Opprinnelig frist for å sende oss innspill var satt til 30. november 2023. For å sikre et godt beslutningsgrunnlag ble fristen utvidet til 31. januar 2024.

Vi vil nå oppsummere innspillene og gjøre en vurdering av disse. Oppsummeringen vil deretter bli publisert på våre nettsider.

Mer informasjon om innspillsrunden

Listen over kommunenavnene som omfattes finnes i Regelverket for norske domenenavn, Vedlegg B. I tillegg vil oslo.no også omfattes av endringen.

Endringen har ingen praktisk betydning for de som administrerer domenenavn for norske kommuner.

Hva er DMARC og SPF?

Domain-based Message Authentication, Reporting, and Conformance (DMARC) er en protokoll som gir abonnenten av domenenavn mulighet til å beskytte domenenavnet fra uautorisert bruk av fremmede e-post servere. DMARC er beskrevet i det tekniske dokumentet RFC 7489.

Standarden anbefaler å benytte DMARC sammen med en av de underliggende standardene Sender Policy Framework (SPF) (RFC 7208) og Domain Keys Identified Mail (DKIM) (RFC 6376).

For domenenavn som ikke benyttes til sending av e-post anbefaler standarden at du bruker Sender Policy Framework (SPF) for å angi at det ikke sendes e-post fra domenenavnet.

Hva er det Norid legger til?

I sonefilen for hvert av domenenavnene vil Norid legge til to TXT-poster. En for SPF og en for DMARC. Disse vil se slik ut:

<kommunenavn>.no.              IN     TXT         "v=spf1 -all"

_dmarc.<kommunenavn>.no.      IN      TXT        "v=DMARC1; p=reject; sp=none"

Dette vil bidra til å forhindre misbruk av disse domenenavnene, uten at det skal påvirke utsending av e-post for eventuelle underdomener.

DMARC og SPF anbefales av myndighetene

DMARC er en anbefalt IT-standard for stat og kommune for å motvirke falske avsendere av epost. Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) har tatt DMARC inn som anbefalt standard i Referansekatalogen for IT-standarder.

DMARC er også anbefalt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som beskyttelsesmekanisme for overføring av e-post mellom e-posttjenere.

Vi ønsker innspill på om vi bør oppheve reservasjonen på alle eller enkelte av disse domenenavnene, slik at de blir tilgjengelig for alminnelig registrering. 

Du kan lese innspillsnotatet her

Her kan du se listen over interessenter som har fått tilsendt innspillsnotatet direkte

Vi ber om at innspill sendes til info@norid.no. Alle som ønsker kan bidra med innspill. Alle innspill vil bli offentliggjort på Norids nettsider.

Opprinnelig frist for å sende oss innspill var satt til 30. november 2023. For å sikre et godt beslutningsgrunnlag er fristen utvidet til 31. januar 2024.

Ingen nye navn legges til eller tas ut fra vedlegget som en del av denne oppdateringen. Detaljene kan du lese her.

Hvis virksomheten som har et domeneabonnement slettes fra Enhetsregisteret, eller hvis abonnementet ikke er forlenget innen utløpsdatoen, starter en automatisk prosess som ender med at domeneabonnementet slettes og domenenavnet frigjøres.

I henhold til nåværende rutiner sender Norid ut et papirbrev til domeneabonnenten i siste del av den automatiske sletteprosessen, etter at vi først har sendt varsel på e-post.

I en periode på 6 måneder med oppstart onsdag 1. november sender vi imidlertid ikke brev; vi varsler kun på e-post. Sletteprosessene forløper ellers som vanlig, med de samme tidsfristene.

Etter perioden på seks måneder vil vi vurdere om vi skal gjenoppta brevutsending eller fortsette med varsling kun på e-post.

Hvorfor gjør Norid dette?

Vi sender i gjennomsnitt ut rundt 7000 brev på papir med slettevarsel hver måned. Dette fører til store klimautslipp som kunne vært unngått. Norid har som mål å drive bærekraftig og klimavennlig, og vi stanser derfor disse brevutsendingene i en testperiode på seks måneder for å undersøke om brev har noen effekt på forlenging av domeneabonnement, eller om dette er noe vi kan slutte med.

Det er ingen tvil om at netthandel bare blir mer og mer populært. Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det handlet for totalt 75 milliarder kroner over nett med norske bankkort i første kvartal av 2023. Dette er en økning på 17 prosent sammenlignet med året før 1:

De store summene gjør netthandel attraktivt for svindelforsøk. Tall fra politiets straffesaksregister viser at antallet anmeldelser av økonomisk kriminalitet økte med drøyt 14 prosent fra 2021 til 2022, en økning som i stor grad skyldes nettsvindel 2. Svindlerne blir stadig mer profesjonelle,og det har blitt vanskeligere å avsløre de falske nettsidene. Tidligere var dårlig språk og rare logoer tydelige tegn på svindel, men nå kan det være nesten umulig å se forskjell på en ekte og en falsk nettside.

Mange forbrukere har blitt lurt av falske nettbutikker som tilsynelatende selger populære varer. Etter at du har bestilt og forskuddsbetalt det du vil kjøpe, dukker varen aldri opp – eller du får falske merkevarer.

Forbrukertilsynet

Ifølge vår undersøkelse sjekker 43 prosent av de som handler på nett, alltid om det tilbys sikker betaling, som kredittkort, Klarna eller PayPal. 49 prosent oppgir at de alltid eller svært ofte sjekker en nettbutikks rykte og vurderinger før de eventuelt handler.

Bare 18 prosent av de spurte sier at de alltid sjekker domenenavnet til nettbutikken. Men det kan være lurt å ta en ekstra titt på nettadressen til butikken du tenker å handle fra.

Hos enkelte falske butikker består nettadressen av et kjent varemerke eller produkt sammen med ord som «billig» eller «salg», for eksempel superbilligeparajumpers.no eller www.raybansalg.net.

Forbrukertilsynet

Det kan også være lurt å legge merke til hvilket toppdomene nettbutikken bruker. Ulike toppdomener stiller ulike krav til dem som vil registrere domenenavn. Toppdomener som har få eller ingen krav til identifisering av kundene og samtidig tilbyr gratis registrering, har en tendens til å tiltrekke seg tvilsom aktivitet.

Det norske toppdomenet krever at alle som vil registrere et domenenavn, må identifisere hvem de er, ved enten et organisasjonsnummer i enhetsregisteret eller et fødselsnummer i folkeregisteret. Dette gir selvfølgelig ingen garanti for at du ikke kan bli svindlet av et norsk domenenavn. Men kravet betyr at det er en reell, ansvarlig virksomhet eller person bak alle norske domenenavn.

Her kan du sjekke hvem som står bak domenenavnet

Hvis virksomheten som har et domeneabonnement slettes fra Enhetsregisteret, eller hvis abonnementet ikke er forlenget innen utløpsdatoen, starter en automatisk prosess som ender med at domeneabonnementet slettes og domenenavnet frigjøres.

I henhold til nåværende rutiner sender Norid ut et papirbrev til domeneabonnenten i siste del av den automatiske sletteprosessen, etter at vi har sendt varsel på e-post.

I uke 6, 7, 8 og 9 sender vi imidlertid ikke brev; vi varsler kun på e-post. Sletteprosessene forløper ellers som vanlig, med de samme tidsfristene. Fra og med uke 10 (6. mars) vil brevene sendes ut som normalt igjen.

Hvorfor gjør Norid dette?

Vi sender i gjennomsnitt ut rundt 7000 brev på papir med slettevarsel hver måned. Dette fører til store klimautslipp som kunne vært unngått. Norid har som mål å drive bærekraftig og klimavennlig, og vi stanser derfor disse brevutsendingene i en testperiode på fire uker for å undersøke om brev har noen effekt på forlenging av domeneabonnement, eller om dette er noe vi kan slutte med.

For hvert domeneabonnement som Norid tildeler eller forlenger på bakgrunn av en domeneforhandlers bestillinger, skal domeneforhandleren betale en abonnementsavgift til Norid. Fra og med 1. april 2023 økes abonnementsavgiften fra 60 kroner til 65 kroner ekskl. mva.

Vi oppdaterer regelverket for .no den 1. april 2023 med ny pris.

Samfunnet blir stadig mer avhengig av internett. Dette øker kravene til sikkerhet for alle aktører som er en del av å levere den digitale grunnmuren vår. Domenenavnsystemet er en grunnleggende funksjon som er nødvendig for at internetts infrastruktur skal fungere. For Norid som registerenhet er det dermed svært viktig å ivareta sikkerheten og tilgjengeligheten til registreringstjenesten og navnetjenesten for de norske toppdomenene (.no, .sj, .bv).

I juni oppnådde vi en ISO 27001 sertifisering (PDF) som omfatter alle våre tjenester, systemer, lokasjoner og ansatte. ISO 27001 er en internasjonalt anerkjent standard som beskriver beste praksis for hvordan virksomheter beskytter sine informasjonsverdier, jobber med risikostyring, og kontinuerlig forbedrer arbeidet med informasjonssikkerhet.

 – Vi er svært stolte av å ha bestått sertifiseringen. Det er et resultat av vårt systematiske og kontinuerlige arbeid med informasjonssikkerhet, som involverer alle ansatte i organisasjonen, sier Hilde Thunem, administrerende direktør i Norid.

Nettet er vår viktigste arena for kommunikasjon og profilering og en raskt voksende markedsplass for kjøp og salg av varer og tjenester. I 2020 ble det omsatt for over 35 milliarder kroner via nettbutikker i Norge, en økning på hele 38 prosent sammenlignet med 2019 1. Tilsvarende tall for 2021 er ikke klare når dette skrives. Undersøkelser av befolkningens bruk av internett viser imidlertid at andelen som handler på nettet, er større en noen gang 2. Internett er også primær kanal for kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggere og bedrifter, for eksempel for å rapportere inn selvangivelse og arbeidsgiveravgift og for tilgang til offentlige tjenester.

Denne utviklingen betyr at de som har noe å tilby, enten det er varer, tjenester eller informasjon, må være til stede på nettet. Det er mange måter å løse dette på, fra eget nettsted til en vrimmel av sosiale medier. Det er imidlertid stor variasjon når det gjelder folks tillit til de ulike kanalene. For virksomheter er det dermed viktig å ha et bevisst forhold til hvilke kanaler de velger å være til stede i, og hvordan de bruker kanalene.

Bruk av eget nettsted øker

Eget nettsted er den hyppigst brukte kommunikasjonskanalen for en-til-mange-kommunikasjon for norske virksomheter, og bruken har økt de siste årene 3. I en undersøkelse fra 2021 som Ipsos har gjennomført på oppdrag fra Norid, svarer hele 74 prosent av virksomhetene at de bruker eget nettsted i noen grad eller mer. Undersøkelsen viser en signifikant økning av virksomheter som sier de bruker eget nettsted i meget stor grad, fra 28 prosent i 2017 til 39 prosent i 2021 4.

Et eget nettsted opprettes vanligvis ved at en virksomhet skaffer seg sitt eget domenenavn og oppretter nettsider der. De aller fleste norske virksomheter (85 prosent) har registrert minst ett domenenavn 5. Med eget domenenavn er det virksomheten selv – som domeneabonnent – som har bruksretten til domenenavnet og som setter spillereglene for innholdet og bestemmer hva domenenavnet skal brukes til. Hele 81 prosent av virksomhetene oppgir at domenenavnet er viktig for profilering av virksomheten eller av tjenester eller produkter de tilbyr 6.

Solid tillit til det norske toppdomenet

Alle domenenavn fungerer på samme måte rent teknisk, uavhengig av hvilket toppdomene de er registrert under. Valg av toppdomene er dermed primært et spørsmål om hvilken identitet en virksomhet ønsker å bli assosiert med, og hvilket «nabolag» de blir en del av – det vil si hvilke andre domenenavn som befinner seg under toppdomenet, og hva de brukes til. Det norske toppdomenet .no er godt kjent i det norske markedet og oppfattes som et kvalitetsdomene 7. Dette gir i neste omgang verdi til alle norske domenenavn, som for eksempel vises ved at folk under ellers like forhold foretrekker å handle fra en virksomhet med et norsk domenenavn 8.

En av faktorene som påvirker hva slags nabolag som vokser frem under et toppdomene, er hvilke krav som stilles til de som vil skaffe seg domenenavn. Alle som vil ha et norsk domenenavn, må identifisere hvem de er ved enten et organisasjonsnummer i Enhetsregisteret eller et fødselsnummer i Folkeregisteret. Dette betyr at det står en reell, ansvarlig virksomhet eller person bak alle norske domenenavn, og at virksomheten eller personen har en form for tilknytning til Norge.

Det er solid støtte blant norske virksomheter og i befolkningen generelt for disse kravene. Støtten har økt, og i 2021 sier 82 prosent av virksomhetene seg helt enig i kravet om identifisering 9.

I Norge har vi i tillegg valgt å sette en grense for hvor mange domenenavn hver abonnent kan ha. Hensikten er å sikre at det finnes gode navn også til dem som kommer til senere. I tillegg fungerer en slik grense som et hinder for dem som ønsker å registrere store mengder bruk-og-kast-domener for å spre spam eller virus. Kravene betyr selvsagt ikke at man kan stole på alt som kommer fra et norsk domenenavn, men de er med på å gjøre .no til et godt nabolag.

Økt digitalisering av samfunnet bringer med seg nye trusler. Når flere enn normalt velger å handle på nettet, øker også risikoen for å bli lurt av falske nettbutikker, og svindelmetodene der noen utgir seg for å være en offentlig myndighet, banken din eller Posten, blir stadig mer sofistikerte. Samtidig viser en undersøkelse fra Norsk senter for informasjonssikring tegn til økende bevissthet rundt digital sikkerhet i befolkningen. Blant annet oppgir litt flere nordmenn enn tidligere at de sjekker at en nettside eller en e-post er trygg før de tar den i bruk 10.

Norid driver en oppslagstjeneste der publikum kan slå opp et domenenavn og få informasjon om abonnenten og hvem som kan kontaktes. Oppslagstjenesten styrker tilliten til norske domenenavn, blant annet fordi enhver kan sjekke hvem som er ansvarlig for domenenavnet til en nettbutikk før de handler. Hvis det er en virksomhet, oppgis navn og organisasjonsnummer. Hvis domenenavnet er registrert av en privatperson, er opplysningene skjermet av personvernhensyn. Det er likevel mulig å kontakte abonnenten.

Selv om brukerne kan ta sine forholdsregler, er det et viktig prinsipp at det er abonnenten som er ansvarlig for hva et domenenavn brukes til 11. Norid driver ikke kontroll av innhold på nettsteder og har ikke mandat til selv å reagere overfor innhold eller annen bruk som kan se ut til å bryte loven. Hvis et domenenavn blir brukt til ulovlig aktivitet, er det i utgangspunktet opp til politiet, påtalemyndigheten og eventuelle andre myndigheter å forfølge dette 12. Kravet om at abonnenter må finnes i Enhetsregisteret eller Folkeregisteret hvis de skal ha et norsk domenenavn, gjør det imidlertid enklere for myndighetene å rette tiltakene mot den ansvarlige. Det forekommer at en abonnent lar andre bruke domenenavnet sitt. Det er imidlertid abonnenten som holdes strafferettslig ansvarlig for bruken 13.

Sosiale medier skårer lavt på tillit

Fra å være et marginalt fenomen har sosiale medier utviklet seg til å bli en sterk utfordrer til etablerte medier, og svært mange bruker disse kanalene daglig. Nest etter eget nettsted er Facebook den hyppigst brukte kommunikasjonskanalen for norske virksomheter.

Den enorme utbredelsen av sosiale medier står imidlertid i sterk kontrast til den tilliten folk har til disse kanalene som informasjonskilde. Så mye som én av tre har oppgitt at de har lav eller svært lav tillit til Facebook, mens rundt én av fire sier det samme om Snapchat og Instagram 14.

Tilliten er enda lavere når det gjelder sosiale mediers behandling av personopplysninger. Det er alminnelig kjent at opplysninger om alt vi foretar oss på nettet, og spesielt hvordan vi bruker sosiale medier, blir samlet inn i stor skala for å gi oss tilpasset innhold og reklame. Dersom en virksomhet oppretter en side hos en av sosiale medie-plattformene, vil det som regel medføre en ganske omfattende behandling av personopplysninger. I Datatilsynets Personvernundersøkelse fra 2019/2020 svarer bare ti prosent at de har tillit til hvordan sosiale medier oppbevarer og bruker personopplysninger, en markant reduksjon fra tidligere år 15.

Tilliten til sosiale nettsteder har falt med fem prosentpoeng siden 2014. Det lave tillitsnivået har trolig flere årsaker. Først og fremst har vi de siste årene sett at de store, amerikanske teknologiselskapene har blitt konfrontert og stilt til veggs av blant annet politikere, presse og interesseorganisasjoner i mye større grad enn tidligere. Flere og flere får øynene opp for den enorme makten et knippe Silicon Valley-selskap besitter, en makt de har oppnådd ved å samle inn mest mulig informasjon om flest mulig og selge annonseplass basert på denne informasjonen.

Personvernundersøkelsen 2019/2020

I slutten av 2021 ble dette spørsmålet enda mer aktuelt, etter at Datatilsynet gjorde en vurdering av personvernkonsekvensene av å opprette en Facebook-side for egen virksomhet. De konkluderte med at det innebærer for høy risiko for rettigheter og friheter til de som besøker siden uten at Datatilsynet som eier av siden kan iverksette tilstrekkelige tiltak for å redusere risikoen 16.

Datatilsynets beslutning er kun tatt på egne vegne, og betyr ikke at det er forbudt for andre virksomheter å bruke Facebook. Det er imidlertid en påminnelse om at virksomheter må vurdere risikoen sett i lys av den felles europeiske lovgivningen om personvern (GDPR). 21 offentlige etater er i ferd med å gjøre en slik vurdering 17 og Teknologirådet har avviklet Facebook-siden sin 18. Problemstillingen er selvsagt like aktuell for private virksomheter. Norid har også gjort en slik vurdering og konkludert med at nytten av vår Facebook-side ikke oppveier risikoen for oss og våre besøkende. Vi har derfor avviklet siden.

Det blir interessant å se om disse personvernutfordringene vil ha noen konsekvenser for hvordan Facebook og andre tilbydere av sosiale medier velger å tilby tjenestene sine til europeiske virksomheter og brukere fremover.

Les mer i veilederen «Til stede på nettet – hvor og hvordan»

Internett blir en stadig mer kritisk del av samfunnets infrastruktur, og det blir viktigere og viktigere å sikre at informasjon ikke forfalskes eller havner hos feil mottaker. DNSSEC er et viktig bidrag til sikrere kommunikasjon på nettet.

Når du slår opp et domenenavn, settes det i gang et søk i domenenavnsystemet etter en IP adresse, som brukes til å kontakte den maskinen som har den tjenesten du ønsker tilgang til. Det opprinnelige domenenavnsystemet sikrer ikke at svarene du får kommer fra riktig kilde. Det betyr at det er mulig for en angriper å forfalske svar og sende deg til en annen IP-adresse enn den som egentlig er knyttet til domenenavnet. For eksempel kan du bli sendt til et nettsted som ser ut som den nettbutikken du prøvde å gå til, men som ligger på en maskin som kontrolleres av en svindler.

DNSSEC tilbyr en løsning på dette problemet. Når et domene er sikret med DNSSEC, vil alle svar på oppslag bli signert kryptografisk. Dette gjør det mulig å kontrollere både at svaret kommer fra riktig kilde, og at det ikke er endret underveis.

På webinaret presenteres det hvordan innføringen av sikkerhetsmekanismen DNSSEC har blitt håndtert av de nordiske toppdomenene .no., .se, .dk, .fi og .is, og hvordan status er når det gjelder utbredelse av denne teknologien i Norden. ICANN vil i tillegg bidra med en oversikt over det globale bildet.

Påmelding til webinaret: https://features.icann.org/event/icann-organization/dnssec-nordics

Mer om DNSSEC i Norge, https://www.norid.no/no/om-domenenavn/veiledere/sikrere-norske-domenenavn-med-dnssec/

Om ICANN, https://www.icann.org/

Samfunnet blir mer og mer avhengig av internett. Dermed øker kravene til sikkerhet for alle aktører i verdikjedene, inkludert domeneforhandlerne. Dette er virksomheter som har inngått avtale med Norid om å bistå domeneabonnenter med å bestille domenenavn, og følge opp abonnementer videre på vegne av abonnentene.

Norid har et ansvar for å utforme registreringsordningen på en hensiktsmessig måte og innenfor rammene satt av norske myndigheter. Den nye forhandleravtalen viderefører i hovedsak etablert praksis og ansvarsdeling, men stiller høyere krav til forhandlernes kompetanse og informasjonssikkerhet, og til at forhandleren må ha et minimum av aktivitet knyttet til domenevirksomheten. I tillegg er det innført et krav om at forhandleren årlig skal informere kundene sine om hvilken informasjon som er registrert i Norids register om abonnementene de håndterer slik at abonnenten kan sjekke at kontaktinformasjon og teknisk informasjon om egne domenenavn er korrekt og oppdatert.

Bruken av domenenavn under .no er en sentral del av den digitale kommunikasjonen i samfunnet, og fokus på kvalitet og sikkerhet i alle ledd blir stadig viktigere. Innføringen av en revidert forhandleravtale med økte krav til sikkerhet er med på å fremme kvaliteten i forhandlerbransjen som helhet. Det at den nye avtalen ser ut til å ha blitt godt mottatt av domeneforhandlerne, vitner også om en fremoverlent og bevisst bransje.

Elise Knutssøn Lindeberg, sikkerhetsdirektør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Konkurranse blant forhandlerne

Domeneforhandlerne konkurrerer om å tilby best mulig hjelp til abonnentene når det gjelder å bestille og opprettholde domeneabonnementene. De fleste forhandlere tilbyr forskjellige tilleggstjenester knyttet til bruk av domenenavnet, blant annet webhotell, e-post og verktøy for å lage websider. Dette er tjenester som har verdi for abonnenten, men det er ikke et krav fra oss at de må tilby slike tjenester.

Kartlegging av domenemarkedet viser tydelige kundesegmenter med spesifikke behov, som påvirker hvilke forhandlere de velger. Markedsandelene til forhandlerne varierer avhengig av hvilke kundesegmenter som utgjør markedet. Vi skiller mellom totalmarkedet, markedet for de største foretakene i Norge og høytrafikkmarkedet.

Totalmarkedet består av rundt 820 000 norske domenenavn, og domineres av noen få forhandlere med store markedsandeler. De ti største aktørene har i sum 80 prosent av totalmarkedet. Mange av disse aktørene tilbyr en enkel standardpakke med domenenavn, e-post og nettsted som dekker behovene til de fleste abonnentene.

De 500 største foretakene i Norge har til sammen rundt 8000 domenenavn og utgjør i så måte en liten del av totalmarkedet. Dette er kunder som har behov for forhandlere som kan ta helhetlig ansvar for forvaltning av domenenavnene som en del av kundens merkevare. Markedsandelene er jevnere fordelt på dette markedet enn på totalmarkedet, og flere mellomstore forhandlere er blant de større aktørene her.

Et annet kundesegment er abonnenter som tilbyr tjenester som må håndtere høy nettrafikk. De to hundre mest trafikkerte nettstedene i Norge bruker i stor grad forhandlere med såkalte «high-end»-løsninger som håndterer høye krav til ytelse. Også i dette markedet er det flest mellomstore forhandlere blant de større aktørene.

Ingen større endringer i markedet

Det var 335 forhandlere da prosessen med ny forhandleravtale startet i juni 2021. De hadde valget mellom å tilpasse virksomheten til nye krav eller avvikle forhandlervirksomheten. Etter at fristen for å inngå den nye avtalen gikk ut i slutten av august hadde 268 forhandlere – åtte av ti – valgt å bli med videre. Antall forhandlere har for øvrig vært stabilt på rundt 340 de siste ti årene.

Ikke overraskende er det i hovedsak forhandlere med lite aktivitet som har valgt å avslutte forhandlervirksomheten. Gjennomsnittlig antall domenenavn i porteføljen til forhandlerne som ikke ble med videre, er 49. Det høyeste antallet domenenavn er 648. Alle de 50 største forhandlerne er med videre.

Reduksjonen i antall forhandlere har ikke ført til større endringer i fordelingen av markedsandeler i totalmarkedet. De ti største aktørene på totalmarkedet hadde en samlet markedsandel på 80 prosent i juni. I september hadde denne økt til 81 prosent, noe som er naturlig i og med at antallet «øvrige forhandlere» er redusert fra 325 til 258. Den nest største aktøren i markedet har økt sin markedsandel på grunn av dette, men konkurransesituasjonen er så å si uendret.

Når det gjelder markedene for de største foretakene i Norge eller nettstedene med høyest trafikk, er markedsfordelingen identisk i juni og september.

– Vi har i dag færre domeneforhandlere enn før denne omleggingen, men kan konstatere at konkurransen forhandlerne imellom innenfor ulike kundesegment fungerer, og at domeneforhandlerne i sum gir et bredt og variert tilbud til kundene, sier Hilde Thunem, daglig leder i Norid.

Mer om ordningen med domeneforhandlere, https://www.norid.no/no/nytt-domenenavn/forhandlerliste/om-domeneforhandlere/

Gjeldende forhandleravtale, https://teknisk.norid.no/no/bli-forhandler/forhandleravtalen/#Avtaleteksten

Mer om overgangen til ny forhandleravtale, https://teknisk.norid.no/no/bli-forhandler/forhandleravtalen/overgang-til-ny-forhandleravtale/

For å gjøre skillet mellom abonnementsvilkår og forhandlervilkår ryddigere, oppdaterer vi abonnementsvilkårene i regelverket for norske domenenavn etter at overgangsperioden for ny forhandleravtale er utløpt.

Les mer her: Oppdatering av regelverket for .no 24. august 2021

Har du lurt på hva som egentlig skjer når du søker opp et domenenavn og får opp den websiden du er på leting etter? Og ikke minst hvordan dette systemet kan fungere sømløst for alle land og alle toppdomener i verden?

Du kan bli litt klokere ved å ta en titt på denne gjennomgangen. Den kommer fra den europeiske organisasjonen for registertjenester, der Norid og tilsvarende i andre land er medlem.

Slike saker dukker opp med jevne mellomrom, og metoden er den samme hver gang. Virksomheten har domenenavnet bedriftenmin.no. Selgeren sier han sitter med det tilsvarende domenenavnet under andre toppdomener, som bedriftenmin.co eller bedriftenmin.shop. Han mener virksomheten må skaffe seg disse for å unngå feiltreff i søkemotorer og at andre utnytter merkevaren, og at han må bestemme seg lynraskt fordi det er andre som er interessert i de samme domenenavnene.

De aller fleste norske virksomheter velger det norske toppdomenet for sitt primære domenenavn. Noen norske virksomheter kan ha nytte av å registrere domenenavn under andre toppdomener enn det norske, men dette er en vurdering som virksomheten må ta internt ut fra hvilke markeder forskjellige toppdomener har sitt nedslagsfelt i. Domeneforhandleren kan være til hjelp i en slik vurdering.

Et viktig moment i tillegg til det rent markedsmessige, er hvilket «nabolag» virksomheten blir en del av, det vil si hvilke andre domenenavn som er registrert under et toppdomene, og hva de brukes til. Hvis en stor andel av domenenavnene er i bruk som kundenes hjemsted på nettet, er dette mer attraktivt for nye kunder enn hvis mange av dem bare peker videre til andre toppdomener, eller i verste fall bare er registrert for spam, svindelforsøk og virusspredning.

Nyttige lenker

Til stede på nettet - hvor og hvordan? En veileder om gode og mindre gode nabolag på nettet.

Oversikt over forhandlere for norske domenenavn

Artikkel: Advarer mot domenesvindel (Digi.no, krever innlogging) 12. april 2021

I løpet av 2020 ble det totalt registrert 132 080 nye norske domenenavn. Dette er det høyeste antallet nyregistreringer vi har hatt siden 1999. Veksten i nyregistreringer har også gitt en økning i det totale antallet domenenavn. Nettoveksten økte med hele 36 prosent fra 2019 til 2020, til sammenligning økte den med bare 1,4 prosent fra 2018 til 2019.

Sammenheng med pandemien

Ser vi nærmere på det som har skjedd, er det tydelig at nettoveksten i antall domenenavn har økt kraftig etter at pandemien traff Norge i mars 2020. Fra og med mai 2020 ligger nettoveksten klart over 2019- og 2018-nivået, og bortsett fra lavere nettovekst i september, har denne økningen fortsatt helt til nå.

Det totale antallet domenenavn økte med hele 26 655 domenenavn i perioden mars 2020–mars 2021. Til sammenligning økte antallet med 17 213 i tilsvarende periode året før, og 14 343 for to år siden. Per 25. mars 2021 noterer vi totalt 816 921 norske domenenavn.

Det er nærliggende å tro at den kraftige økningen har en sammenheng med nedstengingen av samfunnet og det påfølgende behovet for omstilling som pandemien utløste både for virksomheter og arbeidstakere.

Samme trend i Europa for øvrig

Vi ser for øvrig en tilsvarende trend i resten av Europa. Ifølge den siste kvartalsrapporten fra CENTR (Council of European National Top-Level Domain Registries) fra 2020, som dekker status og trender for globale toppdomener og europeiske landkodetoppdomener, nådde medianveksten for europeiske landkodetoppdomener det høyeste nivået som er registrert siden 2014.

Den kraftige veksten ble drevet av økt etterspørsel etter nye domenenavn og reduksjon i antall slettede domenenavn. Ifølge CENTR er den underliggende årsaken til økningen i etterspørselen knyttet til nedstengingene over hele Europa som følge av pandemien. For mange små og store bedrifter rundt om i Europa ble det å være til stede på nettet ikke lenger ansett som bare en bonus, men heller en nødvendighet for å kunne fortsette driften.

Også i Norge har nedstengingen utvilsomt ført til at flere virksomheter har sett verdien av å være til stede på nettet. Fra Norids side er det interessant å få mer kunnskap om bakgrunnen for den markante økningen i nye domeneregistreringer. Vi har vært i kontakt med noen abonnenter som nylig har registrert domenenavn og spurt dem om bakgrunnen for registreringen.

Dreining mot det norske markedet

Åsmund Bakke i Jondal har registrert domenenavnet folgefonni.no.

 – Årsak til registrering av folgefonni.no er at me lagar oss ny visuell profil/web no retta meir mot det norske markedet som ein konsekvens av pandemien. I 2019 var 85 prosent av kundane våre utanlandske, i 2020 var 90 prosent nordmenn. Me må omstille oss. I den samanheng er domenet vårt folgefonni-breforarlag.no litt langt, og me ynskjer å ha eit kortare domene i tillegg (som peiker mot same web), forteller han. Som en kuriositet legger han til at de har valgt i-ending, som er den gamle skrivemåten, for å vise at de viderefører gamle tradisjoner med breføring på Folgefonna.

Realiserer bondedrømmen

Øyvind Sætre i Vikjabygda i Sogn forteller at han og kona har registrert flere domenenavn og selskaper etter at pandemien traff oss. Han presiserer at pandemien ikke er eneste årsak, men at den helt klart har vært en katalysator. Selv var han ansatt i et IT-firma som fikk problemer som følge av pandemien.

– Samstundes fekk kona mi melding frå familien hennar om at ho kunne få overta familiegarden på Vestlandet. I tillegg såg me at det vart eit stort fokus på å vere sjølvberga og på direktesalg av matvarer frå bønder. Me valgte derfor begge to å søke oss inn på jordbruksrelaterte studier på Høgskulen i Innandet. (…) Som nevnt har me oppretta fleire selskap for å ha fleire bein å stå på, men no er me i prosessen med å overta garden. Muleg dette ville gått sin gang uannsett, men eg trur pandemien gjorde sitt til at dette fekk fortgang.

De satser på domenenavnet bondedraumen.no.

Nettbutikk som supplement til hudpleiesalong

Domenenavnet dinegenpleie.no ble registrert av Christina Aas i høst. Hun opplevde kundeflukt i hudpleiesalongen som en følge av pandemien og planlegger å starte en nettbutikk for hudpleieprodukter for å øke inntektsgrunnlaget.

Viktig å være til stede på nettet

– Med nedstenging av samfunnet og store deler av norsk arbeidsliv på hjemmekontor er det klart at det blir viktigere å være til stede på nettet, sier Hilde Thunem, daglig leder i Norid. – Pandemien har fungert som en katalysator som har tvunget frem omstillinger og nye forretningsideer.

I tillegg registreres det selvsagt domenenavn uavhengig av pandemi og nedstenging. Linda Nygård skal bruke domenenavnet asias.no til et kartleggingsverktøy for personer med Asperger som er under utvikling.

– Dette var planlagt før pandemien, men det er klart at det har vært enda større fokus på dette arbeidet i denne perioden, sier hun.

Kim-Andre Hansson Husås i Meråker Multiservice har registrert sisselsspiseri.no for en kunde som de bygger hjemmeside for. Kunden hadde domenenavnet sissels-spiseri.no fra før og ønsket å bli mer synlig på nett og utelukke skrivefeil i domenenavnet. Han forteller at kunden har hatt stor etterspørsel den senere tid, i all hovedsak for å finne menyer og priser, noe han mener skyldes at folk rett og slett er mer hjemme.

2020 – et år for digitale sjumilssteg
Går du med en gründer i magen?
Smart start (video)
Å bygge en identitet på nettet (video)

Følg oss på Facebook for oppdateringer.

Norge har lenge vært langt fremme når det gjelder å tilby tjenester digitalt. Når store deler av norsk arbeidsliv skulle drives hjemmefra, ble likevel tjenester og infrastruktur testet som aldri før. Heldigvis kunne Nasjonal kommunikasjonsmyndighet konkludere med at den digitale grunnmuren besto testen – denne gangen 1.

Vi må slå fast at Norge har en digital grunnmur som har levert solid dekning og kvalitet, også under "ekspressdigitaliseringen" vi har opplevd i 2020. Nær sagt alle samfunnsfunksjoner måtte over natten ta i bruk digitale plattformer og videobaserte tjenester som eneste kommunikasjonsform,  og alt dette over internett. Med denne kraftige økningen i trafikk og de endrede brukermønstrene vi opplevde både nasjonalt og internasjonalt, er det all grunn til å peke på og anerkjenne den motstandsdyktigheten som ligger i den digitale infrastrukturen, også på DNS og internett. Eiere av infrastruktur og øvrige markedsaktører har fått vist både beredskap og omstillingsevne. Det ble altså ingen ekomkrise i 2020. Bevisstheten og fokuset på kritikaliteten av robust og sikker elektronisk kommunikasjon  er imidlertid blitt skjerpet i hele samfunnet,  og det skal vi bruke til å jobbe videre med å bevare og bygge tillitten til de digitale tjenestene vi alle er avhengig av.

Elise Knutssøn Lindeberg, sikkerhetsdirektør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

For Norid som driver viktig nasjonal internettinfrastruktur, var fokuset de første månedene å holde stabil drift. Det var vi ikke alene om. Tjenester på internett er et resultat av et komplekst samspill mellom mange aktører og systemer i en digital verdikjede, og samspillet er helt avhengig av at alle delene av infrastrukturen fungerer.

Vekst i norske domenenavn

Den økte aktiviteten på nettet dette året har ikke bare ført til økt trafikk. I perioden mars–august 2020 så Norid en markant økning i antall norske domenenavn sammenlignet med 2019 og 2018. Det ble registrert 63 000 nye domenenavn fra mars til august i 2020, som er det høyeste vi har hatt i tilsvarende periode siden 2012.

Veksten i nyregistreringer har også gitt en økning i det totale antallet domenenavn. Per 31. desember noterte vi totalt 805 539 norske domenenavn, som betyr en nettoøkning på om lag 23 000 domenenavn. Til sammenligning var årlig vekst på rundt 17 000 både i 2018 og 2019 2. Det er nærliggende å tro at den kraftige økningen har en sammenheng med nedstengingen av samfunnet og det påfølgende behovet for omstilling som pandemien utløste både for virksomheter og arbeidstakere.

Viktigere enn noen gang å være til stede på nettet

Nedstengingen har utvilsomt ført til at flere virksomheter har sett verdien av å være til stede på nettet. For eksempel har koronatiltakene gjennom 2020 helt klart påvirket nordmenns handlemønster. Tall fra SSB viser en tydelig økning i netthandel 3. Mange virksomheter har kunnet opprettholde og også videreutvikle driften takket være nettet, og det økte behovet for digital tilstedeværelse kan være bakgrunnen for noe av veksten vi ser i nye domenenavn. 

Samtidig har nedstengningen hatt store negative konsekvenser for norsk næringsliv. Den varslede konkursbølgen har foreløpig latt vente på seg. Tall fra Brønnøysundregistrene viser at det har vært signifikant færre konkurser i Norge i 2020 enn i 2019 4. Konkursene hadde imidlertid rammet om lag 18 300 ansatte per 8. desember 2020, 2 300 flere enn på samme tid i 2019. Det var altså større foretak som gikk konkurs i 2020 sammenlignet med 2019 5. I tillegg var støtteordningene som ble iverksatt mot slutten av året mindre generelle og mer restriktive enn de første ordningene som ble innført. Ifølge Finansavisen 6 kan det hende vi må vente til våren 2021 før vi ser den reelle effekten av koronakrisen for norsk næringsliv.

Usikkerheten om fremtiden til virksomheter og arbeidsplasser betyr at permitterte og oppsagte arbeidstakere har måttet se etter andre muligheter, og noen valgte kanskje å forsøke å realisere en gründerdrøm. Tall fra SSB viser at det ble registrert 17 746 nye foretak i 3. kvartal 2020, hele 19 prosent flere enn i 2. kvartal, og 16 prosent flere enn i 3. kvartal 2019 7.  

Veien fra idé til ferdig registrert foretak kan ta litt tid, så for flere av de nye foretakene kan domenenavnet ha blitt registrert først og oppføringen i Foretaksregisteret etterpå. Dette bekreftes av Ståle Schumacher hos Domeneshop AS, som er en av de domeneforhandlerne vi har avtale med. Domeneshop opplevde generelt økt aktivitet med domeneregistrering i perioden mars–august, og sier de merket seg en tendens med at mange privatpersoner bestilte domenenavn, gjerne med en kommentar om at de skulle overføre domenenavnet til nytt firma når de fikk organisasjonsnummer fra Brønnøysundregistrene. – Det er tydelig at det er mange forretningsideer som er på et tidlig stadium, og da ønsker man å sikre seg domenenavnet først og så ordne resten av formalitetene etterpå. Det første man trenger når man skal starte ny virksomhet i 2020, er selvfølgelig et domenenavn og en e-postadresse, sa Schumacher.  

Digital hverdag gir nye utfordringer

En ny jobbhverdag med bruk av hjemmekontor gjør det mulig for mange å opprettholde virksomheten selv om de ansatte ikke kan møtes fysisk på arbeidsplassen. Bruken av hjemmekontor har imidlertid noen sikkerhetsutfordringer, blant annet kan vanlige hjemmenettverk i mange tilfeller ha svakere sikkerhet enn bedriftens eget nettverk. Nasjonal sikkerhetsmyndighet var tidlig ute med anbefalinger om at virksomheter vurderer om den nye situasjonen betyr at det er behov for endringer i egne sikkerhetsrutiner 8.

Netthandel er en mye brukt mulighet for svindlere. Når flere enn normalt velger å handle på nettet, er risikoen for å bli lurt av falske nettbutikker større enn noen gang. Du bør alltid være skeptisk før du handler med ukjente nettbutikker, og du bør spesielt være kritisk dersom du ikke finner noen kontaktinformasjon til selskapet.

Er du usikker, er vårt råd å sjekke hvem som har registrert domenenavnet. For norske domenenavn kan du gjøre dette i vårt domeneoppslag. Under det norske toppdomenet må alle som vil registrere et domenenavn, identifisere hvem de er ved enten et organisasjonsnummer i Enhetsregisteret eller et fødselsnummer i Folkeregisteret. Kravet, som for øvrig har solid støtte blant norske virksomheter og i befolkningen generelt 9 , betyr at det er en reell, ansvarlig virksomhet eller person bak alle norske domenenavn. 

Vi møtes på nettet

Anbefalinger om å holde avstand har satt en stopper for mange fysiske arrangementer. På flere arenaer ser vi imidlertid at folk finner alternative løsninger på nettet. Bedrifter og organisasjoner kjører felles digital lunsj, digital skole ble på en liten uke vanlig rutine for elever over hele landet, og stadig flere artister og band tilbyr digitale konserter. Også Norid har måttet finne alternative måter å gjennomføre seminarer og arrangementer på. Internettforum med tittelen Krise åpner nye muligheter var opprinnelig planlagt som fysisk arrangement i november 2020, men er nå utsatt til april 2021, og konferansen vil bli avviklet digitalt uavhengig av hvordan smittesituasjonen vil utvikle seg de nærmeste månedene. En klar fordel med å gjennomføre et arrangement digitalt er at terskelen for å delta blir lavere, så vi håper på tidenes oppslutning på Internettforum 2021! 

Norid har vært en del av Uninett-konsernet i mer enn 25 år, først som prosjekt og senere som eget datterselskap. Uninett utvikler og driver den digitale grunnmuren for utdanning og forskning i Norge, og det var naturlig at ansvaret for å drive registeret for norske domenenavn ble lagt til dette kompetansemiljøet i internetts spede begynnelse.

I de mer enn 30 årene som har gått siden .no ble etablert som norsk toppdomene, har internett og elektronisk kommunikasjon utviklet seg til noe som gjennomsyrer alle deler av samfunnet, og domenenavnsystemet er en grunnleggende funksjon for internettinfrastrukturen. I 2020 ble det vedtatt at eierskapet til Norid skulle overføres fra Uninett AS som sorterer under Kunnskapsdepartementet, til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har ansvaret for området elektronisk kommunikasjon i Norge. På den måten styrker staten den strategiske eieroppfølgingen av selskapet.

– Vi ser frem til å få gjennomført eierskiftet og gleder oss til å arbeide sammen med ny eier, sier Hilde Thunem, daglig leder i Norid. – Vi takker for et mangeårig fellesskap med Uninett. Samlokaliseringen i Teknobyen i Trondheim videreføres, og vi vil også videreføre et faglig samarbeid med Uninett til glede for begge parter.

Overføringsprosessen er i gang. Fra 31.12 2020 er eierskapet til Norid overført til staten ved Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit), derfra overføres eierskapet videre til KMD. Eierskiftet fører ikke til endringer i selskapsstrukturen eller avtaler Norid har med samarbeidspartnere eller leverandører.

– Vi i Uninett AS er veldig stolte av å ha bidratt til å skape en viktig del av dagens internett gjennom vårt datterselskap Norid sin utvikling og drift av det norske toppdomenet. Tidene forandrer seg, og basert på Norid sitt samfunnsoppdrag er det naturlig at Kommunal- og moderniseringsdepartementet nå blir ny eier av selskapet. Vi ser frem til videre samarbeid både med Norid og selskapets nye eier, sier administrerende direktør i Uninett AS, Tom Røtting.

Om Norid
Vedtekter

Uavhengig av hvordan smittesituasjonen vil utvikle seg i månedene som kommer, kommer arrangementet til å bli heldigitalt. Når vi velger å utsette avviklingen, er det fordi vi ikke ønsker å utsette verken egne ansatte eller samarbeidspartnere for unødig risiko i forbindelse med reising og produksjon nå. Vi tar sikte på å kunne gjennomføre det utsatte arrangementet med de foredragsholderne vi har på programmet.

Følg med på videre oppdateringer framover.

Rapporten EkomROS skal bidra til å skape forståelse for risikobildet i den digitale grunnmuren i Norge. Målgruppe for rapporten er både aktører i ekom-sektoren og i andre sektorer der elektronisk kommunikasjon har betydning for eget sikkerhets- og beredskapsarbeid. 

Nkoms omtale av rapporten

Rapporten EkomROS 2020 (PDF)

Rapporten EkomROS 2020 (bladbar versjon)

Konferansen gjennomføres med opprinnelig program onsdag 21. april 2021 og avvikles digitalt via YouTube.

Maria Strømme fra Svolvær er fysiker og professor i nanoteknologi ved Uppsala universitet. Hun har en omfattende bakgrunn som forsker og entreprenør og står bak en rekke oppfinnelser og patenter.

Jørgen Tharaldsen er mangeårig spillgründer og driver nå selskapet Megapop. Han mener det er på tide å redefinere begrepet gamification og få øynene opp for de utallige mulighetene som ligger i dette.

Silvija Seres er matematiker og teknologiinvestor med doktorgrad fra Oxford University. Hun har bred bakgrunn fra teknologi- og forretningsutvikling og brenner for digitalisering og teknologisk omstilling. Hør Silvija Seres og Jørgen Tharaldsen: https://lorn.tech/lorn-pod/130-en-ny-definisjon-av-gamification/.

NAV opplevde rekordpågang da koronakrisen traff Norge og måtte tilpasse og utvikle IT-systemene til nye statlige ordninger i fart. IT-direktør Jonas Slørdahl Skjærpe forteller hvordan de taklet utfordringene og spør samtidig om det er mulig å være forberedt på en pandemi og nye sjokk.

Mímir Kristjánsson er journalist, forfatter og politiker. Han sitter i Stavanger bystyre for Rødt og er en tydelig stemme i samfunnsdebatten. På Internettforum vil han snakke om hjemmekontorets forbannelser. Hvem er det som tjener og hvem er det som taper når kontorarbeiderne tar med seg jobben hjem?

Forfatter og filosof Joakim Hammerlin fra Nansenskolen er igjen på programmet. Nå spør han om vi er rammet av det han kaller digital dysfori. Da koronakrisen rammet søkte vi ly i digitale tilfluktsrom: Skole og jobbmøter på Teams. Forelesninger og fredagspils på Zoom. Mens noen fant ro i en ny og vidunderlig virtuell verden, ble andre rammet av fremskreden analog nostalgi. Hva har vi vunnet, og hva kan gå tapt med den digital-sosiale revolusjonen? Joakim Hammerlin stiller de helt grunnleggende spørsmålene, og han gjør det garantert uten digitale hjelpemidler.

Gøril Forbord er konferansier og vil lede oss gjennom dagen.

Programmet vil gå fra kl. 10.00 til kl. 14.00. Detaljert program blir satt opp i slutten av mars.

Det ble registrert 63 000 nye domenenavn fra mars til august i år, som er det høyeste vi har hatt i tilsvarende periode siden 2012. Selv om et betydelig antall domenenavn er avviklet i perioden, ser vi likevel en markant netto økning. Ved utgangen av august noterte vi totalt 795 000 norske domenenavn, mens tallet på samme tidspunkt i fjor var i overkant av 774 000. Økningen er på nesten 21 000 domenenavn, mens årlig økning var på rundt 17 000 både i 2018 og 2019.

Dobling fra privatpersoner

En av fire nyregistreringer er fra privatpersoner, mens bedrifter og andre virksomheter står for det resterende. Ståle Schumacher hos Domeneshop AS, som er en av de domeneforhandlerne Norid har avtale med, bekrefter generelt økt aktivitet med domeneregistrering, og også de har merket seg en tendens med at det er spesielt mange privatpersoner som bestiller domenenavn, gjerne med en kommentar om at de skal overføre domenenavnet til nytt firma når de får organisasjonsnummer fra Brønnøysundregistrene. – Det er tydelig at det er mange forretningsideer som er på et tidlig stadium, og da ønsker man å sikre seg domenenavnet først og så ordne resten av formalitetene etterpå. Det første man trenger når man skal starte ny virksomhet i 2020, er selvfølgelig et domenenavn og en e-postadresse, sier Schumacher.

Krisepakken kan ha hatt betydning

Økningen i antall nyregistreringer kan ha vært påvirket av regjeringens krisepakke for gründere og vekstbedrifter. Fra midten av april kunne et koronarammet norsk næringsliv søke om støtte fra Innovasjon Norges ekstrapott, som da var på nærmere fem milliarder kroner. Ifølge nrk.no (31. august) er årets ramme til lån og tilskudd fra Innovasjon Norge nå økt til i alt 14 milliarder, hvorav 2,17 milliarder er bevilget så langt i år, som er mer enn tre ganger så mye som på samme tid i fjor.

Brønnøysundregistrene bekrefter økt pågang på veiledningstjenesten ved avdeling Narvik mot de som skal starte og drive bedrift etter at de nye statlige ordningene ble etablert etter nedstengingen i mars. De melder for øvrig at de har hatt særlig økt pågang i sommer sammenlignet med normal sommeraktivitet. Så langt har de ikke registrert markante endringer i antall nyregistrerte foretak eller virksomheter i år sammenlignet med 2018 og 2019.

Mer domenestatistikk

Vi har sikret oss flere svært spennende foredragsholdere.

Maria Strømme fra Svolvær er fysiker og professor i nanoteknologi ved Uppsala universitet. Hun har en omfattende bakgrunn som forsker og entreprenør og står bak en rekke oppfinnelser og patenter.

Jørgen Tharaldsen er mangeårig spillgründer og driver nå selskapet Megapop. Han mener det er på tide å redefinere begrepet gamification og få øynene opp for de utallige mulighetene som ligger i dette.

Silvija Seres er matematiker og teknologiinvestor med doktorgrad fra Oxford University. Hun har bred bakgrunn fra teknologi- og forretningsutvikling og brenner for digitalisering og teknologisk omstilling. Hør Silvija Seres og Jørgen Tharaldsen: https://lorn.tech/lorn-pod/130-en-ny-definisjon-av-gamification/.

NAV opplevde rekordpågang da koronakrisen traff Norge, og måtte tilpasse og utvikle IT-systemene til nye statlige ordninger i fart. IT-direktør Jonas Slørdahl Skjærpe forteller hvordan de taklet utfordringene og spør samtidig om det er mulig å være forberedt på en pandemi og nye sjokk.

Mímir Kristjánsson er journalist, forfatter og politiker. Han sitter i Stavanger bystyre for Rødt og er en tydelig stemme i samfunnsdebatten. På Internettforum vil han snakke om hjemmekontorets forbannelser. Hvem er det som tjener og hvem er det som taper når kontorarbeiderne tar med seg jobben hjem?

Forfatter og filosof Joakim Hammerlin fra Nansenskolen er igjen på programmet. Nå spør han om vi er rammet av det han kaller digital dysfori. Da koronakrisen rammet søkte vi ly i digitale tilfluktsrom: Skole og jobbmøter på Teams. Forelesninger og fredagspils på Zoom. Mens noen fant ro i en ny og vidunderlig virtuell verden, ble andre rammet av fremskreden analog nostalgi. Hva har vi vunnet, og hva kan gå tapt med den digital-sosiale revolusjonen?

Joakim Hammerlin stiller de helt grunnleggende spørsmålene, og han gjør det garantert uten digitale hjelpemidler.

Magnus Ødegaard, advokat og partner i Bing Hodneland advokatselskap, er konferansier.

Vi ser fram til en veldig spennende konferanse. Vi åpner for påmelding i september/oktober.

Framgangsmåten er velkjent. Abonnenten blir kontaktet av en selger som tilbyr bedriftens domenenavn under andre toppdomener enn det norske. Det kan være en bedrift med domenenavnet bedriftenmin.no som får tilbud om å kjøpe bedriftenmin.com eller bedriftenmin.shop. Selgeren forteller gjerne at han har flere som er interessert i akkurat disse domenenavnene og skremmer med dystre konsekvenser for bedriften hvis du ikke sikrer deg disse selv umiddelbart. Enden på visa er en skyhøy regning for en tjeneste du ikke trenger.

Denne typen svindelforsøk dukker opp med ujevne mellomrom, og det er ikke overraskende at det skjer nå når Norge og verden for øvrig fortsatt er sterkt preget av koronakrisen. I en slik situasjon kan mange bli mindre påpasselige enn de vanligvis er, og svindlere vet å utnytte slike svakheter.

Kan det likevel være smart å kjøpe domenenavn under flere toppdomener? Det finnes i dag om lag 1500 ulike toppdomener i verden, enten landkoder som .no eller .se, de tradisjonelle generiske toppdomenene, som .com eller .net, og den nye typen generiske, som .shop og .gay. De aller fleste norske virksomheter velger det norske toppdomenet for sitt primære domenenavn. Avhengig av nedslagsfelt og hvilket marked bedriften opererer i, kan det være aktuelt å registrere firmanavn og varemerker under andre eller flere toppdomener enn det norske. Dette er imidlertid en større vurdering og ikke noe som en tilfeldig og pågående selger bør kunne påvirke. Vi anbefaler at du diskuterer dette med den domeneforhandleren du har kontakt med.

Norge har lenge vært langt fremme når det gjelder å tilby tjenester digitalt. Når store deler av samfunnet skulle jobbe hjemmefra, ble likevel tjenester og infrastruktur testet som aldri før.

Norid driver navnetjenesten for det norske toppdomenet, som er en del av den grunnleggende internettinfrastrukturen. Tjenesten er helt nødvendig for at norske domenenavn skal virke rent teknisk. I en krisesituasjon er det ikke ukjent at svindlere ser sitt snitt til å utnytte en sårbar situasjon, så vi har hatt særlig overvåking av tjenesten de siste månedene. Heldigvis har vi ikke registrert noen form for unormal belastning. Antall oppslag av norske domenenavn gjennom navnetjenesten er vanligvis på rundt 700 millioner per døgn, og dette nivået har holdt seg stabilt de siste månedene.

Stabil aktivitet i antall domeneregistreringer

Flere av de europeiske toppdomenene har opplevd en vekst i nye domenenavn under koronakrisen. Bransjeorganisasjonen Council of European National Top-Level Domain Registries (CENTR) rapporterer en vekst i nye domenenavn i april 2020 på 20 prosent sammenlignet med i fjor[1]. De mener at veksten antagelig kan knyttes til at mange små virksomheter nå har vært nødt til å etablere seg på nettet for å kunne fortsette virksomheten når den fysiske butikken er stengt.

I Norge har aktiviteten med registrering av domenenavn vært på vanlig nivå de siste månedene, selv om store deler av næringslivet har vært nedstengt og aktiviteten har vært på null i mange uker. Vi noterer også at våre samarbeidspartnere Patentstyret og Brønnøysundregistrene/Altinn opplever stor pågang. Folk med forretningsidéer sitter åpenbart ikke med hendene i fanget og venter på bedre tider. Dette bekreftes også av at vi de siste ukene har hatt flere henvendelser enn vanlig fra bedrifter som ønsker å starte som forhandler for norske domenenavn.

[1] https://centr.org/news/blog/is-the-lockdown-driving-domain-registrations.html

Den kanskje vanligste formen for svindel er e-poster med vedlegg eller lenker. Hensikten er å få oss til å kjøpe vidundermidler mot koronasmitte, overføre penger eller oppgi kort- eller kontoopplysninger. Ved å svare eller klikke kan vi i verste fall åpne for at en svindler tar kontroll over datamaskinen eller telefonen.

Vi oppfordrer til sterk skepsis mot henvendelser som ikke er ventet eller virker mistenkelige. Dette gjelder ukjente avsendere spesielt, men også tilsynelatende troverdige kilder som myndighetsorganer eller banker. En noenlunde datakyndig person kan legge et hvilket som helst avsendernavn på en falsk e-postadresse og dermed lure oss til å svare eller klikke på en lenke.

Vårt råd er å sjekke den reelle avsenderadressen. Hold musepekeren over avsendernavnet og sjekk domenenavnet i avsenderadressen under. Domenenavnet er den delen som kommer etter @-tegnet, f.eks. 'norid.no' hvis adressen er info@norid.no. Hvis det er et norsk domenenavn, kan du finne informasjon hos oss om hvem som står bak. Gå til domeneoppslaget vårt.

Flere advarer mot økt sårbarhet i forbindelse med beredskapssituasjonen:

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet: Mer hjemmekontor – store muligheter, men også risikoer
• NRK: Fikk SMS fra «sjefen» – viste seg å være korona-svindel

Grafen under viser registreringstall for perioden 1. februar til 17. mars 2020.

Nøkkeltall for norske domenenavn foreligger nå i nytt grafisk grensesnitt. Grafene er dynamiske, og data kan lastes ned som .xlsx- eller .csv-filer.

Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger på løsningen og forslag til nye grafer som kan være relevante.

Den 17. november blir det nok et spennende internettforum, denne gangen på Thon Hotel Vika Atrium, rett ved siden av Aker Brygge. Sett av datoen allerede nå, og følg med på oppdateringer om tema og foredragsholdere ut over våren.

Vi ser jevnlig saker i nyhetsbildet der en virksomhet velger seg et navn uten å ha sikret seg domenenavnet i forkant. Så viser det seg at domenenavnet allerede er registrert av andre. De som starter opp, regner kanskje med at det vil være en smal sak å få overta domenenavnet, men som oftest er ikke det mulig, og skulle muligheten være der, kan det fort bli dyrt. Alternativet for mange blir da å finne et domenenavn som ikke er helt optimalt med tanke på å få et intuitivt og praktisk navn til sine nettbaserte tjenester. 

Vårt råd til virksomheter som starter med nytt navn, er svært enkelt: Hold kortene tett til brystet til du har sørget for å få registrert domenenavnet. Etterpå kan du registrere virksomheten i Brønnøysundregistrene og fortelle verden hva du skal i gang med.

Mer om navn og registrering: /no/nytt-domenenavn/grunder/

Kommunene bestemmer selv hvilke av disse de vil bruke. Registreringen skjer via domeneforhandlere på vanlig måte.

Noen eksempler på hvilke muligheter som foreligger:

• tromso.suohkan.no/tromsø.suohkan.no/romsa.suohkan.no
• tromso.gielda.no/tromsø.gielda.no/romsa.gielda.no
• snasa.tjielte.no/snåsa.tjielte.no/snåasen.tjielte.no

Finn domeneforhandler

Oversikt over egne domenenavn

Det er mange måter å være til stede på nettet på, fra eget nettsted til gratistjenester og en vrimmel av sosiale medier. For å bli oppfattet som en seriøs og profesjonell aktør som folk får tillit til, er det viktig å ha et bevisst forhold til hvor du
velger å være. Vi har sett på hvordan valg av kanal og profil på innholdet vil påvirke identiteten du skaper for deg og din virksomhet.

Les hele artikkelen her.

Publikum får nå tilgang til færre kundedata enn tidligere. Det vil imidlertid fortsatt være mulig for hvem som helst å finne kontaktinformasjon til den som står bak et domenenavn. Tjenesten gir mer informasjon når abonnenten er en bedrift eller annen
virksomhet enn når det er en privatperson som står bak.

Oppslagstjenesten tilbys på to måter: via våre nettsider og via en såkalt port 43. Tjenesten på nettsiden er beregnet på publikum. Port 43-grensesnittet skal bidra til at tekniske problemer kan løses og gir ingen informasjon om abonnenten.

 

 

 

Om oppslagstjenesten for domenenavn og personvernhensyn

Mer om bakgrunnen for endringen

Prinsippet er at vi bare skal hente inn opplysninger vi har bruk for, og at abonnenten skal være informert om hvilke opplysninger som Norid behandler. Vi vil fra 5. mai hente inn færre opplysninger om abonnenten enn vi har gjort til nå.

Ny oppslagstjeneste for norske domenenavn

Norid driver i dag en oppslagstjeneste (whois) der publikum kan slå opp et domenenavn og få informasjon om abonnementet, abonnenten, teknisk kontakt og teknisk oppsett, samt hvem som er domeneforhandler.

Den åpne oppslagstjenesten styrker tilliten til norske domener:

• Det er enkelt å finne riktig kontaktpunkt når et domene forårsaker tekniske problemer
• Den gjør det mulig å finne den som er ansvarlig for et abonnement
• Den gir muligheten til å kontakte abonnenten
• Den bidrar til å hindre ulovlig innhold på internett

Tjenesten er viktig for mange aktører og instanser som har behov for å finne den som er ansvarlig for et domenenavn. Den nye personvernlovgivningen innebærer imidlertid at mengden opplysninger publikum får tilgang til, må reduseres. Norid har rådført seg med Datatilsynet, og lanserer en ny versjon av denne tjenesten 22. mai.

Kjerneverdier: Samfunnsansvar, teknologientusiasme, åpenhet.

Linux systemadministrator

Norids mål er å være det fremste fagmiljøet på DNS i Norge. Registrerings- og DNS-tjenesten for .no blir stadig viktigere for alle deler av samfunnet, og våre systemer er robuste, godt designet og godt dokumentert. Vi styrker nå den tekniske gruppa med en

Linux systemadministrator

Vi er ute etter en fagperson med interesse for drift av høytilgjengelige Linux-systemer. Kjennskap til VMware vil bli spesielt vektlagt.

Ansvar og oppgaver

Dine oppgaver vil være knyttet til drift av Linux operativsystemer og den underliggende virtualiseringsplattformen (VMware). Du må også regne med oppgaver knyttet til databaser, navnetjenere, lagring og nettinfrastruktur. Som en del av den tekniske gruppa vil du delta i planlegging og etablering av nye tjenester.

Arbeidet skjer i Norids tekniske avdeling, som i dag teller seks medarbeidere. Vi samarbeider også med det øvrige teknologimiljøet i UNINETT-konsernet.

Kvalifikasjoner

Du har høgskole- eller universitetsutdannelse som ingeniør eller sivilingeniør på bachelor- eller masternivå. Du kan gjerne være nyutdannet, men du må ha praktisk erfaring med drift gjennom prosjektarbeid, sommerjobb eller lignende.

Du uttrykker deg godt på norsk og engelsk både skriftlig og muntlig. Arbeidsspråket er norsk.

Personlige egenskaper

Du er nysgjerrig og lærevillig og føler ansvar for å levere slik at vi som team når de målene vi har satt oss. Det sosiale miljøet på arbeidsplassen er viktig for deg, og du bidrar til gode relasjoner og teamfølelse mellom kollegaer. Faglig har du høye ambisjoner. Du er kvalitetsbevisst og pålitelig og tenker før du handler.

Vi tilbyr

 Vi byr på faglige utfordringer i et hyggelig og kompetent arbeidsmiljø med gode utviklingsmuligheter. Innenfor mange fagområder vil det være en forutsetning at medarbeiderne oppdaterer seg i internasjonale fagmiljøer. Vi kan vurdere å dekke flytteutgifter til Trondheim, og tilbyr

• konkurransedyktig lønn
• gode forsikrings- og pensjonsordninger
• fleksibel arbeidstid og hjemmekontorordning

 Vi legger vekt på å utvikle arbeidsmiljøet, og legger til rette slik at medarbeiderne skal ha mulighet for å utvikle seg både faglig og menneskelig.

Andre opplysninger

Vi ønsker bredde og mangfold i arbeidsmiljøet, og oppfordrer personer med minoritetsbakgrunn til å søke på ledige stillinger. Norids tekniske avdeling har overvekt av mannlige ansatte, og vi oppfordrer derfor særlig kvinner til å søke denne stillingen.

Søkerlister er offentlige dokumenter. Et eventuelt ønske om å reservere seg fra oppføring i den offentlige søkerlisten må begrunnes. Hvis ønsket om reservasjon ikke oppfyller kravene i loven og dermed ikke kan imøtekommes, vil søkeren bli varslet.

Fast stilling. Tiltredelse etter avtale.

Kontaktperson:

Teknisk sjef Jarle Fredrik Greipsland, jarle.greipsland@norid.no, +47 932 01 109

Søknadsfristen gikk ut 4. februar 2018

Program og presentasjoner

Dato: Onsdag 29. november kl. 08.30–15.30 

Sted: Scandic St. Olavs plass, Oslo

I 2012 åpnet ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers) for at alle som ønsket det og oppfylte kravene, kunne registrere toppdomener. Det er sterke interessekonflikter knyttet til denne utvidelsen, og det har gjennom flere år vært diskusjoner mellom ulike interessegrupper for å finne fungerende kompromisser, en diskusjon som for øvrig pågår fremdeles. Spesielt gjelder dette spørsmålet om hvorvidt navn på land skal være tillatt som noe annet enn nasjonale toppdomener. Skal det være mulig for en kommersiell aktør å registrere for eksempel .norge?

Norid fremmer Norges interesser internasjonalt i samarbeid med norske myndigheter, og jobber for at domenenavnsystemet skal være pålitelig og robust, og styres på en åpen og demokratisk måte. Annebeth Lange har vært engasjert i internasjonalt internett- og domenearbeid i en årrekke, først for tidligere Post- og teletilsynet (nå Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) og de ti siste årene som jurist og spesialrådgiver i Norid. – Det har vært et viktig prinsipp for meg at det skal finnes ressurser igjen også til de landene der utbredelsen av internett ikke har kommet like langt som i Norge, sier Annebeth Lange om det arbeidsområdet hun er hedret for.

– Det er flott at Annebeth Lange som representant for Norid blir hedret på denne måten. Dette viser at representanter selv fra små land kan gjøre en forskjell på den internasjonale arena med aktiv deltagelse. Nkom har ansvaret for å fremme norske interesser innen domenenavnsforvaltning i ICANN og har et meget godt samarbeid og stor nytte av den aktive deltagelse fra Norid. Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere Annebeth Lange med denne utmerkelsen fra CENTR som er vel fortjent, sier Ørnulf Storm, seksjonssjef i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Norid var også en av tre finalister i kategorien for markedsføringskampanjer med tjenesten navnesok.no, som er utviklet i samarbeid med Brønnøysundregistrene og Patentstyret. Med navnesok.no kan en som har en god forretningsidé, sjekke domenenavn, firmanavn og varemerke i ett og samme søk. Denne tjenesten nådde ikke til topps i konkurransen, men fikk hederlig omtale.

CENTR (Council of European National Top-Level Domain Registries) arrangerte CENTR Awards for tredje gang. Der kåres prosjekter eller enkeltpersoner som har gjort en forskjell på domeneområdet det siste året. Det ble kåret vinnere i i alt seks kategorier under en seremoni i Brüssel 3. oktober.

Slik blir endringen:

• Fra 5. oktober 2017 får alle Norid-ansatte e-postadresse på formen fornavn.etternavn@norid.no. De som har brukernavn@uninett.no, for eksempel hmg@uninett.no, får disse som brukernavn@norid.no etter overgangen.
• fornavn.etternavn@norid.no blir avsenderadresse i all utgående e-post.
• Alle ansatte vil kunne motta e-post som sendes til gammel adresse også etter overgangen.
• All gammel e-post beholdes.

CENTR (Council of European National Top-Level Domain Registries) holder CENTR Awards for tredje gang. Der kåres prosjekter eller enkeltpersoner som har gjort en forskjell på domeneområdet. Årets vinnere utropes under en seremoni i Brüssel 3. oktober.

Betydelig innsats for å sikre toppdomener for nye land

Det skjer grunnleggende endringer på domenemarkedet. Tusen nye toppdomener er lansert i løpet av de siste par årene, etter at ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers) i 2012 åpnet for at alle som ønsket det og oppfylte kravene, kunne registrere toppdomener.

Blant de nye toppdomenene finner vi blant annet rene generiske begreper (.top, .club), bynavn og andre geografiske betegnelser (.berlin og .amsterdam) og merkevarer (.statoil, .bbc).

Det er sterke interessekonflikter knyttet til denne utvidelsen, og det har gjennom flere år vært diskusjoner mellom ulike interessegrupper for å finne fungerende kompromisser, en diskusjon som for øvrig pågår fremdeles. Norids spesialrådgiver Annebeth B. Lange har i denne prosessen jobbet for å sikre at navn på land og andre territorier forblir en nasjonal eller lokal ressurs. Hun er nå nominert som «årets bidragsyter» for sin iherdige innsats.

Hennes budskap har hele tiden vært at det bør være landkoder og navn på land igjen til nye land som oppstår, og at det vil skape forvirring hos en vanlig nettbruker hvis en kommersiell aktør skulle kunne registrere for eksempel .norge.

Annebeth B. Lange har jobbet med internett- og domenespørsmål i en årrekke, først i tidligere Post- og teletilsynet (nå Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) og de siste ti årene i Norid. Hun har hele tiden hatt et omfattende internasjonalt engasjement, de senere årene særlig knyttet til prosessene rundt nye toppdomener.

Forenkler navnevalget for gründere

Med tjenesten navnesok.no kan en som har en god idé, sjekke domenenavn, firmanavn og varemerke i ett og samme søk. Tidligere måtte gründere og andre gå til tre ulike søkesider for å ha mulighet til å sjekke de relevante registrene. Med navnesok.no er det blitt enklere og raskere å sjekke om et navn er ledig eller i konflikt med navn som allerede er registrert. Denne sjekken er viktig for å sikre egne rettigheter, men også for å unngå å havne i konflikter der andre har rettigheter til et navn.

I tillegg anbefaler tjenesten en rekkefølge for selve registreringsprosessen: Domenenavnet først, deretter firmanavnet og eventuelle varemerkerettigheter. Med en slik rekkefølge vil det være mulig å unngå den kjedelige situasjonen at andre tar et nyregistrert firmanavn som domenenavn.

Brønnøysundregistrene og Patentstyret er begge meget fornøyd med nominasjonen. – Navnesok.no er etter bare noen måneder svært mye brukt, og møter åpenbart et behov, sier avdelingsdirektør Bernt Boldvik i Patentstyret.

Kommunikasjonsdirektør Mette Siri Brønmo har representert Brønnøysundregistrene i dette samarbeidet. – Denne tjenesten innebærer en klar forenkling for brukerne, noe vi tror mange har savnet, sier hun.

Det er i alt nominert 17 finalister i fem kategorier. Vinnerne kåres under en seremoni i Brüssel 3. oktober.

Forenkler navnevalget for gründere

Med tjenesten navnesok.no kan en som skal starte egen virksomhet sjekke domenenavn, firmanavn og varemerke i ett og samme søk. Tidligere måtte gründere og andre gå til tre ulike søkesider hos tre etater for å ha mulighet til å sjekke de relevante registrene. Med navnesok.no er det blitt enklere og raskere å sjekke om et navn er ledig eller i konflikt med navn som allerede er registrert. Denne sjekken er viktig for å sikre egne rettigheter, men også for å unngå å havne i konflikter der andre har rettigheter til et navn.

I tillegg anbefaler tjenesten en rekkefølge for selve registreringsprosessen: Domenenavnet først, deretter firmanavnet og eventuelle varemerkerettigheter. Med en slik rekkefølge vil det være mulig å unngå den kjedelige situasjonen at andre tar et nyregistrert firmanavn som domenenavn.

Tjenesten er utviklet av Norid, Brønnøysundregistrene og Patentstyret i samarbeid.

Betydelig innsats for å sikre toppdomener for nye land

Annebeth B. Lange er nominert som "årets bidragsyter" for sin iherdige innsats for å sikre at navn på land og andre territorier forblir en nasjonal eller lokal ressurs i forbindelse med prosessen med nye generiske toppdomener i verden. Prosessen ble starter i 2012 i regi av ICANN, og hensikten var å utnytte nye kommersielle muligheter i domenenavnsystemet ved å åpne for registrering av .hvasomhelst. I dag er om lag 1200 nye generiske toppdomener i drift i tillegg til de "gamle", som .com, .org og lignende.

Da dette startet, pekte Lange på behovet for å unnta navn på land og territorier fra kommersiell registrering. Hun har kjempet for at det bør være landkoder og navn på land igjen til nye land som oppstår, og har pekt på uheldige konsekvenser hvis  en kommersiell aktør for eksempel skulle kunne registrere .norge. Hennes budskap har hele tiden vært at styringen av landkodene må ligge lokalt hos det enkelte land, ikke hos kommersielle aktører eller overnasjonale organer.

Annebeth B. Lange har jobbet med internett- og domenespørsmål i en årrekke, først i tidligere Post- og teletilsynet (nå Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) og de siste ti årene I Norid. Hun har hele tiden hatt et omfattende internasjonalt engasjement, de senere årene særlig knyttet til prosessene rundt nye toppdomener. Hun hedres nå for innsatsen med en nominasjon som årets bidragsyter - Contributor of the year.

Mer om CENTR Awards og nominasjonene: https://www.centr.org/events/centr-awards.html

Registreringssystemet (EPP og EPP-klienten), PID-automaten, egenerklæringsautomaten, registrarwebben samt whois og DAS vil være utilgjengelige i korte perioder i det angitte tidsrommet.

Navnetjenesten påvirkes ikke.

Når Norid overtar vil alle domeneabonnementer under herad.no og kommune.no bli underlagt det vanlige regelverket for norske domenenavn. Det innebærer blant annet at hvert domenenavn
må knyttes til en domeneforhandler som vil håndtere abonnementet på vegne av kommunen, og at kommunen må akseptere de betingelsene som er satt i regelverket.

Domeneforhandlere som allerede er ansvarlige for drift av domenenavn for enkeltkommuner, er bedt om å kontakte sine kunder og hjelpe dem med det praktiske i forbindelse med denne endringen. Kommuner som ikke har kontakt med en domeneforhandler, vil få
nærmere informasjon direkte fra Norid om hva de skal gjøre.

The services will be unavailable during the upgrade.

• Justering av rutinen for beslag av domenenavn
• Bokstaven ï (i med omlyd) legges til i listen over tillatte tegn
• Ordningen med egen serie med organisasjonsnummer i Enhetsregisteret for ungdoms- og studentbedrifter opphører
• Presisering av bestemmelsen om at domener ikke kan slettes mens klageprosessen pågår

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder å ta denne teknologien i bruk. Når nesten seks av ti norske domenenavn nå er sikret med DNSSEC, viser det at teknologien har blitt en del av standardleveransen her i landet. Den høye utbredelsen i Norge gir en god grunnmur for å kunne bygge helt ny sikkerhetsfunksjonalitet.

Vi har gjort et dypdykk i materien og blant annet sett på hvordan tallene fordeler seg mellom domeneforhandlerne (registrarene), og hvilke viktige og mye brukte norske nettsteder som ennå ikke er sikret.

Les hele artikkelen her