NO / EN

Norid AS

Abels gt. 5, Teknobyen

Telefon +47 73 55 73 55

Publisert november 2018, siste versjon desember 2020
Nettet er vår viktigste arena for kommunikasjon og profilering og en raskt voksende markedsplass for kjøp og salg av varer og tjenester. Det betyr at alle som har noe å tilby, må ha et bevisst forhold til hvordan de bygger en identitet på nettet.

Internett har endret samfunnet fundamentalt. I 2019 brukte 90 prosent av befolkningen i alderen 9 til 79 år internett i løpet av en gjennomsnittsdag. I 1997 var tallet 7 prosent 1. Tallene sier både noe om en formidabel utvikling på kort tid, og om hvor viktig denne infrastrukturen er i dagens samfunn.

Nettet er en viktig kilde til nyheter, informasjon og underholdning, og folk bruker internett i jobben, på skolen og privat. 71 prosent av dem som bruker nettet i løpet av en dag, bruker det til å sende eller motta e-post. De som sjekker Facebook daglig, utgjør omtrent samme andel. Mer enn halvparten av befolkningen henter inn fakta eller bakgrunnsstoff som en del av sin daglige nettbruk. I tillegg slåss video, TV og musikk, oftest i form av strømmetjenester, om den tiden folk bruker på nettet 2.

Bruk av tilbud og tjenester på internett en vanlig dag

Lest nettavis 65
E-post 71
Lest blogg 9
Facebook 72
Andre sosiale medier 62
Fakta/bakgrunnsstoff 66
Se på annonser 38
Info om arrangementer, restauranter, osv. 37
Banktjenester 54
Bestille reisebilletter 11
Bestille/kjøpe varer 10
Offentlige tjenester 15
Andre tjenester 10
Sett film, TV, videoklipp 60
Kilde: Norsk mediebarometer 2019

Nettbruken i samfunnet gjør internett til en svært viktig plattform for verdiskaping. I 2019 ble det omsatt for over 25 milliarder kroner via nettbutikker i Norge 3, og omsetningen vokser stadig. 3 prosent av norske nettsteder har en handlekurvfunksjon knyttet til siden 4, og for mange bedrifter er nettet den primære salgskanalen. Internett er også primær kanal for kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggere og bedrifter, for eksempel for å rapportere inn selvangivelse og arbeidsgiveravgift og for tilgang til offentlige tjenester. Etter hvert som offentlig sektor digitaliseres, blir stadig flere tjenester tilgjengelige på nettet.

Denne utviklingen betyr at de som har noe å tilby, enten det er varer, tjenester eller informasjon, må være til stede på nettet. Det er mange måter å være til stede på nettet på, fra eget nettsted til gratistjenester og en vrimmel av sosiale medier. For å bli oppfattet som en seriøs og profesjonell aktør som folk får tillit til, er det viktig å ha et bevisst forhold til hvor du velger å være. Valg av kanal og profil på innholdet vil påvirke identiteten du skaper for deg og din virksomhet.

E-post og nettsted er viktige kanaler

Eget nettsted er den hyppigst brukte kommunikasjonskanalen for en-til-mange-kommunikasjon for norske virksomheter 5. I tillegg er e-post en av de vanligste kommunikasjonskanalene på nettet; de aller fleste av oss sender eller mottar e-post daglig.

Det er flere måter å få tilgang til disse to kanalene på. En virksomhet kan velge å skaffe seg sitt eget domenenavn og opprette nettside og e-post der, for eksempel  www.mittdomene.no og butikk@mittdomene.no. Alternativt kan du velge å bruke en av de mange gratistjenestene for e-post, som for eksempel gmail.com eller hotmail.com. Det finnes også leverandører som tilbyr deg å lage et gratis nettsted hos dem, for eksempel wordpress.com og blogg.no.

Domenenavn og toppdomener

Alle datamaskiner på internett har en egen IP-adresse, som består av en lang tallrekke. Domenenavnsystemet knytter IP-adresser til unike domenenavn.

Eksempler på domenenavn mange bruker daglig: dagbladet.no, vg.no, google.com og facebook.com.

Det siste leddet i domenenavnet – «etternavnet» – er toppdomenet som domenenavnet er registrert under. Det finnes to ulike typer, landkodetoppdomener (som .no eller .se) og generiske toppdomener (som .com, .org eller .shop).

Ulempen med gratistjenestene er at virksomheten får en e-postadresse eller nettside på leverandørens domenenavn, som for eksempel butikk@gmail.com og butikk.wordpress.com, og må forholde seg til leverandørens brukerbetingelser. Hvis leverandøren endrer betingelsene eller legger ned tjenesten, får det konsekvenser for virksomheten. I verste fall må virksomheten skaffe seg en ny adresse og orientere alle sine kunder, leverandører og samarbeidspartnere om ny kontaktinformasjon.

Det er heller ikke slik at alle adresser inngir den samme tilliten hos kunder og andre. For eksempel fremstår virksomheter som bruker gratis e-postadresser ikke like seriøse som de som har e-postadresser på eget domenenavn 6.

Med eget domenenavn er det virksomheten selv – du som abonnent – som setter spillereglene for innholdet og bestemmer hva domenenavnet skal brukes til. Du kan fritt velge leverandør for nettsider, e-post og andre tjenester og ta domenenavnet og innholdet med deg hvis du bytter til en ny leverandør. De fleste norske virksomheter (86 prosent) har registrert minst ett domenenavn 7.

Valg av nabolag betyr mye for hvordan du oppfattes

Norske domenenavn er domenenavn som slutter på .no, som er det norske landkodetoppdomenet. Per desember 2020 finnes det rundt 300 slike landkodetoppdomener og rundt 1200 såkalt generiske toppdomener i verden 8. De fleste er åpne for alle som ønsker å registrere et domenenavn, så valgmulighetene er mange.

Alle domenenavn fungerer på samme måten rent teknisk, uavhengig av toppdomene. De fleste toppdomenene har også lagt seg på omtrent samme prisnivå. For kundene er valg av toppdomene dermed primært et spørsmål om hvilken identitet de ønsker å bli assosiert med. Den identiteten et toppdomene representerer, gir verdi til domenenavn som registreres der.

Ulike toppdomener har ulik identitet

Et eksempel på betydningen av toppdomenets identitet, er .com, som er verdens største toppdomene. Der er det etter hvert trangt om plassen. De har imidlertid en tilstrekkelig sterk merkevare til at mange foretrekker et lengre og mer komplisert domenenavn under .com fremfor et kortere og enklere navn under et mindre kjent toppdomene. En av de første toppdomenene som prøvde å bygge opp en konkurrerende merkevare med samme betydning, var .biz, som ble lansert i 2001. Ti år etter lanseringen var det fremdeles bare ett .biz-navn blant de 500 000 mest populære nettstedene i verden. Til sammenlikning var det 323 000 .com-navn blant disse 9.

Et annet toppdomene med en sterk merkevare, er .no. Det er klar enighet i Norge om at .no er det mest kjente toppdomenet i det norske markedet 10, med en tydelig identitet som norsk og som et kvalitetsdomene. Av norske virksomheter med egne domenenavn, har hele 92 prosent valgt å registrere ett eller flere under .no. De oppgir at årsaken er at .no er lettest å finne for kundene, at .no viser at det er en norsk virksomhet, og at .no gir et seriøst inntrykk 11.

Toppdomenet .no forbindes med kvalitet

Viktig Litt viktig Ikke viktig Vet ikke
.no signaliserer at vi er seriøse 45 30 12 12
.no viser at vi er en norsk virksomhet 48 32 11 9
.no er lettest å finne for våre kunder, brukere eller medlemmer 49 31 8 12
Kilde: Undersøkelse om bruk av domenenavn i Norge (utført av Ipsos på oppdrag fra Norid, september 2019)
Spørsmål i undersøkelsen:
"Hvor viktig er følgende forhold for at din virksomhet har registrert et eller flere .no-domener?"

Identiteten til et toppdomene handler imidlertid om mer enn ren merkevarebygging. Den reflekterer også hvilket «nabolag» kundene blir en del av, det vil si hvilke andre domenenavn som befinner seg under toppdomenet og hva de brukes til. Et toppdomene der en stor andel av domenenavnene er i bruk som kundenes hjemsted på nettet, er mer attraktivt for nye kunder enn hvis flertallet av domenenavnene ikke har noen annen funksjon enn å peke videre til andre toppdomener 12, eller i verste fall bare er registrert for aktivitet som spam, svindelforsøk og virusspredning.

Kvaliteten påvirkes av krav og rutiner

En av faktorene som påvirker hva slags nabolag som vokser frem, er hvilke krav toppdomenet stiller til dem som vil registrere domenenavn. Toppdomener som har få eller ingen krav til identifisering av kundene og samtidig tilbyr gratis registrering, har en tendens til å tiltrekke seg tvilsom aktivitet 13.

Spammers must rotate the domain names in their call-to-action URLs as they get filtered as spam, and having a limitless pool of free domain names lowers their costs. Even a cost of a few dollars per domain name adds up if the domain name can only be used for tens of messages before being rendered useless.

Kilde: Cloudmark Security Blog, 2013

Det er dermed ikke tilfeldig at for eksempel .tk, som har minimal kontroll av søkere og tilbyr gratis domenenavn det første året, lenge har vært regnet som et slikt toppdomene. En av de største leverandørene av anti-spamsystemer, Cloudmark, rapporterer at en betydelig andel av .tk-domenene de kjenner til, brukes til spam 14. Den samme trenden finnes hos flere av toppdomenene som er etablert de siste årene, som for eksempel .fit og .work 15.

I den andre enden av skalaen finner vi blant andre det norske toppdomenet, som krever at alle som vil registrere et domenenavn, må identifisere hvem de er ved enten et organisasjonsnummer i Enhetsregisteret eller et fødselsnummer i Folkeregisteret. Dette betyr at det er en reell, ansvarlig virksomhet eller person bak alle norske domenenavn. Kravet, som for øvrig har solid støtte blant norske virksomheter og i befolkningen generelt 16 betyr at det er en reell, ansvarlig virksomhet eller person bak alle norske domenenavn.

I Norge har vi i tillegg valgt å sette en grense for hvor mange domenenavn hver abonnent kan ha. Hensikten er å sikre at det finnes gode navn også til dem som kommer til senere. I tillegg fungerer en slik grense som et hinder for dem som ønsker å registrere store mengder bruk-og-kast-domener for å spre spam eller virus. Kravene betyr selvsagt ikke at man kan stole på alt som kommer fra et norsk domenenavn, men de er med på å gjøre .no til et godt nabolag. Dette gir i neste omgang verdi til alle norske domenenavn, som for eksempel vises ved at folk under ellers like forhold foretrekker å handle fra en virksomhet med et norsk domenenavn 17.

Foretrekker å handle fra virksomheter med et norsk domenenavn

butikk.no butikk.com Annet
Befolkningen 81 9 10
Bedrift 88 10 2
Kilde: Undersøkelse om bruk av domenenavn i Norge (utført av Ipsos på oppdrag fra Norid, september 2019)
Spørsmål i undersøkelsen:
"Dersom du skal kjøpe noe på nett, hvilket av disse nettstedene ville du foretrekke å handle fra?"

Et domenenavn er virksomhetens eget hjørne på internett, og domenenavnet blir en viktig del av virksomhetens digitale identitet. Da er det viktig å velge det eller de toppdomenene du mener passer til den identiteten du ønsker å skape for virksomheten. Ingen ønsker å etablere firmaets nye nettsted under et toppdomene som er kjent for spam og virus. Dette er ikke annerledes på nettet enn i andre sammenhenger, der du som kunde gjerne sjekker omdømmet til den du skal bruke som leverandør av viktige tjenester.

Sosiale medier skårer lavt på tillit

Fra å være et marginalt fenomen har sosiale medier på kort tid utviklet seg til å bli en sterk utfordrer til etablerte medier, og svært mange bruker disse kanalene daglig. Med om lag 2,5 billioner aktive brukere er Facebook det mest brukte sosiale mediet på verdensbasis, fulgt av YouTube og WhatsApp 18.

Det er forskjeller når det gjelder hvilke sosiale medier som er populære i ulike land. I Norge er Facebook mest utbredt med rundt 3,6 millioner personlige profiler, deretter kommer Messenger, Snapchat og Instagram 19. Den enorme utbredelsen står imidlertid i sterk kontrast til den tilliten folk har til disse kanalene som informasjonskilde. Så mye som én av tre oppgir at de har lav eller svært lav tillit til Facebook, mens rundt én av fire sier det samme om Snapchat og Instagram 20. I tillegg til tillit, er omdømme og verdier viktig når en virksomhet skal velge kanal for sine budskap. For eksempel opplevde Facebook en storstilt boikottkampanje der flere store aktører stoppet all annonsering som et svar på at Facebook ikke tar ansvar for å begrense publisering av hatefulle ytringer og usannheter 21.

Bruk av sosiale medier i Norge

Platform Andel brukere
Facebook 83
Snapchat 63
Instagram 54
YouTube 44
LinkedIn 29
Twitter 29
Pinterest 21
Kilde: Sosiale medier tracker Q1’20 (Ipsos)

Sosiale medier legger i mye større grad enn et tradisjonelt nettsted til rette for interaksjon og deltakelse. Terskelen for toveis kommunikasjon er lav, og de gjør det lett for en bruker å knytte en enkel relasjon som «følger» eller lignende til virksomheter hen ønsker å følge.

Siden nytten av et sosialt nettverk er helt avhengig av hvor mange som bruker det, har de fleste sosiale medier valgt en forretningsmodell som fokuserer på vekst. Det er gratis å ha en brukerprofil, tjenesten finansieres i stedet gjennom reklame i ulike former.

Ulike sosiale medier brukes på ulike måter. Plattformer som Facebook fokuserer på å skape stadig interaksjon, primært mellom familie og venner. Dette oppnår de ved å legge til rette for deling av status, bilder, sosiale spill og lignende, samtidig som mekanismer som likes, kommentarer og deling gir en sosial belønning til dem som er aktive. Andre sosiale medier, som for eksempel Twitter handler om rask massekommunikasjon. Det finnes også sosiale medier som gir gevinst selv om du ikke oppretter en profil og aktivt knytter deg til andre i nettverket. YouTube er et eksempel på dette. Her kan du se innhold som deles uten å opprette en egen profil. Hele 74 prosent av befolkningen over 18 år bruker denne tjenesten hver måned, mens bare 42 prosent har egen profil 22.

Siden sosiale medier tiltrekker seg ulike brukergrupper, kan du nå spesifikke grupper ved å velge hvor og hvordan du vil kommunisere. Du kan dermed nå ut til dem du antar er mest interessert i budskapet. I tillegg tilbyr noen sosiale medier muligheten til å segmentere brukerne etter atferd og egenskaper slik at målgruppen spisses ytterligere ut fra hensikten med budskapet.

Leverandøren setter premissene for bruk

Ulempen ved bruk av sosiale medier er at du bruker en kanal der det er leverandøren som setter premissene for bruk. Leverandøren vil for eksempel ha begrensninger på hvilket innhold som kan publiseres, og disse følger ikke nødvendigvis norsk lov eller norske forventninger. Leverandøren kan fjerne innhold som bryter med deres retningslinjer, og for en bruker er det ofte vanskelig å klage på avgjørelsen hvis hen mener innhold har blitt fjernet på feil grunnlag. Dette var tilfelle da Facebook i 2016 blokkerte ammehjelpens veiledningsbilder 23. Et annet eksempel var at vurderingen av innhold ble overlatt til programmer som brukte maskinlæring under koronautbruddet i 2020 istedenfor at mennesker vurderte innholdet. Dette førte til at mye innhold ble fjernet på feil grunnlag 24.

Det er også leverandøren som bestemmer om premissene for bruken skal endres, og i så fall hva disse endringene skal bestå i. For eksempel har Facebook flere ganger endret på forutsetningene for at et innlegg skal bli synlig i folks nyhetsstrøm 25, og muligheten en virksomhet har for å nå ut gratis ved å poste et vanlig innlegg (organic reach), er sterkt redusert. Endring av premissene vil naturlig nok igjen påvirke hvilken strategi en virksomhet velger for bruk av kanalen.

Det er viktig å være klar over at de fleste sosiale medier krever svært vide fullmakter fra brukerne når det gjelder å utnytte innholdet som de produserer og laster opp. For eksempel inneholder brukerbetingelsene til Facebook, Google, Snapchat, Twitter og LinkedIn krav om å få bruke, kopiere, distribuere, vise frem, publisere, gjøre offentlig tilgjengelig og lage nye, selvstendige verk av brukernes innhold 26. I tillegg til å dekke de fleste former for kommersiell og ikke-kommersiell utnyttelse av innholdet, krever flere sosiale medier at de rettighetene de får, også skal kunne overføres til andre. På denne måten mister brukerne kontrollen over det innholdet de produserer.

What does this mean for end-users? A broad license may be used to do something as innocent as making a thumbnail out of your profile picture and making it accessible to your friends; or something as unnerving as printing out your chat messages and selling them to the highest bidder. What is important to note is that this decision – what kind of content use the platform providers will engage in – is completely out of the user’s hands: by giving an all-encompassing license, they relinquish control over their content. It is now up to the platform providers to decide what they want to do with it – depending on which features they want to introduce. Of course, it is quite likely that they will not actually do everything that they may do under the license. Yet, this does little to alleviate serious concerns about potential abuses.

Kilde: Novovic, 2018

En stabil identitet i et skiftende landskap?

En av utfordringene ved å være til stede på nettet, er at det er vanskelig å skape en stabil identitet som kundene kjenner igjen og har tillit til i et landskap som stadig endrer seg. Sosiale medier oppstår og forsvinner, og det er vanskelig å vite hvilke kanaler som vil være relevante i fremtiden.

Et eget domenenavn gir muligheten for å skape seg et stabilt sted på nettet, med innhold som virksomheten selv kontrollerer og har det fulle eierskapet til. Hele 81 prosent av norske virksomheter mener domenenavnet er viktig for profilering av virksomheten, og de fleste bruker dette som en inngangsport til sine tjenester eller produkter 27.

Som et supplement til nettsted på eget domenenavn, kan bevisst bruk av sosiale medier skape økt synlighet og interaksjon knyttet til viktige budskap fra virksomheten. Rundt 14 prosent av norske nettsider har integrert en modul fra Facebook (widget) på sidene sine 28. Nest etter virksomhetens nettsted, er Facebook den hyppigst brukte kommunikasjonskanalen.

Viktige kommunikasjonskanaler for norske virksomheter

I meget stor grad I ganske stor grad I noen grad I ganske liten grad Ikke i det hele tatt Vet ikke
Virksomhetens nettsted 32 24 17 12 14 1
Facebook 15 24 23 17 21 0
Andre sosiale media apper 0 15 16 16 41 1
Kilde: Undersøkelse om bruk av domenenavn i Norge (utført av Ipsos på oppdrag fra Norid, september 2019)
Spørsmål i undersøkelsen:
"Vi vil gjerne vite i hvilken grad din virksomhet bruker ulike kommunikasjonskanaler. Vil du si dere bruker følgende kanaler...?"

Hvilke sosiale medier virksomheten velger vil avhenge av hvor virksomheten treffer sine målgrupper, og hvilke kanaler som til enhver tid gir mest valuta for pengene.

I dagens informasjonsjungel er det en stor utfordring å greie å fremstå med en klar og gjenkjennelig profil. For å bidra til en helhetlig digital identitet, kan det være smart å bruke samme profilnavn i flere kanaler. Hvis domenenavnet – enten det er firmanavnet eller navnet på et produkt – går igjen også i e-postadresser og som profilnavn i sosiale medier, blir det lettere for folk å huske og kjenne igjen virksomheten på tvers av ulike kanaler.

Fra teori til praksis – navnet er sentralt når du bygger din digitale identitet

Mange er i tvil om hvilket navn de skal velge når de etablerer en ny virksomhet eller en tjeneste eller et produkt. Patentstyret har tips om navnevalg:
http://www.innomag.no/valg-av-navn-lykketreff-eller-bomskudd/

Sjekk om navnet er ledig for registrering og uten heftelser (tjenesten sjekker domeneregisteret, Enhetsregisteret og varemerkeregisteret i ett og samme søk):
https://navnesok.no/

Kilder