen av kvaliteten på navnerommet direkte under .no svekkes, kan organisasjonene mene at dette svekker verdien av deres domenenavn.

Disse utfordringene vil være aktuelle også hvis privatpersoner registrerer under priv.no, men da vil de ikke virke inn på organisasjonene og deres domenenavn. I tillegg vil signalet om at priv.no gjelder en privatperson bidra til å styre forventningene til hvilken informasjon nettbrukerne kan regne med å finne om abonnenten.

Potensial for konflikter
Uansett hvilket regelverk og hvilken plassering som velges for privatpersoner, vil det kunne oppstå konflikter. Det vil likevel være et større potensial for konflikt hvis privatpersoner skal registrere i det samme navnerommet som organisasjonene og dermed konkurrere om de samme navnene. Et særlig konfliktområde kan være knyttet til at en utro tjener i en virksomhet kan overføre bedriftens domenenavn på seg selv som privatperson, noe som ikke er mulig hvis privatpersoner legges under priv.no.

For en bedrift vil det antakelig oppfattes som mer skadelig om et av deres varemerker registreres av en privatperson rett under .no enn under priv.no, siden forvekslingsfaren under priv.no vil være minimal. For eksempel vil kunder av Elkjøp neppe tro at elkjøp.priv.no er Elkjøps domene, og det vil ha liten hensikt å registrere stavefeilsdomener som for eksempel skandiabnaken.priv.no i håp om at noen skal feiltaste når de skal til skandiabanken.no. Private domenenavn med flere ledd vil dermed minske risikoen for feiltasting.

Andre registreringsenheter i Europa⁸ har svært varierende erfaring med mengden konflikter som skyldes private registreringer. Tallene varierer fra at halvparten av alle konflikter skyldes private domenenavn, til at det er ingen eller svært få klager knyttet til disse domenene.

Uavhengig av om private domenenavn plasseres under .no eller under priv.no, må dagens ordning med en domeneklagenemnd utvides til også å gjelde for disse domenene.

Valg av modell

Det grunnleggende spørsmålet vi ber om svar på i høringen, er hvor i navnetreet privatpersoner skal registrere domenenavn i fremtiden: under forgreiningen priv.no eller direkte under .no.

Hvis priv.no skal være stedet for privatpersoner, er det en forutsetning at denne muligheten gjøres mer kjent enn det som har vært tilfellet så langt. Hvis det i stedet skal åpnes for private domenenavn direkte under .no, er det naturlig at priv.no stenges for nye registreringer. I den forbindelse må det avklares hva som skal skje med de registreringene som allerede finnes der.

Forslag til regelverk for priv.no

Siden Norpols anbefaling var at ordningen med priv.no skulle videreføres, valgte de å gi videre anbefalinger om regelverket bare for alternativet priv.no. Hvis høringen går imot Norpols anbefaling, og konklusjonen blir at det skal åpnes for at privatpersoner kan registrere domenenavn direkte under .no, vil regelverk for private domener måtte diskuteres på nytt.

Dokumentasjon av rettigheter

Dagens regelverk stiller en rekke krav til de som søker om domenenavn direkte under .no. De samme kravene vil bli stilt til en søker under priv.no, bortsett fra at kravet om å være en registrert organisasjon vil bli erstattet av et krav om å være en privatperson.

Spørsmålet er om det skal gjelde ytterligere krav for å få et domenenavn under priv.no. Skal en privatperson måtte dokumentere at han har rettigheter til det navnet han ønsker å registrere, for eksempel fordi det er etternavnet hans? Eller skal søkeren få velge fritt hvilket domenenavn han vil ha, uten noen form for kontroll av rettigheter?

Fordelen med å kreve dokumentasjon av rettigheter er at det minsker potensialet for konflikter. Ulempen er at det begrenser søkernes frihet til å velge domenenavn. Det er få privatpersoner som kan dokumentere rettigheter til noe annet enn navnet sitt, så et slikt krav ville sette sterke begrensninger på hvilke domenenavn en privatperson kan velge. Et krav om dokumentasjon forutsetter også manuell behandling av søknader, noe som betyr lengre behandlingstid og høyere kostnader.

Kravet om dokumentasjon av rettigheter ble for øvrig fjernet for organisasjoner i 2001 etter en bred, offentlig høring. Høringsinnspillene den gang viste at det norske samfunnet ønsket et regelverk som la vekt på fleksibilitet for søkerne og en rask og billig søknadsbehandling, og at man da heller fikk leve med et visst konfliktnivå.

Kvote

Domenenavn er en begrenset ressurs. Mengden domener som er tilgjengelig for hver enkelt søker bør dermed begrenses, slik at ikke de som er først ute tar mesteparten av navnene. Direkte under .no er dette løst ved å sette en grense på hvor mange domenenavn en enkelt domeneabonnent kan ha. Spørsmålet er om en slik løsning også skal finnes under priv.no, og hvor stor en slik kvote i så fall bør være.

Fordelen med å ha en kvote, er at den til en viss grad begrenser hamstring, domenespekulasjon og registrering av navn som andre har rettigheter til. Kvoten bidrar også til at domenenavn registreres for langsiktig bruk og dermed større forutsigbarhet og stabilitet. Samtidig er det slik at en kvote oppleves begrensende for noen.

De andre kategoridomenene Norid driver, har en kvote på fem domener per abonnent. Analysen⁹ av behovet for private domener viser at det store flertallet av privatpersoner bare har registrert ett domene. Hele 97 prosent av de spurte har registrert fire eller færre, så en kvote på fem domener bør være tilstrekkelig for de aller fleste.

Overgangsprosess

Det siste spørsmålet som må avklares er hvordan overgangen fra dagens regelverk til det nye regelverket skal legges opp. Vi har i prinsippet et valg mellom to hovedveier, enten likebehandling av alle søkere eller fortrinnsrett for noen.

Overgangsalternativer

Først-til-mølla

Dato og tidspunkt for overgangen til nytt regelverk fastsettes. På det fastsatte tidspunktet åpnes det for søknader under de nye reglene. Søknadene behandles i den rekkefølgen de kommer inn.

Loddtrekning

Ved overgangen åpnes det for mottak av søknader under det nye regelverket i en begrenset periode. Disse legges på vent. Ved utløpet av perioden stenges det for mottak av søknader, samtidig som duplikater (samme person søker flere ganger om samme navn) fjernes. Deretter trekkes det lodd om rekkefølgen for behandling av søknader om samme navn. Når trekningen er gjennomført og alle søknadene er behandlet, åpnes systemet for ordinært mottak av søknader etter nytt regelverk.

Fortrinnsrett

Det settes av en periode der søkere kan dokumentere rettighetene til et navn slik at de kan registrere det tilsvarende domenenavnet før andre får sjansen til å registrere det. Ved utløpet av en slik søknadsperiode, blir det så en generell overgang til nytt regelverk, enten ved en først-til-mølla-mekanisme eller ved loddtrekning. Siden Norid verken har mandat eller kompetanse til å vurdere hvilken søker som har mest rett til et navn, vil en overgang med fortrinnsrett kreve en nøytral tredjepart som kan vurdere rettighetsspørsmål.

Likebehandling eller fortrinnsrett?

Det første spørsmålet som må avgjøres, er om alle søkere skal behandles likt, eller om noen søkere skal få et fortrinn. Et av Norids grunnprinsipper er nøytralitet, og likebehandling er en sentral del av dette. Det skal derfor foreligge gode grunner eller spesielle behov for at en gruppe søkere skal særbehandles.

Selv om vi skulle velge å gå mot prinsippet om likebehandling og gi fortrinnsrett, vil det ikke fjerne alle konflikter. Det kan for eksempel være flere som har rettigheter til samme personnavn. Fortrinnsrett betyr også at alle søknadene som kommer inn i denne perioden må vurderes av en tredjepart med kunnskap om rettighetsspørsmål. Dette medfører betydelig økt tidsbruk og økte kostnader, som må betales av søkerne.

Ved tidligere regelverksendringer, har høringsinnspillene signalisert at det er ønskelig med en overgangsmekanisme som legger vekt på en rask og billig søknadsbehandling. I stedet for å innføre forprøving av søknadene, har det vært aksept for at eventuelle rettighetskonflikter håndteres etter at domenenavnet er registrert.

Valg av overgangsmekanisme

Forutsatt at alle søkere skal behandles likt, står valget mellom en først-til-mølla-mekanisme og loddtrekning.

Loddtrekning er en godt utprøvd metode med en rekke fordeler, og som de fleste oppfatter som rettferdig. Det er en mekanisme som blant annet Post- og teletilsynet har positiv erfaring med fra andre tildelingssituasjoner. I tillegg er dette den overgangsmekanismen som samfunnet har valgt ved alle de store endringene i regelverket for .no siden 2001.

Loddtrekning er en rettferdig mekanisme der alle har lik sjanse til å vinne fram. Den gir også en rekke tekniske og praktiske fordeler:

• Overgangsperioden vil gi Norid tid til å sjekke søknadene for formelle feil og gi tilbakemelding slik at en korrigert søknad kan sendes inn før selve trekningen starter. Dette minsker sjansen for at en søknad blir avslått på grunn av formelle feil.

• Fjerning av duplikater betyr at en søker ikke vil ha anledning til å bedre sine sjanser ved å levere flere søknader om samme navn. Dermed vil det heller ikke ha noen hensikt for en søker å gå til mange registrarer samtidig og belaste både registrarene og systemet unødig.

• Det vil ikke ha noen betydning når i overgangsperioden søknaden kommer inn. Det vil dermed ikke være kritisk for søkeren hvis det skulle oppstå tekniske problemer hos registraren eller hos Norid på et gitt tidspunkt.

• Med loddtrekning vil det ikke være noen fordel for registrarer som har tjenermaskiner plassert fysisk nært Norids maskiner. Det vil heller ikke være noe skille mellom de registrarene som selv kontrollerer sin e-posttjeneste og de som har valgt å leie tjenesten hos en annen leverandør.

Ulempen med loddtrekning er at gjennomføringen vil ta noe lengre tid enn ved en først-til-mølla-overgang. Dette er først og fremst et problem for søkere som ikke er berørt av selve endringen, men som likevel må vente for å få en søknad behandlet i overgangsperioden. Vi snakker her uansett om en begrenset periode. Hvis privatpersoner skal registrere domenenavn under priv.no, vil søknadene deres dessuten kunne sorteres for seg, slik at øvrige søknader kan behandles uavhengig av loddtrekningen.

Tilbakemeldinger

Norid inviterer til å kommentere alle sider ved forslaget til regelverk for private domener. Både enkeltpersoner, bedrifter og andre organisasjoner kan delta i høringen. Vi ber særlig om kommentarer til de forutsetningene forslaget bygger på og til de prioriteringer og hensyn som er diskutert.

Innspill merkes "Private domener" og sendes til info@norid.no eller per brev til UNINETT Norid AS, NO-7465 Trondheim innen 17. mai 2010. Vennligst oppgi om du svarer på vegne av en organisasjon eller for deg selv som privatperson.

Etter at vi har mottatt alle innspillene, blir de oppsummert og analysert. Siden forskjellige grupper i samfunnet ikke alltid er enige om hva som er den beste løsningen, prøver vi å balansere interessene til de ulike gruppene slik at regelverket i størst mulig grad tar hensyn til alle, og samtidig fyller kravene i domeneforskriften. Som juridisk ansvarlig for regelverket, tar vi den endelige avgjørelsen om hvilke endringer som skal gjennomføres og utarbeider et endelig forslag til nytt regelverk og overgangsprosedyre.

Detaljert informasjon om nytt regelverk og overgangsprosedyrer vil bli kunngjort minst to måneder før endringen skjer.

Referanser

1. Regelverksprosessen for .no;
   www.norid.no/regelverk/rammer/regelverksprosess.html
2. FOR-2003-08-01-990
3. Norpol, rådgivende organ for regelverket for .no;
   www.norid.no/omnorid/norpol.html
4. Analyse av behov for private domenenavn i Norge;
   www.norid.no/regelverk/forslag/privatpersoner/behovsanalyse.html
5. Spørreundersøkelse blant europeiske registreringsenheter via Council of European National Top Level Domain Registries (CENTR) (april 2008)
6. Oppfatninger om .no-domenet og Norid
   Kvantitativ undersøkelse rettet mot hhv. organisasjoner og befolkningen (Statskonsult, februar 2006)
7. Mapping the Mal Web
   Undersøkelse om sikkerhet ved bruk av websider under verdens toppdomener (MacAfee SiteAdvisor, 2009)
8. Spørreundersøkelse blant europeiske registreringsenheter via Council of European National Top Level Domain Registries (CENTR) (april 2008)
9. Analyse av behov for private domenenavn i Norge, se note 4