Prinsipper for Domeneklagenemnda

Domeneklagenemnda er et selvstendig organ som ble opprettet med bakgrunn i domeneforskriften for å gi et raskt, billig og enkelt alternativ til konfliktløsning i de mer åpenbare domenekonfliktene. For å oppfylle kravene om rask og billig behandling opererer nemnda innenfor avgrensede rammer, og mer komplekse domenekonflikter må dermed fremdeles behandles av rettsvesenet.

Dagens regelverk og registreringsordning stiller ingen krav til søkerne om å dokumentere noen rett til domenenavnet det søkes om. Søker undertegner en erklæring der han innestår for at domenenavnet ikke medfører urettmessige inngrep i tredjemanns registrerte eller uregistrerte rettigheter til navnet og at det ikke er i strid med norsk lov, men Norid foretar ingen kontroll av dette.

Regelverket ble fastsatt etter en offentlig høring høsten 2000. Høringsinnspillene viste at internettsamfunnet i Norge ønsker et regelverk med vekt på fleksibilitet for søkerne og en rask og billig søknadsbehandling, fremfor en kostbar forhåndskontroll som nødvendigvis også må ta tid. Disse innspillene ble fulgt. En følge av dagens regelverk er at eventuelle tilfeller der en registrering av et domenenavn utgjør et inngrep i andres rettigheter, må håndteres etter at navnet er registrert. For å gi et raskere og billigere alternativ til konfliktløsning enn en domstolbehandling ble det derfor i 2003 opprettet en egen klagenemnd for domenekonflikter.

Prinsipper for klageordningen

De overordnede prinsippene for klageordningen er at avgjørelser skal være så riktige som mulig, behandlingen skal være rask og rimelig, og den skal være en tillitvekkende og hensynsfull ordning som ivaretar begge parters interesser på en god måte. Imidlertid vil en hurtig og rimelig behandling lett kunne gå på bekostning av rettssikkerheten. Det må derfor være mulighet for partene å bringe saken inn for domstolene til mer grundig behandling dersom en av partene skulle ønske dette.

Hensynet til rettssikkerheten
Det er naturligvis viktig at klageordningen i størst mulig grad resulterer i avgjørelser som fremstår som riktige og som kan aksepteres av begge parter. For å oppnå dette har det blitt lagt stor vekt på at Domeneklagenemnda skal ha den nødvendige ekspertise innen området, og at den jobber etter klart definerte saksbehandlingsregler. Grunnlaget som nemnda bygger avgjørelsen på, det vil si partenes saksinnlegg og eventuelle andre opplysninger i saken, må være best mulig utredet. I den sammenheng er det viktig at begge parter har hatt mulighet til å presentere sitt syn på tvisten.

Rask og rimelig behandling
Et hovedhensyn for Domeneklagenemnda er at klageordningen skal være rimelig å benytte for klageren. Dette er sikret blant annet gjennom å velge en klageprosess som er såpass enkel at partene ikke må være avhengig av juridisk bistand for å delta, siden det øker kostnadene. I tillegg skal behandlingen hurtig lede fram til en avgjørelse. For å oppnå dette er prosessen enkel, med færrest mulig trinn. Dette stiller krav til hvilke svarfrister de enkelte deltakerne i prosessen pålegges og legger videre begrensninger på hvor grundig saksforberedelsen kan være før avgjørelsen tas.

Tillitvekkende og hensynsfull ordning
Det er avgjørende at Domeneklagenemnda har den nødvendige tillit i markedet. Brukerne må kunne stole på organets objektivitet, dets uavhengighet fra partene, dets faglige kompetanse og medlemmenes habilitet.

  • Uavhengighet: Domeneklagenemnda skal være nøytral, uavhengig av partene, ikke dele en enkelt parts interesser og den skal behandle partene objektivt.

  • Rettssikkerhet: Klageordningen skal ikke frata partene den beskyttelsen de ellers ville ha hatt gjennom det alminnelige lovverket. Alle avgjørelser skal begrunnes og gjøres kjent for partene snarest mulig etter at avgjørelsen er tatt.

  • Åpenhet: Partene må ha full tilgang til informasjon om ordningen slik at de vet hva de går til når de bestemmer seg for å klage. Dette innebærer at prosedyrene og annen relevant informasjon om prosessen skal være offentlig tilgjengelig. I rettslige prosesser er det i tillegg vanlig at utskrifter fra rettsbøker, dommer og kjennelser er offentlige. På samme måte bør tidligere avgjørelser fra Domeneklagenemnda være offentlige slik at det er mulig å finne informasjon om hvordan ordningen fungerer i praksis.

  • Representasjon: Partene skal ha muligheten til å være representert eller assistert av en tredjepart i prosessen

Avveining mellom de ulike prinsippene

Klageordningen for .no-domenet bør så langt det er mulig oppfylle alle prinsippene nevnt over. Noen av prinsippene er imidlertid direkte i strid med hverandre, og det må dermed avgjøres hva som skal gis høyest prioritet.

Konflikten oppstår i hovedsak mellom prinsippet om omfattende saksbehandling som man er sikker på gir riktige avgjørelser og prinsippet om rask og rimelig behandling. Jo mer man skal sikre at klageorganet foretar riktige avgjørelser, jo mer omstendelig vil prosedyren rundt utredningen av klagesaken måtte være. Dette innebærer igjen både høyere kostnader og lenger saksbehandlingstid. Bakgrunnen for å opprette en alternativ klageordning som supplement til domstolene var at man ønsket en ordning som er raskere og billigere å bruke, og som dermed har en lavere terskel for de som skal benytte seg av den. Prinsippet om rask og rimelig behandling må derfor gis forrang. I enkelte tilfeller kan dette gå på bekostning av rett avgjørelse. Dette er for øvrig i overensstemmelse med anbefalingene fra både WIPO og EU-kommisjonen for slike klageordninger.

Konsekvensen av denne prioriteringen er blant annet at det må settes rammer rundt grunnlaget partene kan presentere (selve klagen eller tilsvaret kan ikke være på mer enn 2000 ord og alle påstander i klage og tilsvar skal dokumenteres i vedlegg). I tillegg foretar ikke nemnda noen selvstendige undersøkelser, men forholder seg kun til det grunnlaget partene presenterer. Det settes også rammer rundt hvor lang tid nemnda kan benytte på å behandle saken.

Samtidig er det selvfølgelig viktig å sikre at Domeneklagenemnda fatter mest mulig riktige avgjørelser. Den primære sikringen ligger i å sørge for at nemnda har den nødvendige kompetansen innen området. I tillegg gir den valgte prosedyren begge parter mulighet til å presentere sitt syn på tvisten, noe som gir et visst nivå på det grunnlaget klageorganet bygger avgjørelsen på. Selv om ansvaret for å bringe fram grunnlaget ligger på partene, åpnes det for at nemnda unntaksvis kan be om mer informasjon hvis de mener at partenes saksforberedelse ikke er god nok.

I tillegg er det lagt inn en sikring mot feilaktige avgjørelser ved at klageordingen er avgrenset til de enklere sakene. For rettighetskonflikter vil dette typisk være saker der én part har rettigheter, mens den andre parten ikke har det. Saker som er mer komplekse, eller som sprenger de rammene nemnda har, avvises og henvises i stedet til domstolene, der kravet om riktige avgjørelser prioriteres over kravet om effektivitet. En siste sikring ligger i at en avgjørelse fra Domeneklagenemda kan bringes inn for domstolene.

Når det gjelder prinsippene som ligger til grunn for en tillitvekkende og hensynsfull ordning, så kan disse i stor grad oppfylles uten å komme i konflikt med ønsket om en rask og rimelig behandling.

Sist endret 29. juni 2017