.no oppleves som nyttig og veldrevet

.no-domenet skal være attraktivt for domenesøkere og tjene behovene til hele samfunnet. For å forstå hva samfunnet forventer slik at regelverk og tjenester kan tilpasses best mulig, har vi gjennomført en større brukerundersøkelse.

På oppdrag fra Norid gjennomførte Statskonsult i februar 2006 en undersøkelse i henholdsvis befolkningen og blant virksomheter i Norge. Målet med undersøkelsen var å kartlegge hvordan folk oppfatter .no-domenet og hvilke forventninger de har til oss som registreringstjeneste.

Undersøkelsen i befolkningen ble gjennomført i et webpanel som består av 40 000 deltakere, hvorav 1046 deltok i denne undersøkelsen. I tillegg ble 500 norske virksomheter (registrerte organisasjoner) intervjuet per telefon. Hovedfunnene fra begge undersøkelsene er oppsummert under.

Hva registrerer de?

Et flertall av virksomhetene (86 %) har registrert domenenavn, med .no-domenet som det klart vanligste valget. Av de som har registrert domenenavn, har 95 % registrert domenenavn under .no, mens 23 % har registrert domenenavn under .com.

Selv om det er åpent for å registrere flere domenenavn under både .no og .com, har det store flertallet bare registrert ett domenenavn under de toppnivådomenene de har valgt. Rundt 30 % av virksomheter med et .no- eller .com-domene har registrert mellom to og ni domenenavn, en liten andel har registrert mer enn ti domenenavn.

I befolkningen har færre enn to av ti registrert domenenavn som privatperson. Det er mest vanlig å registrere under toppdomenene .com (31 %) og .net (20 %). De fleste (65 %) har bare registrert ett domenenavn. (Privatpersoner kan i dag ikke registrere domenenavn direkte under .no, registreringer under kategoridomenet priv.no er holdt utenfor undersøkelsen.)

.no-adressen regnes som den viktigste

Et klart flertall av de virksomhetene (91 %) som har et domenenavn regner .no som det viktigste når det gjelder markedsføring av virksomheten. Tilsvarende er det bare 5 % som regner .com som det viktigste.

På spørsmål om hvorfor virksomheten har valgt .no som det viktigste, er de vanligste årsakene at de mener .no passer best for norske virksomheter og at .no er mest populært eller utbredt. Det er ingen signifikante forskjeller når det gjelder hvilket domene virksomhetene regner som det viktigste og størrelsen på virksomheten. Vi ser imidlertid forskjeller mellom de virksomhetene som både opererer i Norge og internasjonalt og de som bare opererer i Norge. 82 % av de som også opererer internasjonalt regner .no som det viktigste, mot 94 % av de selskapene som bare opererer i Norge.

Når det gjelder bruk av domenenavn, er det et klart flertall i befolkningen (77 %) som søker etter en webside via en søkemotor. De som prøver seg fram ved å skrive inn en adresse, prøver en .no-adresse først (76 %).

Inntrykk av .no

Et klart flertall både blant virksomhetene (91 %) og i befolkningen (84 %) oppfatter .no som det mest kjente domenet i det norske markedet. .no-domenet oppfattes også som et kvalitetsdomene; et flertall av respondentene både blant virksomhetene og i befolkningen mener .no er et domene der sjansen er stor for at internettadressen fører til den bedriften som eier navnet. Det er også et flertall i begge grupper som mener sjansen er stor for at en .no-adresse faktisk virker.

Regelverket har bred støtte

Et klart flertall både blant virksomhetene (88 %) og i befolkningen (75 %) er positive til at kun abonnenter med tilknytning til Norge kan registrere et domenenavn under .no.

En stor andel av virksomhetene (71 %) mener kvoten på 20 domenenavn per organisasjon er passe stor. 53 % av respondentene i befolkningen mener det samme. Samtidig mener flere i både virksomhetene (18 %) og i befolkningen (21 %) at kvoten på 20 domenenavn er for stor. Norid tolker dette slik at ordningen med kvote har støtte i begge gruppene, og at kvoten på nåværende tidspunkt ikke bør økes.

Et klart flertall blant virksomhetene (76 %) er enige i regelen om at privatpersoner ikke kan registrere et domenenavn direkte under .no. Det er også et flertall for denne regelen i befolkningen (54 %). Det er imidlertid en del som er uenige i denne regelen, særlig i befolkningen (25 %).

Kjennskap til Norid

Det er en større andel blant virksomhetene enn i befolkningen som kjenner til Norid. 22 % av virksomhetene vet at det er Norid som er ansvarlig for forvaltningen av .no. I tillegg sier 45 % av de som ikke vet svaret eller svarer feil at de har hørt om Norid når navnet blir lest opp. Den tilsvarende andelen i befolkningen er 17 %.

Kilder til kjennskap er i hovedsak registrar og Internett for virksomhetene, mens kildene er jevnere fordelt i befolkningen mellom Internett, media, kollegaer/kjente, utdanning/kurs og registrar.

På spørsmål om hvordan de ville ha gått fram hvis de skulle ønske å påvirke regelverket for .no-domenet, svarer over 40 % i begge gruppene at de ville tatt kontakt med Norid. Tre av ti sier de ikke vet hvem de skulle ha kontaktet.

Blant de som har hørt om Norid er det nesten ingen som har et negativt inntrykk av oss. Noen flere blant virksomhetene har et positivt inntrykk (41 %) sammenlignet med befolkningen (32 %). Blant virksomhetene oppgir de fleste positiv erfaring med Norid som årsak. Andre årsaker som nevnes av begge gruppene er at Norid er kompetent, gjør en god jobb, behandler alle likt og sørger for et ordentlig regelverk.

Et flertall både blant virksomhetene (54 %) og i befolkningen (65 %) har imidlertid ikke noe bestemt inntrykk av Norid. Den viktigste årsaken til dette er at Norid er lite synlig.

Utdrag av rapporten fra Statskonsult

Sist endret i 2015 eller tidligere