Ansvar for innhold

Vi får en del henvendelser med spørsmål om å stenge eller slette domenenavn fordi noen mener at en virksomhet knyttet til en webside driver ulovlig. Med denne redegjørelsen ønsker vi å presisere hva som er Norids ansvar når det gjelder innhold på websider, og hvilke konsekvenser det kan ha å slette et domene.

Vi ønsker også å informere om hvordan du som internettbruker kan gå fram hvis du mener innholdet på en webside er i strid med norsk lov.

Norids rolle og mandat

Vår rolle som registreringsenhet er å drive det norske toppdomenet og vedlikeholde den sentrale databasen for alle domenenavn under .no. Norid administrerer en ressurs som er viktig for alle deler av samfunnet, men dette innebærer ikke at vi har ansvar for bruken av eller innholdet under de enkelte domenene. Tjenesten vi leverer kan sammenlignes med adresseoppslag i telefonkatalogen. Innholdet knyttet til et domene passerer ikke våre maskiner.

Mandat

Regelverket for .no definererer hvilke forutsetninger som må være til stede for at vi skal kunne slette et domene mot abonnentens vilje, se regelverkets punkt 11. Forutsetningene er strenge og gjelder svært få tilfeller. Samtlige tilfeller gjelder selve registreringsforholdet, ikke bruk av domenet eller innhold under et domene. Regelverket er vedtatt i henhold til domeneforskriften. Forskriften er hjemlet i lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven), se spesielt § 7-1.

Norid har ikke myndighet til å slette eller stenge et domenenavn utover de tilfellene som er hjemlet i regelverket, og ønsker om sletting på grunn av påstått ulovlig innhold ligger ikke innenfor mandatet.

Betydelig inngrep

Sletting av et domene er et betydelig inngrep som kan ha store konsekvenser både for den enkelte virksomhet og for samfunnet som helhet. Fjerning av et domenenavn vil alltid ramme alt som ligger under domenet, i tillegg til at det også kan ramme andre domener. Dersom vi for eksempel skulle slette uio.no fordi en student har publisert ulovlig innhold på én av universitetets nettsider, vil en sletting ramme hele Universitetet i Oslo. Alle e-postadresser, alle nettsider og alle tjenester tilknyttet uio.no vil etter hvert slutte å virke, inkludert de som tilhører universitetets datasikkerhetstjeneste UiO CERT (cert.uio.no). Hvis for eksempel sio.no, domenet til Studentsamskipnaden i Oslo, har navnetjenerne satt opp under uio.no, vil en sletting av uio.no også stanse all aktivitet på sio.no.

Det er heller ikke mulig å vite på forhånd hvor mange e-postadresser, nettsider, underdomener og tjenester som ligger under et domene.

Tekniske begrensninger

Det heller ikke slik at en nettside umiddelbart blir hundre prosent utilgjengelig for publikum selv om domenet slettes fra domenenavnsystemet (DNS). Avhengig av hvordan nettleverandøren produserer sin navnetjeneste, vil de som har internettilgang via samme leverandør fortsatt kunne ha tilgang til nettsider og tjenester en periode, selv om domenet er slettet fra DNS. Dette gjelder også e-post. Spammere har i tillegg metoder der de lenker direkte til en maskinadresse (IP-adresse) og ikke går via Norids database for å komme fram til nettsider.

Den eneste tekniske metoden for å gjøre en nettside helt utilgjengelig uten skadevirkninger for andre, er at siden slettes. Det er også mulig å ta ned hele domenet ved å slette det fra navnetjenerne. Dette kan bare gjøres lokalt på de maskinene der domenet eller innholdet ligger, som oftest hos internettleverandøren.

Hvis du oppdager ulovlige aktiviteter på en nettside

    Hvis du mener du har avdekket ulovlig innhold på en nettside som ligger under et .no-domene, vil vi anbefale følgende framgangsmåte:

  1. Ta kontakt med domeneabonnenten
    I Norids whois-database finner du navn og kontaktinformasjon for alle domeneabonnenter under .no. Abonnenten er ansvarlig for bruken av domenet og for innholdet som er publisert.

  2. Ta kontakt med registraren eller internettleverandøren
    Også her kan du ofte bruke Norids database. Under feltet REGISTRAR HANDLE finner du ut hvem som er registrar for domenet, og ofte er registraren også nettleverandør. Norske nettleverandører har vanligvis egne regler for hva deres kunder kan legge ut på Internett, og har som regel også egne misbruksteam som kan hjelpe til.

  3. Ta kontakt med politiet
    Hvis du mener at det som foregår på nettstedet er så alvorlig at det haster med å få fjernet innholdet eller stengt tjenesten, bør du ta kontakt med politiet. Du kan vurdere om du samtidig skal informere den som er ansvarlig for nettsiden om at du har kontaktet politiet og kommer til å anmelde forholdet. Dette kan ofte være nok til at innholdet fjernes.

  4. Midlertidig forføyning
    Hvis det haster veldig å få stoppet nettsiden, er det mulig å be om en midlertidig forføyning. Dette er et rettslig tiltak som brukes for å avverge skade eller ulempe til det foreligger en rettskraftig dom, noe som ofte tar tid. Også i slike tilfeller anbefaler vi at saken anmeldes til politiet.

    I en begjæring om midlertidig forføyning må du oppgi ditt navn og navnet på den som er ansvarlig for nettstedet, og begges adresse og helst telefonnummer. Når du beskriver saken må du gjøre rede for hvilken nettside du vil ha stanset, og legge ved begrunnelse og dokumentasjon for kravet. Du bør også redegjøre for hvordan du mener dette bør gjøres, for eksempel å ta ned navnetjenerne, en webside eller hele domenet. Til slutt formulerer du en påstand som kort og nøyaktig beskriver hva du mener rettens avgjørelse bør være. I tillegg kan du legge ned påstand om dekning av dine saksomkostninger. Begjæring med eventuelle vedlegg må leveres i fire undertegnede eksemplarer til den lokale tingretten der motparten din holder til. Det vil ofte være best å få hjelp av en advokat til å sette opp begjæringen.

    Vær oppmerksom på at retten kan kreve at du stiller økonomisk sikkerhet for kravet, for eksempel hvis det å stenge nettsiden vil ha økonomiske konsekvenser for domeneabonnenten.

    Hvis vi mottar en kjennelse om at domenenavnet skal slettes, for eksempel i form av en midlertidig forføyning, blir dette fulgt opp umiddelbart med hjemmel i regelverket for .no.

Sist endret i 2015 eller tidligere