.no et klart førstevalg for norske virksomheter

Så godt som alle norske virksomheter har nå sitt eget domenenavn, og et stort flertall av disse velger å profilere seg med et norsk domene. De ønsker å signalisere tilknytning til Norge, og har tillit til det norske toppdomenet.

Undersøkelsen, som ble gjennomført av Sentio i november 2012, var rettet mot norske virksomheter og mot et utvalg av befolkningen. Spørsmålene som ble stilt de to gruppene var delvis overlappende.

«Alle» har eget domenenavn

94 prosent av norske virksomheter har nå eget domenenavn som de bruker til websider eller e-post. Rundt sju av ti har kun registrert norske domenenavn, mens én av fem oppgir at de har registrert domenenavn både under .no og under .com eller andre toppdomener. I befolkningen har én av fem registrert domenenavn til privat bruk, hvorav over halvparten har valgt å registrere et norsk domenenavn.

Norske virksomheter har liten tro på at domenenavn vil bli mindre aktuelt i framtida. En av fire mener at sosiale medier på sikt vil erstatte noe av behovet for eget domenenavn. Flertallet er imidlertid enten nøytrale eller uenige i dette.

Norske domenenavn har tillit

En del virksomheter har registrert domenenavn både under .no og andre toppdomener, men flertallet vurderer domenet under den norske landkoden som det viktigste. Når også de som bare har domenenavn under .no regnes med, mener hele 80 prosent av virksomhetene at de norske domenenavnene er de viktigste. Hovedgrunnen er at de mener et norsk domenenavn passer best for norske virksomheter.

Nesten 12 prosent av befolkningen sier at de har ett eller flere norske domenenavn. Både virksomhetene og befolkningen ser på .no som det toppdomenet som er mest kjent i det norske markedet, og mener sjansen er stor for at en norsk internettadresse fører til den bedriften som eier navnet.

Toppdomenet .com er den sterkeste konkurrenten til .no, og velges som det viktigste av ti prosent av virksomhetene. Både .no og .com vurderes som teknisk stabile, men mange mener at .com passer bedre enn .no internasjonalt. Det norske toppdomenet vurderes imidlertid som tryggere ved netthandel.

Regelverket har støtte

Det er sterk støtte for kravet om at norske domeneabonnenter skal ha tilknytning til Norge. Videre er både befolkningen og virksomhetene i stor grad enige i påstanden om at det er viktig med regler som hindrer at noen få virksomheter eller personer registrerer svært mange domenenavn, og at det bør være et tak på hvor mange domenenavn en virksomhet eller en person kan ha.

Når det gjelder registrering av domenenavn direkte under .no, er en større andel av virksomhetene enn tilsvarende i befolkningen helt enig i at privatpersoner bare skal kunne registrere domenenavn under priv.no, og at de ikke skal kunne registrere direkte under .no.

Velger norske lenker ved søk

På spørsmål om hvordan folk søker opp informasjon på nettet, svarer over halvparten at de som regel velger en lenke med norsk undertekst i trefflisten de får opp når de søker. Nesten like mange sier at de som regel velger lenker med norske domenenavn. Det er delte meninger i befolkningen om hvorvidt toppdomenet har betydning for hvilket treff de velger. 27 prosent mener toppdomenet er uten betydning for hva de velger, mens 26 prosent legger vekt på dette. 29 prosent sier seg verken enig eller uenig i denne påstanden.

Norid lite synlig

Blant norske virksomheter er det knapt halvparten som vet at Norid driver registeret for norske domenenavn, eller kan si at de har hørt om Norid når de får høre navnet. I befolkningen er denne andelen under ti prosent.

De som har hørt om Norid mener virksomheten er til å stole på, og framstår kompetent når det gjelder domenenavn. De er verken enige eller uenige i en påstand om at Norid framstår som en åpen, serviceinnstilt og innovativ virksomhet.

Les hele rapporten: Omdømmerapport for Norid 2012 (PDF-fil, 1,13 MB)
Tidligere undersøkelser

Sist endret i 2015 eller tidligere