Domenenavn under .no attraktivt også for privatpersoner

Kari og spesielt Ola registrerer domenenavn til privat bruk nå når de kan få det direkte under .no. De fleste skal bruke domenenavnet til å lage et nettsted eller en blogg, eller de skal bruke det til e-post.

Undersøkelsen gjelder private domenenavn som er registrert etter at .no ble åpnet for privatpersoner i juni 2014. Hensikten med undersøkelsen er å få kunnskap om bakgrunnen for at folk har registrert domenenavnet og hva de skal bruke det til, slik at vi kan tilpasse tjenester og kommunikasjon best mulig. Av et utvalg på 4 000, har i underkant av 2 000 (48 prosent) svart. Undersøkelsen ble gjennomført av Norfakta i september 2014.

Slo til da muligheten åpnet seg

De klart viktigste årsakene til at folk har skaffet seg domenenavnet, er at de hadde ønsket seg et privat domenenavn under .no og registrerte da dette ble mulig, eller at de ville sikre seg et domenenavn de hadde lyst på og som var ledig. To av ti oppgir som viktigste grunn at de ville sikre seg domenet for å unngå at andre registrerte det. Mindre enn ti prosent oppgir overføring av et domenen fra et firma til seg personlig som viktigste grunn.

Typiske kommentarer er at de vil ha en stabil e-postdresse de kan kontrollere selv, at de ønsket å registrere et familienavn, eller at de har registrert domenet for kor, band eller andre hobbyaktiviteter. Mange nevner også at de allerede hadde et domenenavn under .com eller .net og ønsket det samme navnet under .no.

Undersøkelsen viser at mange mener det ble attraktivt å registrere et norsk domenavn da .no ble åpnet for privatpersoner. Videre har mange fått med seg at et domenenavn er unikt, og at de må slå til når navnet de ønsker seg er ledig. Vi ser også at det er bevissthet om at et domenenavn er stabilt uavhengig av leverandører og tjenester som kommer og går.

Nettsted og e-post viktigst

På spørsmål om hva de skal bruke domenenavnet til, svarer nesten halvparten at det viktigste bruksområdet er nettsted eller blogg, mens én av tre sier at de primært skal bruke det til e-post. I underkant av 20 prosent sier de skal bruke det i forbindelse med at de senere skal starte et firma. Svært få svarer at de skal selge domenet videre.

Skjevfordeling blant abonnentene

Undersøkelsen viser at abonnentmassen er svært skjevt sammensatt både når det gjelder kjønn, alder og geografi:

  • Ni av ti abonnenter er menn.
  • Fire av ti er i aldersgruppen 30–44 år, og ytterligere tre av ti er i gruppen 45–59 år. Gruppene under 30 år og over 60 år er underrepresenterte i forhold til aldersfordelingen i befolkningen.
  • Nesten fire av ti abonnenter bor i Oslo og Akershus, som er nesten en dobbelte så høy andel sammenlignet med befolkningen ellers. Andre deler av landet er tilsvarende underrepresentert.

Langt de fleste – tre av fire – har registrert ett domenenavn, mens 15 prosent har registrert to. Svært få har fylt opp hele kvoten på fem domenenavn.

Interessante og relevante funn

Undersøkelsen viser at den typiske abonnenten er en mann midt i livet som er bosatt sentralt på Østlandet. Han ønsket seg et norsk domenenavn direkte under .no, og slo til da sjansen bød seg. Han har ett domenenavn som han mest sannsynlig skal bruke til nettsted eller e-post eller begge deler.

Bare én av ti abonnenter er kvinne. Svarene deres harmonerer langt på vei med svarene fra menn, med noen signifikante unntak: Kvinner svarer oftere enn menn at de ville sikre seg domenenavnet for å unngå at andre tok det, og at de har skaffet seg domenenavnet for å starte et firma eller opprette en blogg. Det er klart færre kvinner enn menn som sier de skal bruke domenet til e-post.

Funnene viser at vi fortsatt har en jobb å gjøre når det gjelder å kommunisere hvordan privatpersoner kan ha nytte av domenenavn. Det er spesielt viktig å nå kvinner, som er klart underrepresentert blant abonnentene så langt. Det samme gjelder aldersgruppene under 30 og over 60 år, og personer bosatt i andre deler av landet enn det sentrale østlandsområdet.

Sist endret i 2015 eller tidligere