Norske domenenavn for privatpersoner - evalueringsrapport

1. Bakgrunn
2. Overgang til nye regler
3. Statistikk
   3.1 Domenesøknader
   3.2 Avslag
4. Evaluering av modell for overgangen
   4.1 Likebehandling eller fortrinnsrett?
   4.2 Valg av overgangsmekanisme
   4.3 Konklusjon
5. Evaluering av gjennomføringen
   5.1 Informasjonsarbeid
   5.2 Teknisk gjennomføring
   5.3 Konklusjon
6. Referanser

1. Bakgrunn

Domenenavn er bygget opp i et hierarkisk system, et såkalt navnetre. Innenfor navnetreet til .no-domenet finnes det både geografiske domener og en rekke kategoridomener.

Kategoridomenet priv.no ble registrert allerede i 1993, og ble i over ti år drevet av en rekke forskjellige private aktører. Domenet var reservert for privatpersoner, samtidig som registreringer direkte under .no var forbeholdt organisasjoner. I desember 2007 overtok Norid kategoridomenet, da den som hadde det ikke ønsket å drive det lenger. Som en del av prosessen for å lage et regelverk for private domenenavn, var det naturlig å gjøre en ny vurdering av om det burde åpnes for privatpersoner direkte under .no sammen med bedrifter og andre organisasjoner.

Behovet for private domenenavn ble kartlagt gjennom ulike spørreundersøkelser og ved å se på erfaringene fra andre europeiske land. Norid publiserte resultatet fra behovsanalysen på sine websider i november 2009.

5. mars 2010 la Norid ut et forslag til retningslinjer for private domenenavn til åpen høring. Forslaget var utarbeidet i samråd med Norpol, som er det rådgivende organet for regelverksspørsmål, med blant annet representanter for brukerne, IT-bransjen, myndighetene og næringslivet.

Norid sendte en invitasjon om å delta i høringen til departementene, medlemsorganisasjonene i Norpol, alle .no-registrarene, Datatilsynet og Elektronisk Forpost Norge. I tillegg ble det sendt ut pressemelding og Norid kjørte en informasjonskampanje der alle interesserte ble invitert til å gi innspill til høringen. Det ble opprettet en egen Facebook-gruppe der de som ønsket det kunne diskutere høringsspørsmålene.

Svarfrist for høringen var 17. mai 2010.

• Høringsdokument
• Høringssvar
• Analyse av høringssvarene
• Endringene i regelverket

Norpol var delt i sitt syn på hvor i navnetreet private domenenavn burde plasseres. Rådets medlemmer samlet seg likevel om å gi en anbefaling bygget på flertallets mening, og anbefalte at ordningen med et eget kategoridomene for privatpersoner skulle videreføres, og at privatpersoner ikke skulle kunne registrere domenenavn direkte under .no.

Blant høringssvarene fra departementene og de øvrige interesseorganisasjonene, var det et klart flertall for å beholde dagens ordning med priv.no og ikke tillate privatpersoner å registrere direkte under .no. Også blant svarene fra privatpersonene var det et lite flertall for denne løsningen, mens enkeltorganisasjonene var splittet på midten i sine svar.

Samlet viste høringen likevel et flertall for Norpols anbefaling, både ved ren opptelling av høringssvarene og når svarene fra de som representerer en større gruppe ble gitt større vekt. Norid valgte derfor å videreføre priv.no som kategoridomene for privatpersoner, mens registreringer direkte under .no fortsatt reserveres for bedrifter og andre organisasjoner.

Høringsresultatet ga for øvrig et klart signal om at det ikke burde kreves at privatpersoner skulle dokumentere rettigheter til navnene de søkte om, og at det burde finnes en kvoteordning under priv.no på fem domener per abonnent. Vi valgte å følge rådet fra høringen i alle disse spørsmålene ved relanseringen av priv.no.

2. Overgang til nye regler

Høringsresultatet støttet at overgangen til nytt regelverk skulle skje ved loddtrekning hvis flere søkte om samme domenenavn, og at det ikke skulle gjøres noen forprøving av om enkelte søkere hadde mer rett til et domenenavn enn andre. Dette ble gjennomført på følgende måte:

Fra 6. juni kl. 10.00 til 14. juni kl. 16.00 mottok Norid søknader om domenenavn under priv.no. Søknadene gjennomgikk en foreløpig behandling, og søknader som passerte ble lagt i en trekningskø. Kvittering ble sendt til registraren. For søknader som ikke var korrekte, ble et begrunnet avslag sendt til registraren. Behandlingen inneholdt blant annet følgende tester:

• sjekk av søknadssyntaks (korrekt antall siffer i postnummer etc.)
• sjekk av at domenenavnet ikke var registrert fra før
• sjekk av domenenavnsyntaks (jf. regelverket for .no, pkt. 3.1, 3.2 og 3.3)
• sjekk av at domenenavnet ikke var forbudt eller reservert
• sjekk av alle navnetjenerne som var oppgitt i søknaden (jf. vedlegg F)
• sjekk av at søker hadde en gyldig personidentifikator, knyttet til det navnet som var oppgitt i søknaden

Søknader om andre domenenavn ble behandlet som normalt i perioden og inngikk ikke i trekningen. Oppdateringer av opplysninger i databasen og registrering av nye opplysninger (registrering av organisasjoner, personer og navnetjenere) ble også behandlet fortløpende.

Mottaket av priv.no søknader stengte som planlagt kl 16.00 (maskinens klokke er synkronisert mot flere, svært pålitelige klokkekilder ved hjelp av protokollen NTP). Behandlingen av de resterende søknadene ble ferdigstilt. Duplikater der samme organisasjon hadde søkt flere ganger om samme navn ble deretter fjernet.

15. juni ble en liste over de gjenstående søknadene overrakt Post- og teletilsynet (PT). Kl 11.00 foretok PT en trekning som ga en tilfeldig rekkefølge for søknader om samme domenenavn. Trekningen avgjorde i hvilken rekkefølge priv.no-søknadene som var mottatt i perioden 6.-14. juni skulle behandles. Samtidig ble søknadsmottaket stengt for alle typer søknader. For hvert domenenavn ble den første gyldige søknaden innvilget. Prosesseringen av trekningen tok rundt to timer. Søknadsmottaket ble deretter åpnet igjen for alt annet enn søknader om priv.no-domener.

16. juni kl. 10.00 ble det åpnet for normalt mottak av priv.no-søknader etter nytt regelverk. Søknadene ble da behandlet i den rekkefølgen de ble mottatt på vanlig måte.

Mer om søknader i overgangsperioden

3. Statistikk

I tillegg til vanlig pågang av registreringer og endringer som gjaldt organisasjoner, mottok Norid i alt 4729 domenesøknader om priv.no-domener fra 6. til 14. juni. Meldingene var relativt jevnt fordelt på de ulike dagene i overgangsperioden. Figuren under viser mottak av søknader per time.

Figur 1: Mottak av priv.no-søknader 6.-14. juni 2011

3.1 Domenesøknader

Totalt 410 av de 4729 søknadene om priv.no-domener ble eliminert på grunn av feil i søknaden. Etter at søknadsmottaket hadde stengt ble ytterligere én søknad eliminert fordi søker i mellomtiden hadde slettet kontaktinformasjonen sin. 52 søknader ble eliminert som duplikater.

Etter ryddingen gjensto 4266 søknader som gikk videre til trekningen. Dette er forøvrig i samme størrelsesorden som ved innføringen av nummerdomener i 2007.

Det var konkurranse om relativt få domenenavn. Det ble søkt om 3295 unike domenenavn i denne perioden. 3148 av disse ble registrert på ulike søkere. De resterende 147 forble ledige da disse søkerne allerede hadde fylt opp kvoten sin på fem domener.

De ti navnene med flest søkere:

3.2 Avslag

Tabellen under viser grunnene for avslag som forekom hyppigst blant de 410 domenesøknadene som ble forkastet på grunn av feil i søknaden. For enkelte av søknadene ble det funnet flere enn én feil slik at avslaget da hadde mer enn én avslagsgrunn. Dette gjaldt spesielt feil med det tekniske oppsettet av domenet (navnetjenerene), hvor totalt antall feil langt overstiger antall avslåtte søknader:

Den langt hyppigste årsaken til at en søknad ble avslått var at de tekniske kravene til registrering av et domenenavn under priv.no ikke var oppfylt. Det er registrarens ansvar å kontrollere dette før søknaden sendes inn, og overgangsperioden gjorde det mulig for registaren til å sende inn en korrigert søknad før utløpet av perioden.

En del søknader fikk også avslag fordi domenet allerede var registrert før Norid overtok priv.no. Både søker og registrar hadde mulighet for å sjekke dette før søknaden ble sendt inn, men i enkelte tilfeller så det ut til at registraren hadde hoppet over dette steget.

Hvis vi setter til side de søknadene som blir avslått fordi domenet ikke var ledig eller ikke kunne registreres, var det kun sju prosent av søknadene som ble avslått på grunn av feil i søknaden. Norid vurderer dette tallet som lavt.

4. Evaluering av modell for overgangen

Norid skal operere innenfor rammene av domeneforskriften hvor det i § 3 fremkommer at tildelingsreglene skal sikre kostnadseffektivitet og høy teknisk kvalitet, være ikke-diskriminerende, ivareta åpenhet og forutberegnelighet, samt at tildelingsreglene skal ivareta interessene til internettbrukere, enkeltvis og som felleskap. Dette er basisprinsipper som Norid også følger ved valg av overgangsmekanisme til et nytt regelverk.

4.1 Likebehandling eller fortrinnsrett?

Det første som måtte avgjøres ved valg av modell for overgangen, var om alle søkere skulle behandles likt eller om noen søkere skulle få et fortrinn. Et av Norids grunnprinsipper er nøytralitet, og likebehandling er en sentral del av dette. Det skal derfor foreligge gode grunner eller spesielle behov for at en gruppe søkere skal særbehandles.

Ved tidligere regelverksendringer har høringsinnspillene signalisert at det var ønskelig med en overgangsmekanisme som la vekt på en rask og billig søknadsbehandling. I steden for å innføre forprøving av søknadene, har det vært aksept for at eventuelle rettighetskonflikter håndteres etter at domenenavnet er registrert.

Norpol anbefalte også denne gangen en overgangsprosess der alle søkere skulle behandles likt, og der eventuelle konflikter skulle behandles i ettertid. Erfaring fra tidligere endringer av regelverket har vist at behandling av klager i ettertid gir en mindre kostnad for samfunnet totalt sett enn å gjennomføre en forprøving av alle søknadene. Kostnadene gjør også at forprøving er mindre egnet for privatpersoner enn for organisasjoner. Norpol kunne heller ikke se at det forelå gode nok grunner til at det generelle likebehandlingsprinsippet burde fravikes.

Flertallet i høringen sa seg enig i Norpols anbefaling, og Norid valgte dermed å følge denne.

4.2 Valg av overgangsmekanisme

Forutsatt at alle søkere skal behandles likt, står valget mellom en først til mølla-mekanisme og loddtrekning. Flertallet i høringen støttet loddtrekning som mekanisme, og denne ble derfor valgt.

Loddtrekningsmekanismen er en mekanisme som blant annet Post- og teletilsynet har positiv erfaring med fra andre tildelingssituasjoner. Norid har også brukt denne mekanismen ved tidligere overgangssituasjoner. I tillegg til å være en rettferdig ordning der alle har lik sjanse til å vinne fram, gir loddtrekning en rekke tekniske og praktiske fordeler:

Fordeler:

• Overgangsperioden ga Norid tid til å sjekke søknadene for formelle feil og gi tilbakemelding. Det betød at at en korrigert søknad kunne sendes inn før selve trekningen startet, noe som minsket sjansen for at en søker ikke fikk søkt om et ønsket domene på grunn av formelle feil.

  Dette ser ut til å ha fungert etter hensikten. Som man kan se fra det statistiske materialet (kap. 3), så var den hyppigst forekommende avslagsgrunnen feil som var enkle å rette opp for registraren. Det var dermed en stor fordel at registraren hadde muligheten til å sende inn en korrigert søknad.

• Fjerning av duplikater betød at en søker ikke hadde anledning til å bedre sine sjanser ved å levere flere søknader om samme navn. Dermed hadde det heller ikke noen hensikt for en søker å gå til mange registrarer samtidig og belaste både registrarene og systemet unødig.

  Dette ser også ut til å ha fungert etter hensikten. Kun 1,2 prosent av de korrekte søknadene ble eliminert som duplikater. Registrarenes kapasitet ble dermed jevnt fordelt på alle søkerne i steden for at enkelte søkere tok opp mye av registrarenes kapasitet ved å sende inn store mengder duplikater.

• Det hadde ingen betydning når i overgangsperioden en søknad kom inn. Det var dermed ikke kritisk for søkeren hvis det skulle oppstå tekniske problemer hos registraren eller hos Norid på et gitt tidspunkt. Det var heller ingen fordel for registrarer som hadde tjenermaskiner plassert fysisk nært Norids maskiner.

  Det jevne tilsiget av søknader ga en jevn belastning på systemet (se figur 1 under Statistikk). Norids system var ikke tilgjengelig over IPv6 i tidsrommet fra søndag 12. juni kl. 19.20 til mandag 13. juni kl. 11.30, men den lange søknadsperioden medførte at dette ikke så ut til å skape problemer for registrarene.

Ulemper:

• Ulempen med loddtrekning er at gjennomføringen tar noe lengre tid enn ved en først til mølla-overgang. Dette er først og fremst et problem for søkere som ikke er berørt av selve endringen, men som likevel må vente for å få en søknad behandlet i overgangsperioden.

  Siden privatpersoner kan trenge ekstra tid til å områ seg, hadde Norid valgt en overgangsperiode på hele ni dager. Søknader om priv.no-domener ble sortert for seg i denne perioden, mens alle andre søknader ble behandlet som normalt. Den eneste forsinkelsen andre søkere opplevde, var de to timene da systemet måtte stenges for å prosessere loddtrekningen 15 juni.

• Trekningsmekanismen er valgt for å gi alle søkere lik sjanse til å registrere de domenenavnene de ønsker seg. Personer som går sammen i grupper og søker om de samme domenenavnene for å øke sine sjanser på bekostning av andre søkere, bryter med grunnprinsippet i trekningen.

  For å unngå et slikt misbruk varslet Norid alle registrarene på forhånd om at åpenbart misbruk kunne føre til at søker fikk avslått alle sine søknader og ikke fikk delta i trekningen. I tillegg ville den registraren som sendte inn søknadene kunne bli sperret. Den 14. juni etter kl. 16.00 ble søknadene analysert med tanke på misbruk. Norid observerte ikke åpenbare misbrukstilfeller.

4.3 Konklusjon

Både Post- og teletilsynet og Norid konkluderer med at valget om å legge opp til en overgangsprosess der alle søkere ble behandlet likt, og der Norid ikke vurderte søkernes rettigheter til et navn ved behandling av søknaden, har vært fornuftig og hensiktsmessig.

Fremgangsmåten har vært i tråd med de signalene brukerne har gitt om at man ønsker en rask og effektiv behandling av domenesøknader under .no. Dette er også i tråd med PTs hovedstrategi som er at man kun regulerer der det er nødvendig. Minimal forprøving av søknader er et sentralt hensyn i Norges og en rekke andre sammenlignbare lands domenenavnadministrasjon. Tilfeller der noen har registrert et navn som bryter med andres rettigheter behandles i ettertid gjennom den uavhengige domeneklagenemnda.

Domeneklagenemnda har ikke mottatt noen klager på priv.no-domener de første 2 månedene etter relanseringen av kategoridomenet. Det har heller ikke kommet noen klager på Norids behandling av søknader under overgangen. Mangelen på klager så langt indikerer at samfunnskostnaden ved å behandle eventuelle klager i ettertid kommer til å bli signifikant mindre enn dersom søkerne skulle ha betalt for en forkontroll av samtlige 4266 domenesøknader.

Bruken av trekning ved overgangen ga registrarene muligheten til å korrigere søknader med feil, og ga et robust system som kunne takle tekniske problemer både hos registrarene og hos Norid. Etter at alle hensyn er tatt i betraktning og de fordeler og ulemper metoden har er vurdert, er PT og Norid av den oppfatning at trekning er en bedre metode enn en først til mølla-ordning i en situasjon hvor så mange navn skal fordeles på én gang.

5. Evaluering av gjennomføringen

5.1 Informasjonsarbeid

Det nye regelverket ble publisert på Norids websider 11. april 2011. De viktigste punktene knyttet til overgangen ble sendt ut i pressemelding samme dag med henvisning til regelverket. Informasjon ble også lagt ut på PTs websider med henvisning til Norid for detaljer. PT sendte ut ytterligere en nyhet 15. juni i forbindelse med trekningen. Norid sendte flere informasjonsmeldinger til pressen i perioden 27. mai til 14. juni. Den samlede pressedekningen var relativt bred.

For å sikre at registrarene var forberedt, ble informasjon om detaljer ved overgangen lagt ut i egne nyhetsbrev. Varsel om nyhetsbrevene samt andre detaljer ble sendt direkte til registrarene per e-post. Norid sendte tre e-poster til registrarene i perioden 6.-14. juni med informasjon om status på søknadsmottak.

I perioden 15. april - 14.juni kjørte Norid en informasjonskampanje for å gjøre publikum oppmerksom på relanseringen av priv.no. Ren markedsføring av domenenavn som produkt ble overlatt til registrarene, mens målet for Norids kampanje var å informere om at det eksisterte et tilbud om private domenenavn under .no-domenet. Kampanjen hadde ca 270 millioner visninger, og det estimeres at over 2,2 millioner personer så de ulike annonsene.

En skjematisk oversikt over informasjonsarbeidet knyttet til overgangen til nye regler:

5.1.1 Informasjon om ansvar for tredjeparts rettigheter

Gjennom pressemeldingene og informasjonskampanjen ble det gjort klart at søker har ansvaret for at det valgte navnet ikke er i strid med norsk lov eller bryter med andres rettigheter. Alle søkere må i tillegg undertegne en egenerklæring der de eksplisitt innestår for at det navnet de har valgt ikke bryter med tredjeparts rettigheter. Norid og PT antar dermed at informasjonen om søkers ansvar har nådd fram.

5.1.2 Informasjon om kriteriene for overgangen

Informasjon om at trekningsmekanisme var valgt for overgangen til nytt regelverk, ble publisert i pressemelding og i informasjonskampanjen. I tillegg ble det lagt ut informasjon om trekningen både på Norids og på PTs websider.

Det har i ettertid ikke dukket opp spørsmål om hvorfor trekningsmodellen ble valgt, noe som tyder på at informasjonen om bakgrunnen for valget av modell har nådd fram. Norid observerte heller ingen åpenbare misbrukstilfeller under trekningen, noe som tyder på at informasjonen om dette nådde fram både til søkere og registrarer.

Norid og PT konkluderer med at informasjonsarbeidet har vært vellykket, og at informasjon om trekningen og kriteriene for den har nådd frem.

5.2 Teknisk gjennomføring

5.2.1 Søknadsmottak og behandling

Saksbehandlingssystemet ble utsatt for noe økt belastning i perioden 6.-14. juni og ved åpningen av normalt søknadsmottak 16. juni. Valget av trekningsmodellen ga imidlertid et jevnt fordelt press gjennom perioden, og belastningen var godt innenfor det systemet kunne tåle.

Trekningen ble gjennomført 15. juni. Alle søknadene fra trekningen ble ferdigbehandlet i løpet av to timer. Norid åpnet priv.no-domenet for søknader igjen etter planen 16. juni kl. 10.00.

Norid og PT er godt fornøyd med den tekniske gjennomføringen av søknadsmottak og -behandling.

5.2.2 Gjennomføring av trekningen

Trekningen foregikk i Samferdselsdepartementets lokaler 15. juni. PT fikk overrakt trekningsgrunnlaget i form av en fil som inneholdt domenenavnene med Norids saksnummer. Søkernes identitet var ikke kjent for PT.

Trekningen ble gjennomført ved bruk av programvaren Microsoft Excel 2007, som inneholder en tilfeldig-generator for tildeling av tilfeldige tall. En ny resultatfil med domenenavnene, Norids saksnummer og tilfeldige tall ble dannet, og denne utgjorde grunnlaget for rekkefølgen for behandling av søknadene. Resultatfilen ble overrakt til Norid etter trekningen. Representanter fra Samferdselsdepartementet var vitne til trekningen.

Trekningsgrunnlaget og resultatet av trekningen oppbevares både hos PT og hos Norid slik at det i ettertid vil være mulig å verifisere at trekningen ble gjennomført på korrekt måte.

Norid og PT konkluderer med at trekningen forløp helt uten problemer.

5.2.3 Håndtering av avvikssituasjoner

I løpet av overgangen til nytt regelverk oppsto ett mindre avvik fra planen.

Søndag 12. juni ca. kl. 19.20 sluttet en av ruterne knyttet til Norids system å formidle IPv6-trafikk. Feilen var ordnet mandag 13. juni ca. kl. 11.30. Effekten av feilen var at alle forsøk på å nå registreringssystemet over IPv6 ikke nådde frem. For de som har programvare som går rett på IPv4, eller faller tilbake på IPv4 ved manglende respons over IPv6, var tjenestene like fullt tilgjengelige.

Systemet var dermed kun utilgjengelig for en begrenset gruppe (de som ikke kunne falle tilbake på IPv4), og var kun utilgjengelig en kort periode av de ni dagene søknadsmottaket skulle vare. Kombinert med at trekningsmodellen gjør at tidspunktet en søknaden kommer inn ikke har noen betydning, ble det konkludert med at virkningen av feilen var neglisjerbar og at de publiserte fristene dermed skulle opprettholdes.

Norid og PT vurderer det slik at denne avvikssituasjonen ble håndtert på en tilfredsstillende måte.

5.3 Konklusjon

Informasjonsarbeidet i forbindelse med overgangen til nytt regelverk har vært omfattende. Mye informasjon skulle ut til målgrupper med varierende forutsetninger. I tillegg var det viktig at det ble gitt mest mulig innsyn i prosessen underveis. Totalt sett ser det ut som informasjonsarbeidet som ble gjort har ført at nødvendig informasjon har nådd de ulike målgruppene.

Det er grunn til å være fornøyd med den tekniske gjennomføringen av overgangen. Systemet hadde ingen problemer med belastningen, og behandlingstiden på søknader ved overgangen har vært svært lav. Avvikssituasjonen som oppsto var ikke kritisk og ble håndtert på en tilfredsstillende måte. Fordelingen skjedde på en rettferdig og upartisk måte og i henhold til retningslinjer som var publisert på forhånd.

6. Referanser