Møte i Norpol den 14. april 2011

co.no

Norid orienterte kort om situasjonen rundt co.no.

I 2001 ble co.no fjernet fra forbudtlisten i forbindelse med at flere domenenavn på to bokstaver ble frigitt. Domenet ble senere registrert av ELINEWEB AS. Domenet ble tatt inn på listen igjen i 2009 etter råd fra Norpol om at domenet burde reserveres på lik linje med com.no. Alle registrarene ble da varslet om at det var gjort endringer på forbudslisten.

Etter dette har det foregått intensiv markedsføring av co.no som en vei inn til det norske markedet. Markedsføringen har gitt inntrykk av at bruken er klarert med Norid. Norid har derfor valgt å stille spørsmål til ELINEWEB AS om etableringen av tilbudet.

Norid er i dialog med ELINEWEB AS om saken, og åpningen av co.no er utsatt inntil videre.

Norpol diskuterte problemstillingen. Konklusjonen ble at hvert enkelt Norpolmedlem i ettertid ville vurdere hvilke konsekvenser de ser for den delen av internettsamfunnet de representerer dersom denne virksomheten fortsetter. Disse vurderingene meldes så tilbake til Norid.

Årlig gjennomgang av vedlegg A

Listen over reserverte og forbudte navn ble gjennomgått uten at det kom frem noen behov for endringer.

Egen kategori for ungdomsbedrifter

Det kommer en jevn strøm av søknader om domenenavn fra ungdoms- og elevbedrifter. Dette er bedrifter som opprettes midlertidig i forbindelse med undervisningsopplegg videregående- og høyere utdanning. Bakgrunnen for opplegget er blant annet at elevene skal få trening i å gjøre papirarbeidet ved opprettelse og nedlegging av en bedrift.

Bedriftene legges ned når undervisningsopplegget avsluttes. Dette er med andre ord ikke reelle organisasjoner slik regelverket for .no definerer det. De er også registrert som 'annen juridisk person' i Enhetsregisteret.

Disse midlertidige bedriftene burde likevel få et tilbud om å registrere domenenavn, siden dette er en viktig del av det å starte en bedrift. Hvis det opprettes et eget underdomene for dem, kan de få dette tilbudet uten at det skaper problemer for andre abonnenter.

Norpol stilte seg positiv til opprettelsen av et eget kategoridomene for ungdomsbedrifter og rådet Norid til å gjennomføre dette. Norpol anbefalte for øvrig at:

• ordningen gjøres enkel å automatisere
• siden bedriftene er midlertidige, må det være enkelt å vaske databasen i ettertid
• det kan være aktuelt å sette en tidsbegrensning på hvor lenge et domene registrert på en slik ungdomsbedrift kan eksistere (solnedgangsordning)

Evaluering av kvoteordningen for .no

Kvoteordningen er ikke et mål i seg selv, men er et virkemiddel for å oppnå enkelte effekter som samfunnet har signalisert er ønskelige.

Den er blant annet det eneste effektive virkemiddelet vi har funnet så langt for å hindre domenespekulasjon og -hamstring. Sammenlikning med Sverige og Danmark viser at kvoten ser ut til å ha en målbar effekt på å begrense annenhåndsmarkedet for domener. Kvoten har også andre positive effekter. Samtidig har både Norid og deler av Norpol mottatt signaler om at kvoten er til hinder for stadig flere store virksomheter, både private og offentlige. Selv om disse er i mindretall, er problemet reelt for dem det gjelder. I tillegg er de toppdomenene som ikke har en kvoteordning fullt ut fungerende, selv om de har større grad av domenehamstring, spekulasjon etc. enn .no.

Spørsmålet blir dermed om dagens kvoteordning fremdeles tjener det norske samfunnets interesser, eller om det er ønskelig å endre eller fjerne kvoten, med de ulempene det måtte innebære.

Norid ba Norpol om råd i følgende spørsmål:

1. Er behovet for endring tilstrekkelig? Og bør i så fall kvoten fjernes? Eller bør det opprettes en unntaksordning for de få som har problemer med kvoten?
2. Hvis det opprettes en unntaksordning, må denne:
   1. faktisk løse problemet for de som har behovet
   2. være akseptabel for samfunnet som helhet, og ikke bare for de som nyter godt av den
   3. være praktisk gjennomførbar og håndterbar for Norid (ikke for lang behandlingstid, ikke for kostbar, minst mulig bruk av skjønn)
   4. være akseptabel ut fra domeneforskriftens krav om "ikke-diskriminerende"

   Hvordan skal den i så fall se ut for å oppfylle disse fire kravene?

3. Er det behov for generell økning av kvoten? Dette vil ikke nødvendigvis løse hele problemet for store organisasjoner, men det bør vurderes om også andre aktører har behov for en økning.

Norpol diskuterte saken, og mener at det er behov for en endring i kvoteordningen.

Medlemmene er delt i synet på en unntaksordning. Flere ønsket en slik ordning. Samtidig var det enighet om at det er vanskelig å finne kriterier som kan tilpasses ikke-diskrimineringskravet i forskriften.

En eventuell fjerning av kvoten må utredes nøyere før spørsmålet kan tas opp til vurdering. Kvoten har i dag en rekke positive effekter, og det bør vurderes om det finnes alternative metoder for å oppnå det samme. En slik utredning vil være tidkrevende, men signalene fra de store organisasjonene er at de ønsker at det prioriteres å lage en best mulig løsning, selv om dette tar tid.

Norpol konkluderte med å råde Norid til en generell økning av kvoten for å dempe de umiddelbare problemene. Økningen bør ikke være større enn at Norid vurderer at de grunnleggende mekanismene i kvoteordningen fremdeles fungerer. Videre rådet Norpol Norid til å starte en utredning av kvoteordningen i sin helhet.

Evaluering av unntaksordningen i vedlegg E

Norid orienterte om hvordan unntaksordningen som Norpol rådet til har fungert så langt. Det er innvilget fire unntak, og ordningen ser ut til å fungere i tråd med intensjonen.