Post- og teletilsynet UNINETT
Liberalisering av navnepolitikk – Evalueringsrapport

1. Innhold

  1. Innhold

  2. Bakgrunn for ny navnepolitikk

  3. Beskrivelse av overgang til ny politikk
    3.1 Overgangsprosessen
    3.2 Klagebehandling under overgangen

  4. Statistikk
    4.1 Fordeling av meldinger
    4.2 Domenesøknader

  5. Evaluering av overgangsprosessen
    5.1 Valg av modell
    5.2 Informasjonsarbeid
    5.3 Teknisk gjennomføring
    5.4 Konklusjon

  6. Evaluering av navnepolitikken
    6.1 Antall domenenavn
    6.2 Dokumentasjon av tilknytning
    6.3 Behandlingen av generelle navn
    6.4 Konfliktnivå

2. Bakgrunn for ny navnepolitikk.

Norid utarbeidet i 1999 et forslag til ny navnepolitikk for .no. Forslaget innebar en kraftig liberalisering i forhold til den daværende navnepolitikken. De mest sentrale endringene som ble foreslått var flere domenenavn per søker, samt at søker ikke lenger skal måtte dokumentere en binding til det aktuelle navnet.

Bakgrunnen for det nye forslaget var signaler fra blant annet Norpol (Norids politikkråd) om at daværende navnepolitikk ikke lengre var tilpasset behovene til det felleskapet den skulle tjene.

Som utgangspunkt for den foreslåtte navnepolitikken ble det forutsatt at markedet ønsket at valgfriheten ved registrering av domenenavn skulle prioriteres høyere enn det som var tilfelle under daværende politikk, og at man var villig til å akseptere en noe høyere grad av piratvirksomhet for å oppnå dette. For å oppfylle dette ønsket foreslo Norid at antallet domenenavn som kan registreres per søker skulle økes, og at kravet om dokumentasjon av tilknytning til det ønskede navnet skulle fjernes. Forslaget innebar at søkeren fremdeles skulle stå ansvarlig for at registrering av domenenavn ikke er i strid med norsk lov eller tredjemanns rettigheter til navn det søkes om, og at søkeren måtte undertegne en egenerklæring om at det ikke brytes med dette.

For å sikre at forslaget var i tråd med det internettsamfunnet i Norge ønsket la Norid forslaget ut til en bred åpen høring høsten 1999. Rapporten fra høringen ligger på hrapport.html

I februar 2000 ble høringsrapporten og et revidert forslag til ny navnepolitikk oversendt Post- og teletilsynet (PT) for uttalelse. PT ferdigbehandlet forslaget og videresendte dette til Samferdselsdepartementet sammen med sin anbefaling i oktober 2000.

I et brev til Stortinget 8. desember 2000 ga samferdselsminister Terje Moe Gustavsen klarsignal for at liberaliseringen av navnepolitikken skulle iverksettes. Den endelige ordlyden i politikken samt detaljene rundt overgangen ble fastsatt av Samferdselsdepartementet i samarbeid med PT og Norid.

Aktuell tilleggsinformasjon

3. Beskrivelse av overgang til ny politikk

I overgangen til ny navnepolitikk inngikk en periode hvor behandlingsrekkefølgen for søknader om samme navn ble bestemt ved trekning.

3.1 Overgangsprosessen

14. februar 2001 kl. 10 stengte Norid for mottak av søknader. Søknader mottatt før stengningen ble behandlet etter de reglene som gjaldt før endringen. Alle domenesøknadene var ferdigbehandlet den 16. februar, med unntak av noen søknader der det ikke var mulig å få kontakt med navnetjenerne hos registraren. For å sikre at dette ikke skyldtes forbigående feil i Norids nettverk ble disse testet flere ganger. Der det fremdeles ikke ble oppnådd kontakt med navnetjenerne etter gjentatte tester ble avslag sendt søndag 18. februar, da de tekniske kravene til søknaden ikke var oppfylt.

19. februar kl. 10 til 23. februar kl. 16 mottok Norid søknader under ny navnepolitikk. Alle søknader som ble mottatt fikk et saksnummer da de kom inn i Norids saksbehandlingssystem. Kvittering med saksnummer samt resultatet av en syntakssjekk ble sendt til registraren. Søknadene gjennomgikk så fortløpende en foreløpig behandling etter at den første pågangen hadde gitt seg. Dersom domenesøknaden passerte behandlingen ble det sendt en kvittering på dette til registraren, og søknaden ble lagret. Dersom søknaden ikke var korrekt i henhold til behandlingen ble et begrunnet avslag sendt til registraren. Behandlingen inneholdt blant annet følgende tester:

  • Sjekk av søknadssyntaks (korrekt antall siffer i postnummer etc.)
  • Sjekk at juridisk kontakt er tilknyttet søkerorganisasjonen
  • Sjekk at domenenavnet ikke er registrert
  • Sjekk av domenenavnsyntaks (jfr navnepolitikk 3.1, 3.2 og 3.3)
  • Sjekk av at domenenavnet ikke er forbudt/reservert
  • Sjekk av alle navnetjenerne oppgitt i søknaden (Jfr. Vedlegg F)
  • Sjekk av organisasjonsnummer for søkerorganisasjonen som søknaden henviser til
  • Sjekk av organisasjonstype for søkerorganisasjonen som søknaden henviser til
    (Jfr. Vedlegg E)

I denne perioden ble også oppdateringer av opplysninger i databasen behandlet, samt registreringer av nye opplysninger. Den siste halvdelen av 23. februar ble den foreløpige behandlingen av domenesøknader stoppet slik at systemet kun brukte ressurser på å motta nye søknader inntil stengningsfristen gikk ut. Klokken til maskinen saksbehandlingssystemet kjører på er synkronisert mot flere, svært pålitelige klokkekilder ved hjelp av NTP og stengningen ble foretatt som planlagt kl 16.00.

Behandlingen av de resterende søknadene ble ferdigstilt, med unntak av noen søknader der det ikke var mulig å få kontakt med navnetjenerne hos registraren. For å sikre at dette ikke skyldtes forbigående feil i Norids nettverk ble disse testet flere ganger. Der det fremdeles ikke ble oppnådd kontakt med navnetjenerne etter gjentatte tester ble avslag sendt søndag 25. februar, da de tekniske kravene til søknaden ikke var oppfylt. Duplikater der samme organisasjon hadde søkt flere ganger om samme navn ble deretter fjernet, og en liste over alle gjenstående saksnummer tilknyttet domenenavn ble oversendt til PT.

26. februar foretok PT en trekning som ga en tilfeldig rekkefølge for søknader om samme domenenavn. Trekningen avgjorde i hvilken rekkefølge Norid skulle behandle søknadene mottatt i perioden 19.-23. februar. For hvert domenenavn ble den første søknaden som var gyldig i henhold til navnepolitikken innvilget. Alle de mottatte søknadene ble ferdigbehandlet innen utløpet av 1. mars.

28. februar kl. 10 ble det åpnet for normalt søknadsmottak etter ny navnepolitikk. Søknadene ble mottatt og lagret, og ble deretter behandlet i den rekkefølgen de ble mottatt. Norid tok unna den initielle opphopning av søknader de første dagene etter åpningen og var nede på behandlingstid på én arbeidsdag fra den 5. mars.

Figur 1: Skjematisk oversikt over overgangen
Skjematisk oversikt over overgangen

3.2 Klagebehandling under overgangen

Klager på avslag på søknader etter gammel navnepolitikk måtte være Norid i hende innen 21. februar. Dette var det informert om både i kunngjøring og pressemelding, samt per e-post til alle registrarene slik at de kunne informere sine kunder. I tillegg ble alle avslag fra 22. januar til 18. februar sendt ut med en endret klagetekst som opplyste om at endelig klagefrist var den 21. februar.

For å sikre at alle klager kunne behandles ferdig innen trekningen skulle utføres hadde NORID bedt alle medlemmene i NOK om å stille i beredskap den 22. og 23. februar. Klager mottatt før den 21. februar ble behandlet etter gammel navnepolitikk, dvs. den navnepolitikken som var gjeldende da avslaget ble gitt. Alle klager mottatt under denne politikken var ferdig behandlet i løpet av den 24. februar. De fleste var ferdig behandlet i løpet av den 23. februar og Norid sendte fortløpende ut brev med klageorganets vedtak. Den 25. februar ble de sakene der det var gitt medhold, eller der Norid var henstilt om å gjenåpne saken, gjennomført.

4. Statistikk

Pågangen av meldinger var stor i overgangsperioden, totalt 53594 meldinger ble mottatt av Norid fra 19. til 23. februar. Dette var for så vidt som forventet i forhold til hva andre land (blant annet Danmark) hadde opplevd ved en lignende liberalisering.

4.1 Fordeling av meldinger

Meldingene som ble mottatt var fordelt på de ulike dagene i overgangsperioden, men med markert økning ved åpningstidspunktet og stengningstidspunktet på perioden. Figuren under viser mottaket av meldinger til en hver tid. Datomerkingen markerer starten på en ny dag (kl. 00.00).

Mottak av meldinger 19.-23. februar 2001
Figur 2: Mottak av meldinger 19.-23. februar 2001


De mottatte meldingene meldingene var i hovedsak domenesøknader, men også meldinger om oppdatering av informasjon og registrering av informasjon ble mottatt. Tabellen angir hvor mange meldinger av ulik type som ble mottatt i denne perioden.

Meldinger mottatt i overgangsperioden
Meldingstype Antall
Domenesøknad 43795
Registrering av organisasjon 3862
Registrering av kontaktperson 3837
Oppdatering av informasjon 1918
Registrering av navnetjenere 84
Sjekk av status på søknad 38
Overføring av domene 28
Sletting av domene 7
Diverse 25

Alle meldinger om oppdatering av informasjon samt meldinger om registrering av organisasjonsinformasjon, personinformasjon og navnetjenere ble behandlet fortløpende i hele overgangsperioden. Totalt utgjorde dette 9701 meldinger og behandlingstiden var under én arbeidsdag.

I forbindelse med at registrarene forberedte sine søknader ble det mottatt en større mengde meldinger om oppdatering av informasjon, registrering av organisasjonsinformasjon, personinformasjon etc. også i perioden før overgangen. 1216 slike meldinger ble mottatt i løpet av perioden 10.-14. februar og var ferdigbehandlet den 16. februar.

4.2 Domenesøknader

Av de totalt 43795 domenesøknadene som ble mottatt gjenstod det 34060 etter eliminering av dubletter og feil søknader. 1157 søknader ble eliminert som duplikater, 8578 søknader (19,6 %) ble eliminert på grunn av feil i søknaden.

Til tross for antallet søknader var det ikke så mange domenenavn det ble konkurrert om. Det ble søkt om 21697 unike domenenavn i denne perioden, og 18034 av disse navnene hadde kun en søker.

Følgende grunnlag for avslag ble funnet i de 8578 søknadene som ble forkastet:

Grunnlag for avslag Antall
Navnetjenere var ikke korrekt satt opp 4025
Juridisk kontakt hadde ikke tilknytning til organisasjonen 2603
Søkerorganisasjonen hadde et ugyldig eller manglende organisasjonsnummer 2447
Det ble søkt om et domene som allerede fantes 905
Det ble søkt om et forbudt domenenavn 386
Organisasjonen var av en type som ikke har rett til å registrere domenenavn 310
Feil/manglende kontaktinformasjon oppgitt for juridisk kontakt 281
Referanse til et ikke-eksisterende objekt 93
Ugyldig domenenavn 85
Navnetjenerne svarte ikke selv etter gjentatte tester 41
Diverse (lukket etter anmodning fra registrar etc.) 84
Totalt antall 11260

Det totale antall avslagsgrunner som ble benyttet er høyere enn antall søknader som ble avslått da det for enkelte av søknadene ble funnet flere enn én feil. Fordelingen sier likevel noe om hva som var de mest vanlige feilene.

Den hyppigste årsaken til at en søknad ble avslått var at de tekniske kravene til registrering av et domenenavn under .no ikke var oppfylt. Denne utgjør alene eller sammen med andre feil grunnlaget for 47 % av alle avslagene som ble gjort.

Det nest hyppigste grunnlaget for avslag er at den juridiske kontakten ikke er oppgitt i søknaden med tilknytning til søkerorganisasjonen slik veiledningen krever. Dette skyldes vanligvis kun en feil ved utfylling av søknaden, ikke at det ikke finnes en slik tilknytning mellom den juridiske kontakten og organisasjonen. Søknaden er med andre ord ikke fylt ut i henhold til veiledningen.

Det tredje hyppigste grunnlaget for avslag er at søkerorganisasjonens organisasjonsnummer er ugyldig (finnes ikke i Brønnøysundsregisteret) eller ikke er oppgitt i søknaden. Selv om grunnlaget opptrer hyppig er det relativt få organisasjoner dette gjelder (435 organisasjoner mottar avslag med dette grunnlaget, noe som er 5 % av de totalt 8143 organisasjonene som søkte i overgangsperioden). Det ble sendt inn en oppdateringsmelding på vegne av 189 av de 435 organisasjonene, for 75 av disse ble oppdateringen bekreftet av søkerorganisasjonen og organisasjonen deltok i trekningen. De resterende 114 organisasjonene uteble stort sett fordi Norid ikke mottok noen bekreftelse fra den juridiske kontaktpersonen hos søkerorganisasjonen før etter overgangsperioden. Noen svært få blir bekreftet uten at en ny søknad blir sendt inn av registraren.

Totalt var det 1600 av de 8578 søknadene som opprinnelig ble avslått der feilen(e) ble korrigert før utløpet av overgangsperioden og hvor en ny korrigert søknad ble sendt inn og deltok i trekningen.

5. Evaluering av overgangsprosessen

5.1 Valg av modell

Ulike modeller for overgangen til ny politikk ble vurdert, og valget falt på en mekanisme som benyttet trekning. Trekningsmekanismen er en metode som PT har positiv erfaring med fra andre tildelingssituasjoner, som ved tildeling av femsifrede telefonnummer og fast forvalg. Aktørene synes å oppfatte loddtrekning som en rettferdig mekanisme for fordeling av denne type begrensede ressurser, der sansynnligheten for å vinne frem vil være lik for alle. Tilfeldigheter som for eksempel teknisk svikt vil ikke kunne bli noe tema i forhold til påberopte urimeligheter med hensyn til hvem som fikk navnet. Mekanismen gir en rekke tekniske og praktiske fordeler.

5.1.1 Fordeler

Overgangsperioden ga Norid tid til å sjekke søknadene for formelle feil og gi tilbakemelding til registraren om at søknaden er forkastet, slik at registraren kunne sende inn korrigert søknad før selve trekningen starter. Fra det statistiske materialet ser dette ut til å ha fungert etter hensikten. Totalt 1600 av de 8578 søknadene som opprinnelig ble avslått fikk sendt inn en gyldig søknad innen fristen gikk ut den 23. februar. Tallet er likevel lavere enn forventet, noe som kan tyde på at flere av registrarene slet med kapasitet til å korrigere søknader som fikk avslag samtidig som de skulle håndtere nye henvendelser som kom under selve overgangen. Med en lengre overgangsperiode ville antallet nye henvendelser antagelig reduseres etterhvert slik at registrarene kunne frigjøre kapasitet til å følge opp søknader som inneholdt feil. Uheldigvis ville perioden antagelig måtte være relativt lang for at antallet henvendelser skulle gå betydelig ned. Dette ville spesielt være til ulempe for de søkerne som ønsket et unikt domenenavn ingen andre ønsket. Siden søknader om et unikt navn utgjorde mer enn halvparten av søknadene som deltok i trekningen, er dette en betydelig gruppe. Norid og PT anser dermed valget av overgangsperiode på fem dager for å være et riktig kompromiss, alle hensyn tatt i betraktning.

Eliminasjon av duplikatsøknader betyr at en søker ikke vil ha anledning til å bedre sine sjanser ved å levere flere søknader på ett og samme navn. Det vil derfor ikke være noen hensikt for søkere å gå til mange registrarer samtidig, og dermed fylle opp registrarenes kapasitet med duplikater. Dette ser også ut til å ha fungert etter hensikten. Kun 3 % av de korrekte søknadene måtte elimineres som duplikater. Registrarenes kapasitet ble dermed jevnt fordelt på de ulike søkerne i stedet for at enkelte søkere skulle kunne ta opp mye kapasitet gjennom å sende inn store mengder duplikater og dermed hindre andre i å søke. Sett i sammenheng med kapasitetsproblemene hos noen registrarer (jfr. over), viste dette seg å være en riktig fremgangsmåte.

Tidspunktet søknaden kommer inn har ikke noen betydning så lenge det er innenfor overgangsperioden. Det vil altså ikke være kritisk for søkeren dersom det skulle oppstå mindre tekniske problemer hos registraren eller hos Norid på et gitt tidspunkt. Det vil heller ikke være noe skille mellom de registrarer som selv kontrollerer sin e-posttjeneste og de som har valgt å leie denne hos en annen internettleverandør.

Det jevne tilsiget av søknader ga en jevn belastning på systemet, med unntak at tilstrømningen sist i perioden (se Figur 2 under Statistikk). I motsetning til hva som har vært tilfelle i andre land gikk saksbehandlingssystemet ikke ned på grunn av belastningen. I tillegg betydde den lange tidsperioden at registrarer som hadde midlertidige problem med egne systemer kunne sende inn søknader på nytt. Norid opplevde et ikke varslet strømbrudd på sine maskiner natt til torsdag som ville vært kritisk under en «først til mølla»-overgang, men som ikke hadde noen større betydning med en trekningsmekanisme.

5.1.2 Ulemper

Ulempen med trekningsmekanismen er at gjennomføringen tok noe lengre tid enn hva som ville vært tilfelle for en «først til mølla»-overgang. Dette var først og fremst et problem for søkere som normalt ikke ville vært berørt av endringen og som likevel måtte vente på grunn av overgangsperioden. Norid har derfor tidligere valgt å gjennomføre mindre endringer uten å bruke en loddtrekningsmekanisme. Den nye navnepolitikken har imidlertid vidtrekkende konsekvenser og det vil dermed kun være et mindretall av søkerne som måtte vente på en endring som ikke berørte dem. I tillegg var ventetiden i realiteten begrenset til to arbeidsuker (Norid stengte den 14. februar og åpnet igjen den 28. februar).

5.1.3 Konklusjon

Etter at alle hensyn er tatt i betraktning og de fordeler og ulemper metoden viste seg å ha er vurdert er PT og Norid av den oppfatning at en «trekning» er en bedre metode enn «først til mølla» i en situasjon hvor så mange navn skal fordeles på en gang.

5.2 Informasjonsarbeid

Etter at forslaget til ny navnepolitikk ble godkjent av samferdselsminister Terje Moe Gustavsen i desember, publiserte Norid og PT dette på sine websider, sammen med informasjon om den valgte overgangsmekanismen.

Den nye navnepolitikken ble publisert den 23. januar på Norids websider. De viktigste punktene knyttet til overgangen ble sendt ut i pressemelding samme dag med henvisning til navnepolitikken. Informasjon ble også lagt ut på PTs websider med henvisning til Norid for detaljer. Dekningen i media i forbindelse med pressemeldingen var relativt bred. I tillegg ble den samme informasjonen publisert i en kunngjøring i de større avisene 24. januar og 7. februar med henvisning til websidene.

For å sikre at registrarene var forberedt, ble informasjon om detaljer ved overgangen sendt direkte til alle registrarene per e-post. De første meldingene ble sendt 7. desember 2000 med påminnelse i 25. januar og 8. februar. I perioden 19.-23. februar sendte Norid jevnlig e-post direkte til alle registrarene med informasjon om status på søknadsmottak, behandlingstider og eventuelle avvik.

Den 26. februar avholdt PT en pressefrokost der trekningen ble gjennomført i all offentlighet. Samferdselsminister Terje Moe Gustavsen deltok, og det var han som gjennomførte trekningen. Ni journalister møtte på pressefrokosten, og dekningen i mediene etterpå var bra. Informasjon om trekningsalgoritmen samt statstikk over søknader ble delt ut til pressen. I tillegg ble det informert om de ti mest populære domenenavnene, og hvilke organisasjoner som ble tildelt disse. Informasjon om trekningen, oversikt over antall søkere og vinnerne av de mest populære navnene ble i tillegg lagt ut på PTs webside. Dette bidro til at en del journalister også kontaktet PT i etterkant av pressekonferansen.

En skjematisk oversikt over informasjonsarbeidet er gitt i tabellen.

Dato Informasjon Registrarer Publikum
7. desember 2000 Valg av trekningsmodell og prosedyre for innsending av søknader E-post og web  
12. desember 2000 Modell for ny navnepolitikk godkjent. Endelig ordlyd på navnepolitikken vedtas senere E-post og web Web
23. januar 2001 Ny navnepolitikk og detaljert prosedyre for overgangen E-post og web Pressemelding og web
24. januar 2001 Ny navnepolitikk og detaljert prosedyre for overgangen   Kunngjøring i større aviser
25. januar 2001 Valg av trekningsmodell og prosedyre for innsending av søknader (gjentagelse) E-post (med henvisning til eksisterende webinformasjon)  
7. februar 2001 Ny navnepolitikk og detaljert prosedyre for overgangen (gjentagelse)   Kunngjøring i større aviser
8. februar 2001 Valg av trekningsmodell og prosedyre for innsending av søknader (gjentagelse) E-post (med henvisning til eksisterende webinformasjon)  
19.-24. februar 2001 Status (antall søknader mottatt, antall søknader behandlet etc.) E-post  
26. februar 2001 Loddtrekning Web Pressefrokost og web
28. februar 2001 Status før åpning under ny navnepolitikk E-post  
5. mars 2001 Status etter overgang til ny navnepolitikk Web Web

5.2.1 Informasjon om krav til søknad

Informasjon til registrarer

Etter at trekningsmekanismen var ferdig utredet og ble anbefalt av PT i deres brev til Samferdselsdepartementet, gikk Norid den 7. desember ut med informasjon per e-post til alle sine registrarer om hva som ville være konsekvensene av en slik overgang. Det ble informert om hvordan søknaden måtte fylles ut ved overgangen og at i de tilfellene der søknaden henviste til informasjon som allerede var registrert, måtte denne være oppdatert før den kunne benyttes. Formålet var at registrarene skulle kunne kontakte søkerne og gjøre de nødvendige oppdateringene for alle de søknadene som registraren allerede hadde lagret i påvente av overgangen. Påminnelse om dette ble sendt ut til alle registrarer både 25. januar og 8. februar, med oppfordring om å forberede søknadene før den 19. februar.

Ut fra de tilbakemeldinger som Norid har mottatt fra flere av sine registrarer konkluderes det at registrarene var informert om rutinene rundt overgangen.

Informasjon til publikum

Informasjonen til publikum ble gitt gjennom kunngjøringens henvisning til websidene, samt gjennom websidene tilknyttet overgangen. Det ble forutsatt at registrarene forberedte sine søknader på forhånd slik at det kun ville være et begrenset antall oppdateringer som måtte gjøres under selve perioden fra 19.-23. februar.

For å støtte opp om de søkerne som kom til registraren i perioden 14.-23. februar tok Norid inn ekstra bemanning for å kunne ta unna oppdateringer. Dette må sies å ha vært vellykket da de 1918 ulike oppdateringsmeldingene som ble sendt inn i perioden ble behandlet med mindre enn én dags behandlingstid. Meldinger som ble mottatt på morgenen 23. februar ble behandlet innen kl. 13 samme dag, noe som gjorde det mulig for disse søkerne å delta i trekningen.

Likevel var det en del søknader som ble avslått fordi søknaden henviste til utdatert og/eller feil informasjon. Dette gjaldt spesielt for de 5 % av søkerorganisasjonene der organisasjonsnummeret var ugyldig eller manglet. Det ble sendt inn oppdateringsmeldinger på vegne av 43 % (189 stk.) av disse organisasjonene. Det å oppdatere en organisasjon med et organisasjonsnummer definerer hvem som er innehaver av domener som allerede er registrert. Norid måtte av sikkerhetshensyn derfor be om bekreftelse fra juridisk kontakt for innehaverorganisasjonen før slike endringer kunne implementeres. Kun ca. 40 % (75 stk.) av de juridiske kontaktene svarte på denne henvendelsen før utløpet av trekningen. Teksten på henvendelsene til juridisk kontakt forklarer at organisasjonen ikke kan registrere flere domenenavn før bekreftelsen er mottatt, men kunne kanskje ha understreket i enda større grad hvor viktig det er med et raskt svar.

Både den tidligere navnepolitikken og den nye politikken krever at søkeren oppdaterer opplysningene knyttet til et domene. Dette gjelder blant annet organisasjonsnummer og kontaktinformasjon. Enkelte henvendelser Norid har fått tyder på at dette er noe som mange av domeneinnehaverne ikke er klar over.

Valget om at søker/innehaver selv er ansvarlig for til enhver tid å oppdatere informasjon knyttet til domenet er gjort med bakgrunn i at det ikke er mulig innenfor de rammer som Norid opererer under (som en liten organisasjon med lave priser og kort behandlingstid) å aktivt kontakte innehavere av alle domener som er registrert under .no for å etterspørre endringer. Det endelige ansvaret må derfor nødvendigvis ligge på søker/innehaver av domenet, med mindre markedets aktører ønsker en utbygging av Norid som vil medføre mer byråkrati, høyere priser og lenger behandlingstid. Den høring som ble foretatt i forkant av liberaliseringen sier entydig at dette ikke er tilfelle. En slik etterspørring vil heller ikke kunne sikre at databasen alltid er korrekt, da Norid ikke vet når informasjonen knyttet til et domene er utdatert (f. eks. ved at en person slutter i organisasjonen).

Ut fra dette konkluderes det med at Norid har oppfylt de krav navnepolitikken pålegger registreringsenheten, og ut over dette satt av ekstra ressurser til å støtte opp om de søkerne som ikke hadde oppdatert informasjonen knyttet til sine domener. Det må imidlertid tas selvkritikk på at Norid og PT feilvurderte i hvor liten grad en organisasjon som har et domenenavn er klar over sine plikter knyttet til å opprettholde dette navnet. Dette har tallmessig rammet få organisasjoner (5 % av de som deltok), men kommer overraskende på de organisasjoner som rammes og oppleves derfor som frustrerende. Gitt hvor mange domeneinnehavere som ikke var klar over sine plikter knyttet til et domene, burde det ha vært kjørt en egen kunngjøring rettet spesielt mot disse før trekningen.

Selv om det endelige ansvaret nødvendigvis må ligge på søker/innehaver av domenet er det i allmenhetens interesse at databasen for .no domener er så oppdatert som mulig. Norid vil i fremtiden se på muligheten for å benytte ulike metoder for å minne søker om oppdateringsplikten.

Noen mulige metoder:

  • utvidet fakturatekst ved årsfakturering
  • utsendelse av en oppskrift for oppdatering til søker ved registrering av domenet
  • årlig annonsering i ulike aviser

Kostnadene ved de ulike valgene må likevel vurderes opp mot ønsket om å holde års- og registreringsavgifter så lave som mulig.

5.2.2 Informasjon om ansvar for tredjeparts rettigheter

Gjennom pressemeldingen og kunngjøringene ble det understreket at søker har et ansvar for å undersøke at det ikke brytes med tredjeparts rettigheter eller norsk lov ved registreringen av et domenenavn. Det ble også understreket at dette helt og holdent er søkers ansvar, og at Norid ikke kan undersøke dette. Det er heller ikke Norids rolle å i ettertid avgjøre hvem som har «mest rett» til et gitt domenenavn.

Denne informasjonen ble rettet mest mot søkere/innehavere, men ble også oversendt registrarene. Flere av registrarene har lagt frem problemstillingen i egen informasjon til sine kunder, og har i tillegg informert om dette i media.

Søknadene fra overgangen viser at de navnene flest søkere konkurrerte om hovedsaklig var generelle ord og utrykk, ikke firmanavn eller varemerker. Det var også et klart mindretall av domenenavnene det ble kjempet om. Hele 84 % av domenenavnene det ble søkt om i denne perioden hadde bare en søker.

Dette kan tyde på at informasjonen om søkers ansvar har nådd frem til søkerne slik at de har vært bevisst konsekvensene ved å overtre andres rettigheter. Norid og PT antar at egenerklæringen har spilt en svært viktig rolle i denne bevisstgjøringen. Fra de henvendelsene Norid har fått i ettertid vedrørende konflikter om retten til domenenavn ser det ut som om informasjonen om hva som er Norids rolle i en slik konflikt også har nådd frem i stor grad.

Det konkluderes med at informasjon om ansvar for tredjeparts rettigheter har vært vellykket fra Norid og PTs side. I tillegg har flere av registrarene gjort en god jobb med å formidle denne informasjonen videre til søker.

5.2.3 Informasjon om de gjeldende kriteriene for overgangen

Gjennom publisering på websidene i desember, samt pressemelding og kunngjøringsmeldinger i januar, ble det informert om at en trekningsmekanisme var valgt for overgangen til ny politikk. I tillegg ble det lagt ut informasjon om trekningen både på Norids og på PTs websider. Webinformasjonen i desember informerte om hvorfor dette valget var gjort, mens pressemeldingen og kunngjøringene i januar ga de praktiske detaljene for overgangen og hvilke tidsfrister som gjaldt.

I overgangsperioden ble det skrevet diverse artikler i media om hendelsesforløpet. En avis oppga da feil tidspunkt for stengning av mottaket av søknader. Norid informerte registrarene direkte per e-post om at det korrekte stengningstidspunktet ikke var endret fra det som var oppgitt i kunngjøringen. I tillegg la Norid ut en korrigering på sine websider der det ble vist til den feilaktige artikkelen og oppgitt korrekte saksopplysninger. I og med at registrarene hadde fått beskjed om at stengningstidspunktet var som avtalt regner Norid med at artikkelen ikke medførte noen stor skade.

Det har i ettertid vært få spørsmål om hvorfor trekningsmodellen ble valgt. Med tanke på at dette er en relativt spesiell modell som ikke har vært brukt i en slik sammenheng før tyder det på at informasjonen om bakgrunnen for valget av modell har nådd frem. Det konkluderes derfor med at dette informasjonsarbeidet har vært vellykket fra Norid og PTs side og at informasjon om trekningen og kriteriene for den har nådd frem.

5.2.4 Statusmeldinger fortløpende til registrarene

I perioden 19.-23. februar sendte Norid jevnlig e-post direkte til alle registrarene med informasjon om status på søknadsmottak, behandlingstider og eventuelle avvik. Dette var svært viktig ved avviksituasjonene som oppstod (saksfeil i en avisartikkel, strømbrudd) og bidro ut over dette til å gi registrarene informasjon om hva de kunne forvente av beskjeder fra saksbehandlingssystemet og hvor langt Norid var kommet i behandlingen av de ulike meldingene. Norid anser denne informasjonskanalen for å være kritisk for gjennomføringen av en såpass omfattende overgang.

5.2.5 Konklusjon

Informasjonsarbeidet i forbindelse med overgangen til ny politikk har vært omfattende. Mye informasjon skulle ut til en svært variert målgruppe. I tillegg var det viktig at det ble gitt mest mulig innsyn i prosessen underveis.

Erfaringen fra overgangen viser at informasjon som blir gitt til en søker om dennes plikter ved registreringen av et domenenavn ikke alltid forblir i organisasjonen etter at registreringen er utført. Utbredelsen av dette problemet ble undervurdert ved overgangen til ny politikk. En vurdering av virkemidler for å avhjelpe problemet vil bli påbegynt i nær fremtid, men senere informasjonsarbeide bør ta hensyn til at Norid og PT i denne sammenhengen har overvurdert den jevne søkers evne/vilje til selv å søke informasjon, selv om den var lett tilgjengelig.

Totalt sett ser likevel informasjonsarbeidet som ble gjort ved overgangen ut til å ha medført at nødvendig informasjon i stor grad har nådd de ulike målgruppene. Arbeidet vurderes derfor som vellykket.

5.3 Teknisk gjennomføring

5.3.1 Søknadsmottak og behandling

Både søknadsmottak og saksbehandlingssystemet var utsatt for en stor belastning i perioden 19.-23. februar og ved åpningen av normalt søknadsmottak den 28. februar. Totalt i perioden 19.-23. februar mottok Norid 53594 meldinger, mens 7000 meldinger strømmet inn i løpet av den 28. februar. Valget av trekningsmodellen ga imidlertid et jevnere fordelt press gjennom perioden, selv om det toppet seg ved åpnings- og stengningstidspunktene.

Konsekvensen av den høye belastningen i disse periodene var at det tok lengre tid enn normalt å få gjennomført syntakssjekk av søknadene slik at kvittering kunne sendes ut. Dette hadde ingen innvirkning på søknadsmottaket, systemet mottok alt som ble oversendt uten problemer. I periodene der syntakssjekken var forsinket ble registrarene informert om dette.

Systemet hadde blitt stresstestet på forhånd, og utover de forsinkede syntakssjekkene ble det ikke observert problemer på grunn av belastningen. I motsetning til den situasjonen både Danmark og Italia opplevde ved en tilsvarende liberalisering, gikk ikke saksbehandlingssystem eller e-postmottak ned på grunn av høy belastning.

Norid og PT er godt fornøyd med den tekniske gjennomføringen av søknadsmottaket.

Den foreløpige behandlingen av de 43795 domenesøknadene ble foretatt fortløpende fra den første pågangen hadde gitt seg til og med lørdag 24. februar. Unntaket var søknader der kontakt med navnetjenerne ikke kunne oppnås. For å sikre at dette ikke skyldtes forbigående feil i Norids nettverk ble disse testet flere ganger. Der det fremdeles ikke ble oppnådd kontakt med navnetjenerne etter gjentatte tester ble avslag sendt søndag 25. februar. Behandlingen av søknadene ble dermed ferdig etter planen slik at trekningen kunne gjennomføres den 26. februar.

Trekningen ble gjennomført som planlagt den 26. februar, men ferdigbehandlingen av disse søknadene tok halvannen dag lengre enn planlagt. Søknadsmottaket ble likevel åpnet for søknader under ny navnepolitikk den 28. februar i henhold til planen. Disse søknadene ble mottatt og lagret og ble deretter behandlet i den rekkefølgen de ble mottatt. Den 1. mars var alle søknadene fra trekningen ferdig behandlet. Fra den 5. mars hadde Norid tatt unna den initielle opphopningen på 10696 domenesøknader som kom fra og med 28. februar og var nede på en behandlingstid på én arbeidsdag.

5.3.2 Gjennomføring av trekningen

PT mottok trekningsgrunnlaget 25. februar i form av en kryptert fil som inneholdt domenenavn og Norids saksnummer. Søkernes identitet var ikke kjent for PT.

Selve trekningen forløp problemfritt den 26. februar. Den ble gjennomført ved bruk av programvaren Microsoft Excel 97, som inneholder en funksjon for tildeling av tilfeldige numre. En ny resultatfil med domenenavn, Norids saksnummer samt et tilfeldig tall ble dannet, og denne utgjorde grunnlaget for behandlingsrekkefølgen hos Norid. Resultatfilen ble overført til Norid etter trekningen. Det ble brukt kryptering under overføringen.

Trekningsgrunnlaget og resultatet av trekningen er blitt oppbevart både hos PT (utenfor IT-seksjonen) og hos Norid slik at det i ettertid vil være mulig å verifisere at trekningen ble gjennomført på korrekt måte. I forkant av trekningen ble det gjennomført to tester, som etter intern gjennomgang i PT viste at tildeling av tilfeldige numre fungerte som tilfeldig. Overføring av filene til og fra PT ble også testet.

5.3.3 Håndtering av avvikssituasjoner

I løpet av overgangen til ny navnepolitikk oppstod et mindre avvik fra planen.

Natt til torsdag 22. februar (kl 03.00) opplevde Norid et ikke varslet strømbrudd i Oslo i lokalet hvor maskinen som mottok søknader befant seg. Dette førte til at maskinen var nede fra 03.00 til 08.30 torsdag 22. februar. Norid varslet registrarene om dette umiddelbart og vurderte omfanget av skaden i samråd med Samferdselsdepartementet. Siden maskinen kun var utilgjengelig en kort periode av de 5 dagene søknadsmottaket skulle vare og siden trekningsmodellen gjør at tidspunktet en søknaden kommer inn ikke har noen betydning ble det konkludert med at virkningen av strømbruddet var neglisjerbart og at de publiserte fristene skulle overholdes.

Norid og PT finner at avviket ble håndtert på en tilfredsstillende måte.

5.3.4 Konklusjon

Ut fra sammenligning med tilsvarende liberaliseringer i andre land er det grunn til å være fornøyd med den tekniske gjennomføringen av overgangen. Avvikssituasjoner som oppstod var ikke kritiske og ble håndtert på en tilfredsstillende måte. Behandlingstiden på søknader ved overgangen har vært svært lav (maksimalt 8 arbeidsdager) sammenlignet med hva som har vært tilfelle ved tilsvarende liberalisering i andre land (med behandlingstid på 1-2 måneder under overgangen). Fordelingen har skjedd i henhold til på forhånd publiserte retningslinjer og på en rettferdig og upartisk måte.

5.4 Konklusjon – evaluering av overgangsprosessen

Bruken av trekningsmekanismen ved overgangen ga registrarene muligheten til å korrigere feilaktige søknader, ga et robust system som taklet tekniske problemer både hos registrarene og hos Norid, og ga en rettferdig og upartisk fordeling i de tilfellene der flere søkte om samme navn. Selve overgangsperioden tok lengre tid enn en «først til mølla»-løsning ville gjort, men var fremdeles begrenset til en kort periode. Etter at alle hensyn er tatt i betraktning og de fordeler og ulemper metoden viste seg å ha er vurdert er PT og Norid av den oppfatning at en «trekning» er en bedre metode enn «først til mølla» i en situasjon hvor så mange navn skal fordeles på en gang.

Informasjonsarbeidet i forbindelse med overgangen til ny politikk har vært omfattende. Mye informasjon skulle ut til en svært variert målgruppe. I tillegg var det viktig at det ble gitt mest mulig innsyn i prosessen underveis.

Erfaringen fra overgangen viser at informasjon som blir gitt til en søker om dennes plikter ved registreringen av et domenenavn ikke alltid forblir i organisasjonen etter at registreringen er utført. Utbredelsen av dette problemet ble undervurdert ved overgangen til ny politikk. En vurdering av virkemidler for å avhjelpe problemet vil bli påbegynt i nær fremtid, men senere informasjonsarbeide bør ta hensyn til at Norid og PT i denne sammenhengen har overvurdert den jevne søkers evne/vilje til selv å søke informasjon, selv om den var lett tilgjengelig.

Totalt sett ser likevel informasjonsarbeidet som ble gjort ved overgangen ut til å ha medført at nødvendig informasjon i stor grad har nådd de ulike målgruppene.

Ut fra sammenligning med tilsvarende liberaliseringer i andre land er det grunn til å være fornøyd med den tekniske gjennomføringen av overgangen. Avvikssituasjoner som oppstod var ikke kritiske og ble håndtert på en tilfredsstillende måte. Behandlingstiden på søknader ved overgangen har vært svært lav (maksimalt 8 arbeidsdager) sammenlignet med hva som har vært tilfelle ved tilsvarende liberalisering i andre land (med behandlingstid på 1-2 måneder under overgangen). Fordelingen har skjedd i henhold til på forhånd publiserte retningslinjer og på en rettferdig og upartisk måte.

Antallet klager til NOK (Norids klageorgan) har vært svært lite i forhold til den mengden søknader som har blitt behandlet. Totalt er det mottatt bare 2 klager på Norids behandling av søknader under overgangen. Dette utgjør 0.005 % av de 43795 domenesøknadene som ble behandlet og 0.02 % av de 8578 avslag som ble gitt. I tillegg er det mottatt 6 klager vedrørende konflikter hvor en tredjepart mener at innehaveren av domenenavnet har overtrådt hans rettigheter. Dette utgjør 0.01 % av de 43795 domenesøknadene som ble behandlet.

6. Evaluering av navnepolitikken

På det nåværende tidspunkt er det vanskelig å vurdere hvilke konsekvenser den nye navnepolitikken har hatt og vil få, da enkelte effekter ikke vil bli synlige før etter lengre tid. Selv om det derfor er for tidlig å komme med en endelig evaluering, vil vi imidlertid kommentere de signaler som har kommet frem så langt.

6.1 Antall domenenavn

Antallet søknader ved overgangen var stort i forhold til hva som var vanlig under tidligere navnepolitikk med ett domenenavn per søker. I februar ble det registrert 18827 domenenavn, i skarp kontrast til de 2000-2500 domenenavnsregistreringer som har vært vanlig per måned. I mars har Norid stort sett mottatt ca. 1000 domenesøknader om dagen. Totalt har det blitt registrert 18080 domener i mars. Selv om dette er forventet å gå ned med tiden, vil det sannsynligvis stabilisere seg på et høyere nivå enn det som fulgte av den gamle navnepolitikken. Den store økningen av registreringer er en klar antydning om at behovet for flere domenenavn per søker var reelt, og at valget om å øke denne grensen fra 1 til 15 var i tråd med internettsamfunnets interesser.

Etter hvert som registreringssituasjonen stabiliseres og organisasjonene avgjør hvor mange domenenavn de ønsker, vil det kunne foretas en evaluering av valget av 15 domenenavn som grense. Figur 3 viser organisasjoner fordelt etter antall domenenavn de har registrert direkte under .no-domenet. Data til fordelingen er hentet ut den 7. mai 2001. Fremdeles er den langt største gruppen de organisasjoner som har registrert ett domenenavn, men dette vil kunne endre seg med tiden.

Fordeling av antall domenenavn direkte under .no per organisasjon
Figur 3: Fordeling av antall domenenavn direkte under .no per organisasjon

6.2 Dokumentasjon av tilknytning

Ønsket om å kunne registrere domenenavn uten å måtte dokumentere en tilknytning til navnet har vært kjent lenge. Spesielt gjaldt dette for nye konsepter/produkter som ennå var på utviklingsstadiet og hvor utvikleren dermed ikke kunne dokumentere at de var kjent utad under begrepet. Slike situasjoner er uproblematiske under den nye politikken. I tillegg ble valget om en politikk som ikke avkrevde dokumentasjon gjort for å hindre en byråkratisk, tidkrevende og kostbar politikk. De tilbakemeldinger Norid har mottatt tyder på at både pris og ikke minst behandlingstid fremdeles er viktig for markedet og at prioriteringen av lave priser og kort behandlingstid dermed var korrekt.

6.3 Behandlingen av generelle navn

Generelle navn ble tillatt registrert allerede i mai 2000 som en innledning til den nye politikken. Før endringen ble gjennomført var det slik at bare de organisasjoner som dokumenterte at de representerte det angjeldende begrepet i Norge, kunne registrere et generelt domenenavn. Et eksempel på dette er forsikring.no registrert av Norges Forsikringsforbund.

Håndhevingen av regelverket kombinert med praksisen krevde en omfattende manuell vurdering, der det var krevende å vurdere hva som til en hver tid utgjorde et generelt begrep og hvilke organisasjoner som i så fall kunne registrere disse. Vurderingene ble loggført for å sikre en konsistent praksis på området, men var like fullt noen av de mest omstridte avgjørelsene Norid måtte foreta. Ut fra antallet klagesaker som vedrørte denne regelen, var det klart at dette var en del av politikken som ikke lengre var i tråd med det mange søkere fant rimelig.

Norid tok derfor initiativ til at reglene som forbød registreringen av generelle navn og uttrykk skulle fjernes uavhengig av liberaliseringen, da det ville være svært vanskelig å fortsette å håndheve en politikk som gikk så på tvers av det søkerne ønsket. PT sa seg enige i dette, med tanke på at tidsaspektet var kritisk og at resten av liberaliseringsprossessen ville ta tid.

Et alternativ til dette kunne vært å sette av bestemte navn/uttrykk til enkelte organisasjoner før regelendringen. Dette ville være svært vanskelig å utføre innen det korte tidsrommet som forelå. I tillegg ville det medføre et brudd med navnepolitikkens krav om likebehandling. PTs vurdering av dette var den gang at likebehandlingsprinsippet skulle gjelde foran interessene til ulike enkeltinstitusjoner, både offentlige og private. Norpol ble også forespurt og deres råd sammenfalt med PTs vurdering. Dette alternativet ble derfor ikke valgt.

Et annet alternativ ville vært å lage en mer omfattende forbudtliste der en mengde navn ble reservert med tanke på fremtidig bruk, før reglene ble endret. En slik liste ville nødvendigvis ikke bli komplett, spesielt fordi en del samleorganisasjoner allerede hadde fått registrert sitt navn. På den annen side ville enkelte navn fremdeles være tilgjengelig dersom det i fremtiden ble ønskelig med et kategoridomene/offisielt samledomene. Dette alternativet var imidlertid også svært vanskelig å gjennomføre gitt det tidspresset som lå på endringen av reglene.

Gitt at tidsaspektet var kritisk for at Norid skulle kunne fortsette håndhevingen av regelverket på en korrekt måte anser Norid og PT den løsningen som ble valgt (med en endring av regelverket i mai) som å ha vært nødvendig, om enn ikke den løsningen som nødvendigvis ville vært valgt gitt et mindre tidspress.

6.4 Konfliktnivå

Foreløpig er det ikke noe som tyder på at den nye navnepolitikken har medført et skred av konflikter. Det er likevel viktig å være klar over at det er for tidlig å konkludere med noe endelig vedrørende konfliktnivået.

Henvendelser/klager frem til 20. april vedrørende konflikter hvor en tredjepart mener at innehaveren av domenenavnet har overtrådt hans rettigheter:

  • NOK har mottatt 6 stk
  • Norid har mottatt 5 stk
  • PT har mottatt 3 stk

Det vil si at totalt 0,07 % av registreringene gjort i overgangen har resultert i en konflikt.

I en del av disse konfliktene er begge partene allerede klar over Norids rolle, og henvender seg kun til Norid eller PT for å informere om at det finnes en konflikt. I og med at Norid ikke tar part i konflikter vedrørende retten til et domenenavn, vil det kunne være en del konflikter som Norid aldri blir gjort oppmerksom på, for eksempel dersom de ender i forlik eller i rettsavgjørelser som går i innehaverens favør. Det må derfor benyttes andre metoder i tillegg, for å telle de sakene Norid ikke mottar informasjon om, dersom man skal kunne kartlegge det totale antallet konflikter. Det er likevel rimelig å anta at et høyt konfliktnivå ville ha gjenspeilt seg i antallet henvendelser til Norid eller PT, om ikke annet så for å markere misnøye med valget av navnepolitikk.

Trykk her for å se regelverket som gjelder før denne endringen trer i kraft
Sist endret i 2015 eller tidligere