Post- og teletilsynet UNINETT
Liberalisering av navnepolitikken

Norid utarbeidet i 1999 et forslag til ny navnepolitikk for .no. Forslaget innebar en kraftig liberalisering i forhold til den daværende navnepolitikken. De mest sentrale endringene som ble foreslått var flere domenenavn per søker, samt at søker ikke lenger skal måtte dokumentere en binding til det aktuelle navnet. For å sikre at forslaget var i tråd med det internettsamfunnet i Norge ønsket la Norid forslaget ut til en bred åpen høring høsten 1999. Rapporten fra høringen ligger på

http://www.norid.no/regelverk/forslag/liberalisering-1999/hrapport.html

Politikken ble godkjent av samferdselsminister Terje Moe Gustavsen i desember 2000.

Overgang til ny politikk

Overgangen til ny navnepolitikk ble gjennomført i februar 2001. I overgangen mellom dagens politikk og den nye politikken ingikk en periode der behandlingsrekkefølgen for søknader om samme navn ble bestemmt ved trekning.

Søknader mottatt i denne perioden ble forbehandlet og lagret uten at registrering ble foretatt. Der samme organisasjon søkte flere ganger om samme navn ble duplikater fjernet. Ved enden av perioden ble det foretatt en trekning som bestemte behandlingsrekkefølgen for søknader om samme navn. For hvert domenenavn ble den først uttrukne søknaden som var gyldig i henhold til navnepolitikken innvilget. Etter prosesseringen ble systemet åpnet for normalt søknadsmottak.

Figur 1: Skjematisk oversikt over overgangen
Skjematisk oversikt over overgangen

Post- og teletilsynet (PT) og Norid har i ettertid evaluert gjennomføringen av overgangen til ny navepolitikk, samt foretatt en foreløpig evaluering av den nye navnepolitikken. Evalueringsrapporten finnes på

http://www.norid.no//regelverk/forslag/liberalisering-1999/evaluering.html

Pågangen av meldinger var stor i denne perioden, totalt 43795 domenesøknader ble mottatt av Norid i overgangsperioden (19. til 23. februar 2001). Av disse gjenstod det 34060 etter eliminering av dubletter og feil søknader. 1157 søknader ble eliminert som duplikater. 8578 søknader (19,6 %) ble eliminert på grunn av feil i søknaden, men 1600 av disse ble sendt inn på nytt etter å ha blitt korrigert og deltok i trekningen.

Meldingene som ble mottatt var fordelt på de ulike dagene i overgangsperioden, men med markert økning ved åpningstidspunktet og stengningstidspunktet på perioden. Figuren under viser mottaket av meldinger til en hver tid. Datomerkingen markerer starten på en ny dag (kl. 00.00).

Mottak av meldinger 19.-23. februar 2001
Figur 2: Mottak av meldinger 19.-23. februar 2001

Til tross for antallet søknader (43795) var det ikke så mange domenenavn det ble konkurrert om. Det ble søkt om 21697 unike domenenavn i denne perioden, og 18034 av disse navnene hadde kun en søker. En detaljert beskrivelse av overgangsprosessen samt mer statistikk finnes i henholdsvis kapittel 3 og kapittel 4 i evalueringsrapporten.

Evaluering av overgangsprosessen

Konklusjonen fra evalueringen er gjengitt nedenfor. For mer informasjon henvises det til kapittel 5 i evalueringsrapporten.

Bruken av trekningsmekanismen ved overgangen ga registrarene muligheten til å korrigere feilaktige søknader, ga et robust system som taklet tekniske problemer både hos registrarene og hos Norid, og ga en rettferdig og upartisk fordeling i de tilfellene der flere søkte om samme navn. Selve overgangsperioden tok lengre tid enn en «først til mølla»-løsning ville gjort, men var fremdeles begrenset til en kort periode. Etter at alle hensyn er tatt i betraktning og de fordeler og ulemper metoden viste seg å ha er vurdert er PT og Norid av den oppfatning at en «trekning» er en bedre metode enn «først til mølla» i en situasjon hvor så mange navn skal fordeles på en gang.

Informasjonsarbeidet i forbindelse med overgangen til ny politikk har vært omfattende. Mye informasjon skulle ut til en svært variert målgruppe. I tillegg var det viktig at det ble gitt mest mulig innsyn i prosessen underveis.

Erfaringen fra overgangen viser at informasjon som blir gitt til en søker om dennes plikter ved registreringen av et domenenavn ikke alltid forblir i organisasjonen etter at registreringen er utført. Utbredelsen av dette problemet ble undervurdert ved overgangen til ny politikk. En vurdering av virkemidler for å avhjelpe problemet vil bli påbegynt i nær fremtid, men senere informasjonsarbeide bør ta hensyn til at Norid og PT i denne sammenhengen har overvurdert den jevne søkers evne/vilje til selv å søke informasjon, selv om den var lett tilgjengelig.

Totalt sett ser likevel informasjonsarbeidet som ble gjort ved overgangen ut til å ha medført at nødvendig informasjon i stor grad har nådd de ulike målgruppene.

Ut fra sammenligning med tilsvarende liberaliseringer i andre land er det grunn til å være fornøyd med den tekniske gjennomføringen av overgangen. Avvikssituasjoner som oppstod var ikke kritiske og ble håndtert på en tilfredsstillende måte. Behandlingstiden på søknader ved overgangen har vært svært lav (maksimalt 8 arbeidsdager) sammenlignet med hva som har vært tilfelle ved tilsvarende liberalisering i andre land (med behandlingstid på 1-2 måneder under overgangen). Fordelingen har skjedd i henhold til på forhånd publiserte retningslinjer og på en rettferdig og upartisk måte.

Antallet klager til NOK (Norids klageorgan) har vært svært lite i forhold til den mengden søknader som har blitt behandlet. Totalt er det mottatt bare 2 klager på Norids behandling av søknader under overgangen. Dette utgjør 0.005 % av de 43795 domenesøknadene som ble behandlet og 0.02 % av de 8578 avslag som ble gitt. I tillegg er det mottatt 6 klager vedrørende konflikter hvor en tredjepart mener at innehaveren av domenenavnet har overtrådt hans rettigheter. Dette utgjør 0.01 % av de 43795 domenesøknadene som ble behandlet.

Evaluering av navnepolitikk

Hovedpunktene fra evalueringen er gjengitt nedenfor. For mer informasjon henvises det til kapittel 6 i evalueringsrapporten.

På det nåværende tidspunkt er det vanskelig å vurdere hvilke konsekvenser den nye navnepolitikken har hatt og vil få, da enkelte effekter ikke vil bli synlige før etter lengre tid. Selv om det derfor er for tidlig å komme med en endelig evaluering, vil Norid og PT imidlertid kommentere de signaler som har kommet frem så langt.

Antall domenenavn

Antallet søknader ved overgangen var stort i forhold til hva som var vanlig under tidligere navnepolitikk med ett domenenavn per søker. I februar ble det registrert 18827 domenenavn, i skarp kontrast til de 2000-2500 domenenavnsregistreringer som har vært vanlig per måned. I mars har Norid stort sett mottatt ca. 1000 domenesøknader om dagen. Totalt har det blitt registrert 18080 domener i mars. Selv om dette er forventet å gå ned med tiden, vil det sannsynligvis stabilisere seg på et høyere nivå enn det som fulgte av den gamle navnepolitikken. Den store økningen av registreringer er en klar antydning om at behovet for flere domenenavn per søker var reelt, og at valget om å øke denne grensen fra 1 til 15 var i tråd med internettsamfunnets interesser.

Etter hvert som registreringssituasjonen stabiliseres og organisasjonene avgjør hvor mange domenenavn de ønsker, vil det kunne foretas en evaluering av valget av 15 domenenavn som grense. Figur 3 viser organisasjoner fordelt etter antall domenenavn de har registrert direkte under .no-domenet. Data til fordelingen er hentet ut den 7. mai 2001. Fremdeles er den langt største gruppen de organisasjoner som har registrert ett domenenavn, men dette vil kunne endre seg med tiden.

Fordeling av antall domenenavn direkte under .no per organisasjon
Figur 3: Fordeling av antall domenenavn direkte under .no per organisasjon

Dokumentasjon av tilknytning

Ønsket om å kunne registrere domenenavn uten å måtte dokumentere en tilknytning til navnet har vært kjent lenge. Spesielt gjaldt dette for nye konsepter/produkter som ennå var på utviklingsstadiet og hvor utvikleren dermed ikke kunne dokumentere at de var kjent utad under begrepet. Slike situasjoner er uproblematiske under den nye politikken. I tillegg ble valget om en politikk som ikke avkrevde dokumentasjon gjort for å hindre en byråkratisk, tidkrevende og kostbar politikk. De tilbakemeldinger Norid har mottatt tyder på at både pris og ikke minst behandlingstid fremdeles er viktig for markedet og at prioriteringen av lave priser og kort behandlingstid dermed var korrekt.

Konfliktnivå

Foreløpig er det ikke noe som tyder på at den nye navnepolitikken har medført et skred av konflikter. Det er likevel viktig å være klar over at det er for tidlig å konkludere med noe endelig vedrørende konfliktnivået.

Henvendelser/klager frem til den 20. april 2001 vedrørende konflikter hvor en tredjepart mener at innehaveren av domenenavnet har overtrådt hans rettigheter:

  • NOK har mottatt 6 stk
  • Norid har mottatt 5 stk
  • PT har mottatt 3 stk

Det vil si at totalt 0,07 % av registreringene gjort i overgangen har resultert i en konflikt.

I en del av disse konfliktene er begge partene allerede klar over Norids rolle, og henvender seg kun til Norid eller PT for å informere om at det finnes en konflikt. I og med at Norid ikke tar part i konflikter vedrørende retten til et domenenavn, vil det kunne være en del konflikter som Norid aldri blir gjort oppmerksom på, for eksempel dersom de ender i forlik eller i rettsavgjørelser som går i innehaverens favør. Det må derfor benyttes andre metoder i tillegg, for å telle de sakene Norid ikke mottar informasjon om, dersom man skal kunne kartlegge det totale antallet konflikter. Det er likevel rimelig å anta at et høyt konfliktnivå ville ha gjenspeilt seg i antallet henvendelser til Norid eller PT, om ikke annet så for å markere misnøye med valget av navnepolitikk.

Trykk her for å se regelverket som gjelder før denne endringen trer i kraft
Sist endret i 2015 eller tidligere