Justering av klagereglene for norske domener

Fra 6. juli 2015 justeres klageordningen for norske domenenavn på en del områder. Under skisseres bakgrunnen for de endringene som gjennomføres.

De viktigste endringene er:

  • Det gjøres klarere at klageordningen er begrenset til de ukompliserte konfliktene, samt hvilke konsekvenser denne avgrensningen har.
  • Oppgavene til leder og nestleder i Domeneklagenemnda klargjøres og beskrives mer detaljert, og dette blir verv som nemndas medlemmer søker på.
  • Bestemte organisasjoner har ikke lenger faste representanter i Domeneklagenemnda. Medlemmene i nemnda sitter der i kraft av personlig kapasitet, og de er valgt inn ut fra faglig kompetanse og erfaringsgrunnlag. De kan fortsatt være ansatt i en relevant bransje- eller interesseorganisasjon, men de representerer ikke sin arbeidsgiver i nemnda.
  • Det settes klarerer rammer for Norids mulighet til å uttale seg i enkeltsaker, også i saker der Norid ikke er part.

Raskt og billig alternativ til domstolene

Domeneklagenemnda er opprettet som et raskt, billig og enkelt alternativ til konfliktløsning i de åpenbare domenekonfliktene. Dette kan være vanskelig å forene med tilstrekkelig omfattende saksbehandling til å sikre riktige avgjørelser i alle saker.

Norid har valgt å følge internasjonale anbefalinger og gir prinsippet om en rask og billig ordning forrang. For å sikre at nemnda fatter så riktige avgjørelser som mulig innenfor disse rammene, er ordningen avgrenset til de ukompliserte konfliktene, der den enkle, skriftlige saksbehandlingen anses som tilstrekkelig til å avgjøre resultatet.

Denne avgrensningen gjøres nå tydeligere i regelverket:

  • Det sies eksplisitt at behovet for en rask, billig og enkel ordning setter grenser for hvilke saker nemnda kan behandle.
  • Det klargjøres at nemnda skal avvise en sak som er så kompleks eller dårlig opplyst at den ikke egner seg for behandling innenfor nemndas rammer, eller der vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt.
  • Ved avvisning gir nemnda ingen vurdering av de materielle momentene i saken, og klager eller motpart har heller ikke noe krav på dette.
  • Det klargjøres at det er de rettighetene som foreligger på tidspunktet for hver enkelt parts innlegg som gjelder. For registrerte rettigheter betyr dette at de skal være innvilget senest på dette tidspunktet.

Klargjøring av oppgavene til nemndas leder og nestleder

Regelverket oppdateres slik at beskrivelsen av oppgavene til leder og nestleder i nemnda reflekterer utviklingen som har skjedd siden 2003.

Leder for Domeneklagenemnda skal:

  • være nemndas kontaktpunkt overfor pressen
  • være nemndas kontaktpunkt overfor Norid
  • fordele saker i nemnda
  • håndtere spørsmål om habilitet
  • vedlikeholde dokumentasjon av nemndas erfaring og praksis
  • skrive Domeneklagenemndas årsmelding
  • håndtere saker som reiser prinsipielle spørsmål

Nestleder for Domeneklagenemnda skal:

  • bistå leder ved behov
  • være stedfortreder for leder ved leders fravær eller inhabilitet

I tråd med den generelle utviklingen av utenrettslig klagebehandling, senest vist i lovforslag om alternative tvisteløsning i forbrukersaker , gjøres vervene som leder og nestleder i nemnda til verv nemndas medlemmer søker på. Norid behandler søknadene og foretar den formelle utnevningen.

Organisasjoner skal ikke lenger ha fast plass i nemnda

Ved opprettelsen av Domeneklagenemnda fikk Patentstyret og senere NHO til sammen tre representanter med faste plasser i nemnda. Disse ble ikke ble rullert etter maksimal virketid slik som resten av nemndas medlemmer. Disse tre ga dermed nemnda en kjerne av stabil kompetanse som var viktig i oppstarten.

Patentstyret og NHO er også representert i det rådgivende organet Norpol, som gir innspill og råd til utvikling av regelverket under .no. I Domeneklagenemnda er oppgaven å forvalte gjeldende regelverk, uavhengig av hvilken mening et medlem måtte ha om gjennomførte endringer i regelverket eller om behov for fremtidige endringer. For å sikre ryddighet med hensyn til dette prinsippet, har både Patentstyret og NHO konsekvent valgt å fratre i alle diskusjoner i Norpol om det regelverket som gjelder klageordningen.

Selv om det ikke har vært noen reell habilitetskonflikt knyttet til dette, er det på tide å endre praksisen. De faste plassene til Patentstyret og NHO fjernes, og det gjøres klart at medlemmene i nemnda sitter der i kraft av sin personlige kapasitet og er valgt på grunn av sin faglige kompetanse og erfaring på relevante områder. Medlemmer kan fortsatt være ansatt i en relevant bransje- eller interesseorganisasjon, men representerer ikke sin arbeidsgiver, og skal fratre i saker der det er spørsmål om deres habilitet på lik linje med andre medlemmer av nemnda. Dette er i tråd med praksis for tilsvarende nemnder i Sverige og Danmark.

En rendyrking av at klagenemnda består av fagpersoner og ikke organisasjoner, vil også bety at NHO og Patentstyret kan delta i diskusjoner om klagereglene i Norpol uten tanke på mulig inhabilitet. Dette er en stor fordel siden klageordningen er laget nettopp for de interessene disse og forbrukermyndighetene representerer.

Presisering av rammer for Norids uttalelser om enkeltsaker

Domeneforskriftens § 7 sjuende ledd gir Norid som registreringsenhet ansvar for å gi retningslinjer og saksbehandlingsregler for nemndas virksomhet. Gjennom dette er Norid pålagt et ansvar for at nemndas virksomhet skjer innenfor forskriftens rammer og i tråd med forskriftens formål. I praksis innebærer dette at Norid har en viss instruksjons- og veiledningsmyndighet når det gjelder generelle rammer for nemndas virksomhet.

Det er åpenbart at Norid ikke kan øve noen form for påvirkning ved klagetyper der Norid er part i saken. Selv om tilsvarende hensyn ikke gjør seg gjeldende for tredjepartskonflikter, er det likevel viktig at nemndas uavhengighet ivaretas.

Regelverket oppdateres derfor slik at det setter klare rammer for Norids uttalelser om enkeltsaker, også i saker der Norid ikke er part:

  • Før vedtak fattes kan nemnda be Norid om en rådgivende uttalelse i tvilssaker. Dersom nemnda er uenig i Norids uttalelse, står nemnda fritt til å basere seg på egen forståelse. Det er nemndas syn som er avgjørende og som ligger til grunn for vedtaket.
  • Etter et vedtak er fattet og publisert, kan Norid gi sitt syn på regelverkets anvendelse, herunder hvilket resultat Norid måtte mene er riktig i en enkelt sak. Dette endrer ikke vedtaket. Norids uttalelse skal være offentlig tilgjengelig.

Andre mindre endringer

Det presiseres i regelverket i hvilke tilfeller et vedtak kan endres på grunn av at det inneholder feil i fremstilling av fakta, for eksempel hvis nemnda feilskriver navnet på partene eller har oversett et dokument som er levert:

  • Sekretariatet kan gjøre nemnda oppmerksom på feil i fremstilling av fakta etter å ha mottatt vedtaket, men før det publiseres. Dette gjelder også feil som kan ha betydning for utfallet. Nemnda avgjør fritt om de vil ta hensyn til sekretariatets tilbakemelding.
  • Dersom en av partene påpeker feil i fremstilling av fakta etter at vedtaket er publisert, kan nemnda velge å korrigere vedtaket så fremt det ikke har betydning for utfallet.

I tillegg gjøres følgende mindre endringer:

  • For rettighetsklager (vedlegg H i regelverket)
    • For å minske kostnadene knyttet til klagebehandlingen, endres regelverket slik at klage og tilsvar kun sendes per e-post istedenfor både per e-post og brev.
    • Spesialregler som aldri har vært brukt og så langt ikke har vist seg relevante, fjernes. Dette gjelder blant annet regelen om utestengning fra klageordningen dersom noen misbruker den, og muligheten for at nemnda kaller inn partene til fysisk møte.
    • Klagefrister harmoniseres slik at det blir færre ulike frister.
  • Ordlyden i regelverket oppdateres slik at det skilles tydeligere mellom når Norid opptrer som sekretariat for nemnda, og når Norid opptrer som registreringsenhet for .no.
  • Vedlegg H rendyrkes til å inneholde informasjon til partene. I tillegg opprettes det henholdsvis et revidert mandat og en beskrivelse av nemndas saksbehandlingsrutiner, som begge tas inn i regelverket som egne vedlegg.

De nye regelverktekstene

Trykk her for å se regelverket som gjelder før denne endringen trer i kraft
Sist endret i 2015 eller tidligere