For en internettbruker er det tjenestene som kjøres på den tekniske infrastrukturen som gir verdi. De mest kjente tjenestene er nettsider og e-post, men du kan også koble opp video- og telefonsamtaler over nettet, laste ned filer, logge deg inn på ulike databaser, styre varmen i hjemmet ditt og så videre.
Innhold gjøres tilgjengelig på nettet ved at en innholdsleverandør laster det opp på en server som er koblet til internett. Når du besøker en nettside, sendes innholdet på nettsiden fra serveren som innholdet ligger lagret på, til deg via internett. For å få tilgang til innhold eller andre tjenester på internett, må maskinen din ha adressen til den serveren hvor innholdet er lagret eller tjenesten tilbys. Denne adressen finner maskinen din ved å gjøre oppslag i det globale domenenavnsystemet (DNS).
Domenenavn gir menneskevennlige adresser – det er enklere å huske radio.nrk.no enn 23.102.50.11.
Domenenavn og toppdomener
Alle datamaskiner på internett har en egen IP-adresse, som består av en lang tallrekke. Domenenavnsystemet knytter IP-adresser til unike domenenavn.
Eksempler på domenenavn mange bruker daglig: dagbladet.no, vg.no, google.com og facebook.com.
Det siste leddet i domenenavnet – «etternavnet» – er toppdomenet som domenenavnet er registrert under. Det finnes to ulike typer, landkodetoppdomener (som .no eller .se) og generiske toppdomener (som .com, .org eller .shop).
Hva skjer når du slår opp et domenenavn?
Du kan hente opp en nettside på ulike måter: Gjennom å klikke på en lenke, fra en app, via treff fra en søkemotor eller ved å taste inn adressen i en nettleser. I alle disse tilfellene slår du opp et domenenavn. Det samme skjer hvis du vil sende en e-post til en bestemt e-postadresse, eller koble deg til andre tjenester som tilbys over internett.
Oppslaget setter i gang et søk etter en IP-adresse som brukes til å kontakte den maskinen som driver den tjenesten du ønsker tilgang til.
Hva skjer bak kulissene når du slår opp et domenenavn?
Hvert domenenavn har et sett med maskiner som besvarer spørsmål om adresser under domenenavnet. Disse maskinene kalles navnetjenere. Eksempel: Du skriver adressen www.bokogbrus.no i adressefeltet i nettleseren din.
- En liten programsnutt i datamaskinen din tar kontakt med en egen datamaskin som er satt opp for å behandle oppslag i domenenavnsystemet, en såkalt rekursiv resolver (drives ofte av internettleverandøren).
- Den rekursive resolveren får i oppdrag å finne IP-adressen til www.bokogbrus.no. Den sender spørsmålet videre til en av navnetjenerne for det øverste nivået i domenenavnsystemet, den såkalte roten. Rotnavnetjenerne kjenner bare til nivået under seg i hierarkiet, og sender derfor tilbake en liste over navnetjenerne for toppdomenet .no.
- Resolveren sender spørsmålet på nytt til en av navnetjenerne for .no. Disse kjenner også bare til nivået under seg, og sender tilbake en liste over navnetjenerne for bokogbrus.no.
- Resolveren gjentar spørsmålet til en av navnetjenerne for bokogbrus.no, som svarer tilbake med IP-adressen for www.bokogbrus.no.
- Resolveren sender IP-adressen til din datamaskin. Når nettleseren får adressen, kan den ta kontakt med webtjeneren som befinner seg på adressen og laste ned de nettsidene du har bedt om.
Videoen under illustrerer hvordan domenenavnsystemet virker.
Organisering av domenenavnsystemet
Et domenenavn er en del av en hierarkisk navnestruktur. En internettadresse er satt sammen av flere ledd, hvor hvert ledd hører til på et nivå i hierarkiet.
Det øverste nivået, DNS-roten, er ikke en synlig del av adressen. Det neste nivået er toppdomenet, som er det siste leddet i en nettadresse. For norske domenenavn er toppdomenet .no.
På nivået under toppdomenene ligger domenenavnet, for eksempel vg.no, nrk.no og facebook.com.
På nivået under domenenavnet finnes underdomener, som for eksempel jd.dep.no som brukes av Justis- og beredskapsdepartementet.
Denne hierarkiske strukturen gjenspeiler også ansvarsforholdene. Egne aktører kan gis ansvar for hvert nivå. For eksempel kan den som har et domenenavn, selv velge å etablere underdomener under det aktuelle domenenavnet. NRK kan med andre ord fritt velge å opprette underdomener under nrk.no, for eksempel tv.nrk.no.
Hvert toppdomene har en registerenhet som etter overenskomst med den internasjonale forvalteren av toppdomener (ICANN) har rett til å tildele, administrere og registrere domenenavn under toppdomenet. Registerenheten fastsetter tildelingsregler for domenenavn under toppdomenet og fører et register over hvem som har bruksrett til de ulike domenenavnene. For .no er det Norid som er registerenheten.
Et domenenavn etableres når en virksomhet eller privatperson tegner abonnement på domenenavnet, og får tildelt retten til å bruke det. Domeneabonnenten har selv ansvar for bruken av domenenavnet.
Mer om domenenavn og domenenavnsystemet
Domenenavnsystemets rolle i tjenesteproduksjon