Effekter av et kvoteregulert regelverk for .no

Dette dokumentet analyserer og drøfter de positive og negative effektene av et regelverk som begrenser hvor mange domenenavn hver abonnent kan registrere.

Regelverket for .no var tidligere blant de strengt regulerte regelverkene, men i februar 2001 gjennomførte Norid en overgang til et mer liberalt regelverk. Hovedpremisset for endringen var at man ønsket å prioritere større valgfrihet og færre restriksjoner for søkeren foran ønsket om å hindre at domenenavn registreres urettmessig. Etter en offentlig høring ble det avgjort at det ikke lenger skulle kreves at søkeren dokumenterte rettigheter til domenenavnet vedkommende ønsket å registrere. Man valgte likevel å legge et visst tak på spekulasjon og hamstring ved å fastsette en kvote for hvor mange domenenavn hver abonnent kan registrere.

Dokumentet beskriver de positive og negative effektene man har observert i løpet av de fem årene .no-domenet har hatt et kvoteregulert regelverk.

Stabilt høy fornyingsandel

Fra 1. januar 2005 har en domeneabonnent aktivt måttet fornye domenet for å beholde det. Fornyingsandelen har vært på over 90 % hver måned siden den nye ordningen ble innført. Dette er en svært høy fornyingsandel sett i forhold til sammenlignbare toppnivådomener; for eksempel har .uk 62 %, .com 70 % og .dk 83 %. Dette viser at domener under .no i større grad enn under andre toppnivådomener registreres med tanke på langsiktig bruk. Erfaringer fra andre land kan tyde på at vi kan forvente at fornyingsandelen vil øke ytterligere i årene som kommer.

2005 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
fornyet (%) 93,5 92,7 90,6 91,8 91,6 90,7 92,2 93,4 93,1 94,0 94,0 92,9

Antakelig er de høye fornyingstallene en effekt av tre ulike faktorer:

  1. Det at man tidligere hadde et restriktivt regelverk har bidratt til at man har en relativt stor mengde tidlige brukere som har hatt tid til å områ seg og finne gode domenenavn de vil beholde over lang tid.
  2. I motsetning til privatpersoner, registrerer organisasjoner stort sett domenenavn tilknyttet produkter og virksomheter som har en lengre levetid. Det at kun organisasjoner kan registrere domenenavn direkte under .no, medvirker dermed til at domenenavnene i større grad registreres med hensyn for langsiktig bruk.
  3. I tillegg bidrar kvotebegrensningen av antall domenenavn per abonnent til de høye fornyingstallene. Riktignok har kun 0,2 % av abonnentene fylt opp kvoten på 20 domenenavn, men at det i det hele tatt finnes en grense ser ut til å ha en effekt på bruksmønsteret.

De høye fornyingstallene betyr at .no-domenet har et relativt stabilt navnerom, og en bruker kan forvente at en webadresse eller en e-postadresse vil virke over lengre tid.

Mindre spekulasjon

En kvoteordning legger et visst tak på muligheten for å tjene penger på domenemarkedet gjennom kjøp og salg av store mengder domenenavn (domenespekulasjon). Fenomenet er spesielt vanlig under .com-domenet, der det ikke finnes noen begrensninger for hvem som kan registrere hva. Domenespekulasjon avhenger av at det er et stort nok marked for de aktuelle domenenavnene. Problemet kan dermed oppstå også under andre toppnivådomener enn .com etterhvert som markedet for deres navn utvikler seg til å bli interessant for profesjonelle spekulanter.

Kvoten begrenser også til en viss grad registrering av navn andre har rettigheter til (domenepirateri). Et typisk eksempel på domenepirateri er det man opplevde under .se i Sverige etter at regelverket ble liberalisert, der en enkelt søker registrerte tusenvis av feilstavinger av kjente varemerker. .se-domenet har en klageordning på linje med .no, men blant annet volumet av klagesakene gjorde at det tok lang tid før dette var ryddet opp i.

Andre effekter av det å ikke ha en kvote er det man har observert i Nederland, der man har problemer med at enkelte registrarer registrerer de domenenavnene kunden har bedt om på seg selv. Dette gjør det nesten umulig for kunden å bytte registrar, siden registraren de facto eier domenenavnet. Det er samtidig lite registreringsenheten eller andre kan gjøre med det, siden dette ikke er forbudt i henhold til nederlandsk lov så lenge registraren forklarer kunden hva han gjør. Det at .no har en kvote bidrar til å legge hindringer i veien for en slik forretningsmodell blant norske registrarer.

Mindre hamstring

Domenenavn er en begrenset ressurs. Det er derfor ønskelig at mengden domenenavn som er tilgjengelig for hver enkelt søker begrenses slik at ikke noen få, tidlige søkere tar mesteparten av navnene. Dette kunne ha vært løst gjennom å øke prisen slik at det ble kostbart å drive hamstring, men dette strider mot Norids prinsipper om å ha en kosteffektiv tjeneste. Man har i stedet valgt kvoteregulering for å hindre hamstring.

Kvoteordningen medfører antakelig også at abonnentene med jevne mellomrom rydder opp i hvilke domenenavn de har og sletter de navnene de ikke ønsker, noe som frigjør navn for andre søkere.

Et hinder for noen

Det er et kjent prinsipp at dersom man ikke har noen begrensninger på en ressurs, vil et mindretall av aktørene kontrollere størsteparten av ressursene. Når vi ser antall organisasjoner mot antall domenenavn hver enkelt organisasjon kontrollerer ser dette prinsippet ut til å gjelde også for domenenavn, slik figuren viser. Fordelingen er slik at det store flertallet har ett eller to domenenavn. Dersom det ikke hadde eksistert en kvote for .no, kan vi anta at fordelingen hadde fortsatt i tråd med den grå trendlinjen.

Fordeling av domenenavn per 
organisasjon

Kvoten medfører at enkelte organisasjoner har stoppet på et lavere antall domenenavn enn de ellers ville ha hatt. Dette gir et utslag på grafen på organisasjoner med 15 domenenavn (tidligere kvote) og 18, 19 og 20 domenenavn (området rundt dagens kvote). Analyse av organisasjonene som ligger i det øvre området tyder på at dette i stor grad er organisasjoner som ønsker domenenavn for å dekke eget behov.

I tillegg setter kvoten en grense for hvor mye en registrar kan tjene på salg av domenenavn til en enkelt kunde, og hvor mye registreringsenheten totalt kan tjene. Dette medfører at det vil være i registrarenes interesse at kvoten fjernes.

Samfunnets oppfatning av kvoten

For å skaffe et inntrykk av hvordan kvoten oppfattes i det norske samfunnet, primært av de norske foretakene som kan registrere domenenavn under dagens regelverk, har Norid gjennomført to spørreundersøkelser.

Den ene undersøkelsen var rettet mot befolkningen representert ved 1046 enkeltpersoner. Disse svarer slik på spørsmål om hvordan de stiller seg til dagens kvotebegrensning:

  • 3 % mener at kvoten er for liten
  • 53 % mener at kvoten er passe stor
  • 21 % mener at kvoten er for stor
  • 3 % mener at kvoten bør fjernes helt
  • 20 % har ingen mening om saken

Det er bare 6 % av de spurte mener at kvoten enten burde økes eller fjernes. Vi kan altså trekke den konklusjonen at dagens kvoteordning er akseptert i befolkningen.

I tillegg har Norid gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot 500 organisasjoner registrert i Enhetsregisteret. Disse svarer slik på det samme spørsmålet:

  • 2 % mener at kvoten er for liten
  • 71 % mener at kvoten er passe stor
  • 18 % mener at kvoten er for stor
  • 4 % mener at kvoten bør fjernes helt
  • 5 % har ingen mening om saken

Tallene viser at det store flertallet av organisasjonene har akseptert kvoten og mener at den ligger på et riktig nivå. Som forventet er det en lavere andel som ikke har tatt stilling til spørsmålet blant organisasjonene enn blant privatpersoner. Dette skyldes trolig at organisasjonene faktisk kan registrere domenenavn direkte under .no, og dermed i større grad har et forhold til størrelsen på kvoten.

Avveining

For det store flertallet av .no-abonnentene er kvoteordningen ikke noe problem. Den utgjør ingen reell grense for dem, samtidig som kvoten gjør det mer sannsynlig at et gitt domenenavn vil være ledig hvis behovet skulle oppstå.

Brukerne av .no-domenet har antakelig en fordel av en kvote, forutsatt at kvoten ikke er for lav. En kvote bidrar til et mer stabilt navnerom og at domenenavn registreres for langsiktig bruk.

Samtidig er det slik at uansett hvor man setter en kvote, vil denne kvoten medføre begrensinger for noen. Dette gjelder et klart mindretall av abonnentene, men det rammer store virksomheter, for eksempel store aksjeselskaper og statlige og fylkeskommunale etater. Kvoten har også positive effekter for dem i form av mer stabilt navnerom, mindre domenepirateri, osv., men det er disse som må betale prisen for at fellesskapet skal ha fordeler av en kvoteordning.

Et kvoteregulert regelverk har sine fordeler og ulemper, og hvilken regelverksmodell som velges for et toppnivådomene avhenger av hva det lokale internettsamfunnet vurderer som viktigst. Etter hvert som behovene til det lokale internettsamfunnet endres, vil også regelverket endres. Det er viktig å være klar over at det er relativt enkelt å liberalisere et restriktivt regelverk, men det er svært vanskelig å begrense et liberalt regelverk. Man må derfor sørge for at det lokale internettsamfunnet forstår konsekvensene av en endring før den blir gjennomført.

Regelverket for .no vurderes kontinuerlig. Norid har i år vurdert kvoteordningen for å sikre at den fremdeles er i tråd med de behovene det norske samfunnet har. Ut fra analysen over vurderer Norid det slik at det kvoteregulerte regelverket har bred støtte blant brukerne, og at det store flertallet har flere fordeler enn ulemper ved en kvoteordning. Størrelsen på kvoten ser også ut til å være på relativt riktig nivå.

Ut fra dette planlegger Norid foreløpig ingen endringer i kvoteordningen. Problemstillingen har også vært diskutert med Norpol, der det blant annet sitter representanter fra IKT Norge, Forbrukerrådet, Patentstyret, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Post- og teletilsynet. Norpol støttet Norids vurdering.

Sist endret i 2015 eller tidligere