Domenenavn mer aktuelt for privatpersoner

Undersøkelsen måler forskjellige sider ved befolkningens forhold til nettbruk og domenenavn. Den måler også om holdningen til å registrere domenenavn til privat bruk har endret seg etter at .no ble åpnet for privatpersoner i juni 2014.

Undersøkelsen ble gjennomført av Sentio i juni/juli 2014 ved hjelp av et webpanel på 1000 personer. De fleste av spørsmålene er også undersøkt tidligere, sist i 2012.

Velger norsk når de søker

Over halvparten av de spurte velger som regel en lenke med norsk undertekst i trefflisten de får opp når de søker på Internett, og halvparten sier at de som regel velger lenker med et norsk domenenavn. Det er delte meninger om hvorvidt toppdomenet har betydning for hvilket treff de velger. 29 prosent er uenig i at dette har betydning, 28 prosent er enig, mens 26 prosent sier seg verken enig eller uenig i denne påstanden. Måten folk søker på har ikke endret seg nevneverdig fra 2012.

God kunnskap om domenenavn

Åtte av ti vet at et domenenavn kan brukes til websider, mens fire av ti vet at det kan brukes til e-post. 15 prosent vet ikke hva et domenenavn kan brukes til. Menn har større kjennskap til dette enn kvinner.

Forholdet har vært undersøkt før, men da ble spørsmålet stilt uten at respondente så hvilke svar som var aktuelle (uhjulpen metode), mens respondentene denne gangen fikk se en oversikt over mulige svar. På grunn av dette er det ikke mulig å si om kunnskapen om dette faktisk har endret seg.

Sju av ti vet at både privatpersoner med norsk fødselsnummer og virksomheter med adresse i Norge kan skaffe seg et domenenavn under .no.

Flere skaffer seg eget domenenavn

Én av fem har registrert ett eller flere private domenenavn under et toppdomene. Noe over halvparten av disse har registrert under .no og noe under halvparten under .com, et resultat som er omtrent det samme som i 2012. Av dem som ikke har registrert et domenenavn, er det fire prosent som har planer om å skaffe seg det.

Fra 17. juni 2014 ble det åpnet for at privatpersoner kan registrere domenenavn til privat bruk direkte under .no, og ikke bare under .priv.no. Én av fem sier det er noe mer aktuelt å registrere et norsk domenenavn til privat brukt når det kan registreres direkte under .no.

Det er relevant å supplere resultatet fra denne undersøkelsen med de faktiske registreringstallene. I juli og august 2014 ble det registrert mer enn 60 private domenenavn i gjennomsnitt hver ukedag, et nivå som har holdt seg stabilt i hele perioden. Dette er betydelig høyere enn tilsvarende registreringer under priv.no før åpningen, se statistikk for private domenenavn.

Vurderer .no som pålitelig og trygt

Mange støtter påstanden om at .no er det domenet som er mest kjent i det norske markedet, og mener det er stor sjanse for et en internettadresse under .no fører til den bedriften som eier navnet. Analysene viser videre at det er flere som mener at .no er det tryggeste domenet ved netthandel enn at .com er det. Både .no og .com blir vurdert som teknisk stabile. Toppdomenet .com blir i større grad enn .no vurdert til å passe for dem som opererer internasjonalt.

Når det gjelder omdømmet til .no og .com, er årets resultater omtrent de samme som resultatene i 2012. Litt færre synes likevel at .no passer godt for dem som opererer internasjonalt, mens flere synes at .com passer godt.

Kampanje for private domenenavn

Det ble gjennomført en kampanje – erdetledig.no – i forbindelse med at .no ble åpnet for privatpersoner i juni 2014. Sju prosent av de spurte hadde lagt merke til kampanjen. Blant disse er det flest som har sett den på en nettavis (65 prosent), mens 26 prosent har sett den på Facebook.

Sist endret i 2015 eller tidligere