Analyse av høringssvar om private domenenavn

I perioden mars-mai 2010 gjennomførte Norid en åpen høring om hvordan privatpersoner skal få registrere norske domenenavn. Capgemini, som en uavhengig tredjepart, ble brukt til å gå gjennom høringsvarene og presentere en nøytral analyse av svarene.

Det viktigste spørsmålet i høringen gjaldt om private fortsatt skal registrere domenenavn i kategorien priv.no eller om det skal åpnes for private registreringer direkte under .no. Det måtte også avklares om private må dokumentere rettigheter til navnet de søker om, om det skal være et tak på hvor mange domenenavn hver enkelt kan ha, og hvordan overgangen til nye regler skal skje.

En eventuell endring som plasserer privatpersoner direkte under .no vil kunne gå på bekostning av behovene til andre interessegrupper. En slik endring kan i praksis ikke reverseres, noe som betyr at det må ligge et klart behov til grunn, og at den løsningen som velges må vurderes som den beste for samfunnet som helhet.

Problemstillingen ble diskutert med det rådgivende organet Norpol, der det blant annet sitter representanter for næringslivet, forbrukerne og norske myndigheter. Norpol ga sine anbefalinger, og spørsmålet ble deretter lagt ut til åpen høring fra 5. mars til 17. mai 2010. Alle offentlige instanser, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner hadde mulighet til å delta. Høringen ble offentliggjort via pressemeldinger, brev til departementene og via en rekke kilder på Internett. Innen fristen kom det inn 127 svar.

I analysen er svar fra departementer, offentlige organer og interesseorganisasjoner blitt tillagt større vekt enn svar fra en enkeltperson eller en enkeltorganisasjon som bare svarer på egne vegne. Samtidig er svarene fra enkeltpersoner blitt gitt større vekt denne gangen enn ved tidligere høringer, da dette er et spørsmål som i særlig grad angår private.

Skal privatpersoner fortsatt registrere under priv.no?

Høringsspørsmål: Er du enig i at ordningen med kategoridomenet priv.no videreføres, og at privatpersoner ikke skal registrere domenenavn direkte under .no?

Norpols anbefaling: Norpol var delt i sitt syn på hvor i navnetreet private domenenavn burde plasseres. Rådets medlemmer samlet seg likevel om å gi en anbefaling bygget på flertallets mening. Norpol anbefaler at ordningen med et eget kategoridomene for privatpersoner videreføres, og at privatpersoner ikke skal registrere domenenavn direkte under .no.

Blant høringssvarene fra departementene og de øvrige interesseorganisasjonene, er det et klart flertall for å beholde dagens ordning med priv.no og ikke tillate privatpersoner å registrere direkte under .no. Også blant svarene fra privatpersonene er det et lite flertall for denne løsningen, mens enkeltorganisasjonene er splittet på midten i sine svar.

Samlet viser høringen et flertall for Norpols anbefaling, både ved ren opptelling av høringssvarene og når svarene fra de som representerer en større gruppe gis større vekt.

Figur: Er du enig i at ordningen med kategoridomenet priv.no videreføres, og at privatpersoner ikke skal registrere domenenavn direkte under .no? (vektet)

Analysen Behov for private domenenavn i Norge viser at verken befolkningen eller ekspertbrukere har en entydig oppfatning av hva som er den beste plasseringen av domener for privatpersoner, men flertallet ser ut til å støtte en videreføring av priv.no. Høringssvarene presenterer ikke noe nytt når det gjelder dette. Verken Norid eller Capgemini har funnet nye, vesentlige momenter i høringssvarene som ikke allerede var vurdert i høringsnotatet.

Selv om samfunnet er delt i dette spørsmålet, peker høringssvarene i samme retning som Norpols anbefaling. Norid velger derfor å videreføre priv.no , mens registreringer direkte under .no fortsatt reserveres for bedrifter og andre virksomheter.

Øvrige høringsspørsmål

Høringsspørsmål: Er du enig i at det ikke skal kreves at søkere under priv.no dokumenterer rettigheter til navnene de søker om?

Norpols anbefaling: Det er viktig å gjøre det så enkelt som mulig for privatpersoner å registrere domenenavn, og Norpol mener derfor at søkernes valgfrihet bør prioriteres. Løsningen med priv.no betyr dessuten at private ikke konkurrerer med organisasjoner om de samme domenenavnene, noe som reduserer potensialet for konflikter.

Norpol anbefaler derfor at samme prinsipp som gjelder direkte under .no i dag også skal gjelde for priv.no. Det vil si at det ikke kreves dokumentasjon av rettigheter, men at det finnes en egen klagenemnd som i ettertid håndterer konflikter som gjelder tredjeparts rettigheter. På samme måte som for .no, må søker skrive under på en erklæring der han bekrefter at han ikke krenker andres rettigheter til navnet, og aksepterer å rette seg etter domeneklagenemndas avgjørelse dersom noen klager på registreringen.

Det store flertallet av høringssvarene (70 prosent vektet) sa seg enige i Norpols anbefaling. Norid velger dermed å følge Norpols anbefaling, og vil ikke kreve dokumentasjon av rettigheter ved registrering av domenenavn under priv.no.

Høringsspørsmål: Er du enig i at det skal finnes en kvoteordning også under priv.no, og at kvoten settes til fem domener?

Norpols anbefaling: Norpol anbefaler at det innføres en kvoteordning også under priv.no, og at størrelsen på kvoten settes til det samme som for de andre kategoridomenene, nemlig fem.

Kun 20 prosent av høringssvarene var negative til en kvoteordning under priv.no. Det var derimot noe større uenighet om hvor stor kvoten skulle være. Imidlertid svarte nesten tre ganger så mange (17 respondenter) at de ønsket en mindre kvote enn det antallet respondenter som ønsket større kvoter (6 respondenter). Norid velger å følge Norpols anbefaling om en kvote på fem domener.

Høringsspørsmål: Er du enig i at overgangen skal gjennomføres etter de samme prinsippene som ved tidligere overganger, det vil si at det ikke gis fortrinnsrett og at loddtrekning benyttes?

Norpols anbefaling: Norpol anbefaler en overgangsprosess der alle søkere behandles likt, og der eventuelle konflikter behandles i ettertid. Erfaring fra tidligere endringer av regelverket har vist at behandling av klager i ettertid gir en mindre kostnad for samfunnet totalt sett enn å gjennomføre en forprøving av alle søknader. Kostnadene gjør også at forprøving er mindre egnet for privatpersoner enn for organisasjoner. Norpol kan heller ikke se at det foreligger gode nok grunner til at det generelle likebehandlingsprinsippet bør fravikes.

Kun et lite mindretall (10 prosent) var negative til forslaget om bruk av samme overgangsordning som tidligere. Norid velger dermed å følge Norpols anbefaling.

Utdrag fra Capgeminis rapport (PDF)