Behov for private domenenavn i Norge

I dag er det bare bedrifter og andre organisasjoner som kan registrere domenenavn direkte under det norske toppdomenet .no. For privatpersoner er det opprettet et eget kategoridomene - priv.no - et nivå under toppen. Regelen om plassering av privatpersoner i et eget kategoridomene er nå oppe til ny vurdering.

Dette dokumentet redegjør for det vi vet om behovet for private domenenavn i Norge, og analyserer en del problemstillinger knyttet til hvordan et tilbud om domenenavn til privatpersoner kan tilrettelegges.

Bakgrunn

Hovedprinsippene for dagens regelverk ble vedtatt i 2001 etter en bred offentlig høring der alle berørte grupper i samfunnet fikk mulighet til å si sin mening om de endringene som var foreslått. Hvis interessene til samfunnet endrer seg, kan regelverket endres¹, men da må det foreligge klare signaler om at behovet er der. Dette er spesielt viktig i de sakene der ulike grupper i samfunnet har ulike behov, siden en endring kan være til ulempe for én eller flere grupper.

Det har derfor vært et viktig mål å kartlegge befolkningens behov for domenenavn; hva de trenger domenenavn til, hvor mange navn de trenger og hvordan domenenavn passer inn i deres bruk av Internett i dag. Samtidig må privatpersoners behov balanseres opp mot interessene til andre som bruker norske domenenavn, enten som domeneabonnenter eller som bloggere, surfere osv. I denne sammenhengen var det viktig å få avklart både hva privatpersoner og andre interessegrupper mener om dagens plassering av privatpersoner innenfor kategoridomenet priv.no.

I slike prosesser innhenter vi som hovedregel synspunkter fra ulike interessegrupper gjennom en offentlig høring. Denne metoden er imidlertid lite egnet til å få innspill fra et representativt utvalg av befolkningen. Siden dette spørsmålet er av spesiell interesse for privatpersoner har vi valgt å kartlegge deres synspunkter ved hjelp av ulike undersøkelser i tillegg til den offentlige høringen.

Datagrunnlag

I 2006 gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant organisasjoner og privatpersoner i Norge rundt oppfatninger om .no-domenet og Norid². 1046 personer og 500 organisasjoner deltok i undersøkelsen. I 2008 gjennomførte vi en ny kvantitativ befolkningsundersøkelse³ med 2001 deltakere. Målet med denne undersøkelsen var spesifikt å skaffe kunnskap om behovet for private domenenavn, innhente synspunkter på spørsmålet om plassering under priv.no versus direkte under .no, og undersøke holdninger til dagens regelverk på området.

Vi har i tillegg gjennomført en kvalitativ dybdeundersøkelse⁴ der en gruppe på 15 priv.no-abonnenter ble spurt om deres erfaringer med å ha et priv.no-domene, og deres synspunkter på en framtidig plassering i et kategoridomene versus direkte under .no.

I tillegg til disse undersøkelsene, har vi innhentet erfaringer fra andre europeiske registreringsenheter som har privatpersoner som domeneabonnenter.

Det er to trekk ved de norske undersøkelsene det er verdt å merke seg:

• Det synes som om befolkningen generelt har liten kunnskap om domenenavn. Det tilsynelatende lave kunnskapsnivået på området fører til store vet ikke-andeler og verken/eller-svar, og gjør det vanskelig å trekke klare konklusjoner med hensyn til hvor stort behovet for private domenenavn er eller kan bli i fremtiden.
• Det er mye som tyder på at dagens priv.no-abonnenter er internettpionerer med tildels betydelig IT-kompetanse. De har klare synspunkter på ulike sider ved å ha et priv.no-domene, og på plasseringen av private domenenavn under priv.no versus direkte under .no. Nettopp fordi de er eksperter, er de imidlertid lite representative for befolkningen som helhet.

Mot dette bakteppet presenterer vi funnene fra de forskjellige undersøkelsene som er gjennomført.

Er det behov for private domener?

Nordmenn har lenge hatt mulighet til å registrere private domenenavn. Selv om priv.no ikke har vært særlig kjent, har generiske toppdomener som .com og .net vært åpne for privatpersoner. Også andre toppdomener, både generiske og nasjonale, er åpne for nordmenn. Dette betyr at antall privatpersoner som har registrert et domene i dag sier noe om behovet for private domenenavn.

I befolkningsundersøkelsen i 2008 svarte 19 % at de hadde registrert domenenavn til privat bruk. Andelen var omtrent uendret fra 2006 på tross av at andelen husholdninger med internettilgang økte med godt over ti prosent i samme periode⁵. Når de som svarte at de ikke har et privat domene ble spurt om de vurderte å skaffe seg et, svarte hele 74 % av dem nei, mens bare 9 % svarte ja.

Med tanke på at 86 % av husholdningene i Norge i dag har internettilgang⁶, kan begge disse tallene virke overraskende lave. Store deler av dagens nettbruk forutsetter imidlertid ikke at man har sitt eget domene. Det gjelder selvfølgelig generell bruk av nettsider (surfing), men også bruk av gratis e-posttjenester, bloggtjenester, Twitter og profilbaserte nettsamfunn som Facebook, som har hatt en enorm vekst de aller siste årene.

Slike tjenester dekker mange av de behovene man tidligere dekket gjennom å registrere eget domenenavn, og det er mye som tyder på at de har redusert behovet for private domenenavn. I tillegg til at tjenestene er gratis, har de i mange tilfeller enkle brukergrensesnitt, samtidig som de gir brukerne en unik funksjonalitet, nettverking, som et eget domenenavn ikke gir.

Videre har vi sett på antall registreringer som er gjort av privatpersoner hos toppdomener som tillater private domenenavn, enten i et kategoridomene eller direkte under toppdomenet. Svarene fra andre registreringsenheter i Europa⁷ varierer immidlertid så mye at det ikke kan trekkes noen klare slutninger. Vi har likevel valgt å trekke ut noen data som kan gi en pekepinn på hvordan situasjonen er i de landene vi mener det er mest relevant å sammenligne oss med, nemlig Sverige, Finland og Danmark.

• Sverige åpnet for registrering for privatpersoner i april 2007. Per 25. november 2009 var det registrert rundt 923 600 domenenavn i Sverige, hvorav rundt 256 800 (27,8 %) var private domenenavn⁸.

• Finland åpnet for registrering for privatpersoner i 2006. Per 27. november 2009 var det registrert rundt 222 500 domenenavn totalt, hvorav 23 900 (11 %) var registrert av privatpersoner⁹.

• Danmark åpnet for privatpersoner allerede i 1997. Per 27. november 2009 var det rundt 641 000 domeneabonnenter under .dk, hvorav rundt 255 000 (39,8 %) var identifisert som privatpersoner¹⁰.

Tallene varierer betydelig selv innen Norden. En viktig faktor som skiller Danmark fra Sverige og Finland, er åpningstidspunktet. Danmark åpnet for privatpersoner allerede i 1997 og fulgte dermed med på den generelle optimismen og økningen i registreringer fram til .com-boblen sprakk i 2001. Dette var også før man begynte å regne domenehamstring som et problem. For oss er det trolig mer relevant å sammenligne med Sverige og Finland, som begge har åpnet for privatpersoner de siste årene i et marked der .com allerede var et kjent alternativ.

Mens Sverige har drevet aktiv markedsføring av private domenenavn under .se, har Finland hatt en mer dempet strategi. Dette kan forklare deler av forskjellen i andelen private domener i hhv. Sverige og Finland. En annen faktor som kanskje spiller inn er at Finland krever at domeneabonnentene skal ha en tilknytning til landet. Utenlandske spekulanter har dermed vanskeligere for å komme inn på det finske markedet. Dette vil også være situasjonen i Norge, siden .no har et regelverk som krever lokal tilknytning.

Ut fra tall fra nabolandene våre og andelen nordmenn som enten har eller sier de ønsker å skaffe seg et privat domenenavn, kan vi konkludere med at det er et visst behov for private domener i Norge, men at behovet antagelig ikke er stort. Påvirkning fra Facebook og liknende tjenester gjør det svært vanskelig å spå hvordan behovet vil utvikle seg i fremtiden.

Bruk av private domener

De som hadde registrert et domenenavn i 2008¹¹ ble bedt om å angi de viktigste motivene for registreringen. De mest utbredte svarene var ønsket om å ha en fast e-postadresse hele livet, lage et eget nettsted, ha en e-postadresse som ikke var under arbeidsgivers adresse eller en kombinasjon av disse. Dette stemmer godt overens med hva de oppgir at de faktisk bruker domenene sine til, der e-post er mest utbredt, fulgt av eget nettsted. Kun 11 % har reservert domenet for senere bruk.

70 % har ett domene, i underkant av 19 % har to domener, mens de resterende har tre til ni domener. Ingen av de to tusen personene som svarte har ti eller flere domener, til tross for at domenene deres stort sett finnes innenfor toppdomener som ikke har noen begrensning på hvor mange domener hver abonnent kan ha.

Plassering under priv.no versus direkte under .no

De som deltok i befolkningsundersøkelsen i 2008 ble bedt om å ta stilling til noen påstander som gjaldt forhold rundt registrering direkte under .no og i kategoridomenet priv.no. Ved å be dem rangere hvor viktige eller uviktige ulike forhold var for dem, håpet vi å kunne identifisere hvilke momenter folk selv mente veide tyngst i denne diskusjonen.

For de som surfer på Internett blir det enklere å se at de er i kontakt med en privatperson hvis domenenavnet ligger i gruppa priv.no

Hvis jeg får et domenenavn rett under .no kan navnet bli kortere

Hvis jeg skal registrere et domenenavn rett under .no må jeg konkurrere med både bedrifter/organisasjoner og privatpersoner om de gode navnene

Et domenenavn i gruppa priv.no gir et tydelig signal om at jeg er en privatperson

Som figuren viser, legger store grupper seg midt på skalaen, en plassering som må regnes som en verken/eller-kategori. Siden priv.no er ukjent for de fleste, kan det være vanskelig å ta stilling til påstander der priv.no og .no skal vurderes opp mot hverandre. Samtidig gir også påstandene som gjelder .no gjennomsnitt midt på skalaen, noe som tyder på at dette er temaer som ikke oppleves som relevante av de som svarer. Den generelle konklusjonen på dette er at folk flest ikke greier å ta stilling til påstandene, enten fordi de ikke har tilstrekkelig kunnskap om temaet og/eller fordi de ikke opplever at problemstillingen er relevant for dem.

Videre ble de spurt direkte om de var enige eller uenige i regelen om at kun bedrifter og organisasjoner kan registrere domenenavn direkte under .no. 38 % er enige i regelverket slik det er i dag, 19 % er uenige, mens hele 43 % har oppgitt at de ikke vet eller ikke har tatt stilling til spørsmålet. Det samme spørsmålet ble stilt i 2006¹². Da var 54 % enig i regelen, 25 % var uenig, mens 21 % ikke hadde tatt stilling. Vet ikke-kategorien har altså vokst fra 2006 til 2008, noe som igjen illustrerer at kunnskapsnivået hos befolkningen gjør det vanskelig å trekke klare konklusjoner ut fra svarene.

Hvis vi ser bort fra de som ikke har tatt stilling til spørsmålet, er fordelingen mellom enige og uenige uendret i de to undersøkelsene (68 % enig og 32 % uenig i 2006, 67 % enig og 33 % uenig i 2008). Med andre ord er det dobbelt så mange som sier seg enige i dagens regelverk som de som sier seg uenige.

Ekspertgruppa¹³ av priv.no-abonnenter tar naturlig nok i stor grad stilling til påstandene om .no og priv.no. Det er imidlertid delte oppfatninger rundt spørsmålet om plassering.

Noen er opptatt av å skille privat og profesjonell virksomhet gjennom bruk av ulike domener. Når de bruker priv.no-adressen signaliserer de at de opptrer som privatperson, mens de i tillegg kan ha registrert et domene direkte under .no som de bruker knyttet til egen næringsvirksomhet. Andre er ikke så opptatt av denne signaleffekten og vil heller ha et kortest mulig navn direkte under .no. Disse oppfatter .no som mer attraktivt enn priv.no.

Mange regner det som svært positivt at det er flere navn ledig under priv.no slik at det er mulig å velge et godt navn. Ved spørsmål om regelverket for .no og Norids rolle, er de fleste enige i en organisering med privatpersoner under priv.no og organisasjoner direkte under .no.

Når vi sammenstiller de ulike svarene, er det tydelig at heller ikke ekspertbrukerne er enige om hva som er den beste plasseringen i navnetreet. Selv om denne gruppa ikke er representativ for samfunnet som helhet, tyder svarene på at vi ikke nødvendigvis hadde fått et klart signal om den ene eller andre plasseringen selv om vi hadde klart å fjerne usikkerheten knyttet til det lave kunnskapsnivået i befolkningen generelt.

Vår analysepartner for de to undersøkelsene i 2008, TNS Gallup, er av den oppfatning at det per i dag ikke er mulig å innhente mer relevant kunnskap om temaet i disse målgruppene enn det vi allerede har innhentet.

Svarene fra de 500 organisasjonene som deltok i 2006 er mye klarere. Undersøkelsen var rettet mot webansvarlig eller domeneansvarlig i virksomheten, som følgelig hadde mer kunnskap om problemstillingene enn folk flest. 76 % av organisasjonene var enig i at privatpersoner ikke skal få registrere direkte under .no, 18 % var uenig, mens 6 % ikke hadde tatt stilling til spørsmålet. Respondentgruppa tatt i betraktning, var dette resultatet ikke overraskende, da en eventuell plassering av privatpersoner direkte under .no vil innebære større konkurranse om de beste navnene.

Oppsummert ser det ut til at det ikke er klare signaler fra befolkningen generelt når det gjelder plassering av private domenenavn i navnetreet, mens organisasjonene er klart imot at privatpersoner skal registrere domenenavn direkte under .no.

Konklusjon

Vi har undersøkt behovet for private domenenavn med alle relevante metoder, siden det må ligge et behov til grunn for at regelverket skal bli endret. Tall fra andre land og andelen nordmenn som enten har eller ønsker å skaffe seg et privat domenenavn, tyder på at det er et visst behov for private domener, men undersøkelsene gir ikke grunnlag for å si at behovet er stort.

Det er likevel vanskelig å trekke klare konklusjoner om behovet. Så langt har folk flest begrenset kunnskap om domenenavn og hvilke mulighet et eget domene gir, og de opplever dermed ikke problemstillingene rundt dette som særlig relevante. I tillegg får de dekket behovet for kommunikasjon og eksponering på nettet via Facebook, Youtube, Twitter og andre kanaler som ikke forutsetter et eget domene. Utviklingen de siste årene viser imidlertid at det er vanskelig å spå noe om hvilke tjenester som kan bli populære og nesten uunnværlige. Det er nok å nevne SMS som eksempel. I 1995 var det ingen som savnet en slik kommunikasjonsform; nå er det vanskelig å greie seg uten. Det samme kan skje med private domenenavn.

Privatpersoner som har et eget domenenavn i dag, sier at de viktigste motivene er ønsket om å ha en fast e-postadresse hele livet, lage et eget nettsted, ha en e-postadresse som ikke er under arbeidsgivers adresse, eller en kombinasjon av disse. Et stort flertall har ett domenenavn, noen har to, mens ingen har ti eller flere.

I befolkningen er det ingen klar holdning til hvor i navnetreet private domenenavn skal plasseres, mens bedrifter og andre organisasjoner er klart imot at private skal registrere domenenavn direkte under .no. Resultatet av høringen vil avgjøre hva som blir den endelige konklusjonen på dette spørsmålet.

Referanser

1. Regelverksprosessen for .no; http://www.norid.no/regelverk/rammer/regelverksprosess.html
2. Oppfatninger om .no-domenet og Norid
   Kvantitativ undersøkelse rettet mot organisasjoner og befolkningen (Statskonsult, februar 2006)
3. Holdninger til registrering av private domenenavn under .no
   Kvantitativ befolkningsundersøkelse (TNS Gallup, mai 2008)
4. Undersøkelse blant personer som har registrert domenenavn under priv.no
   Kvalitativ oppfølgingsstudie (TNS Gallup, juli 2008)
5. Se http://www.ssb.no/ikt/
6. Se http://www.ssb.no/ikt/
7. Spørreundersøkelse blant de europeiske registreringsenhetene via Council of European National Top Level Domain Registries (CENTR) (april 2008).
8. E-post fra Danny Aerts, NIC-SE, 26. november 2009
9. E-post fra Juhani Juselius, FICORA, 27. november 2009
10. E-post fra Lise Fuhr, Hostmaster DK, 27 november 2009
11. Holdninger til registrering av private domenenavn under .no (TNS Gallup, mai 2008), se note 3.
12. Oppfatninger om .no-domenet og Norid (Statskonsult, februar 2006), se note 2.
13. Undersøkelse blant personer som har registrert domenenavn under priv.no (TNS Gallup, juli 2008), se note 4.