2009 ser ut til å bli et svært spennende år for domenefeltet og utviklingen av Internett. Viktige prosesser i den store globale sammenhengen vil trolig få avgjørende betydning for vår hjemlige domenevirksomhet. I tillegg er det en rekke nasjonale initiativer som vil få stor betydning framover.
Det er mer og mer håndfast realitet over påstanden om at Internett blir viktigere i dagliglivet vårt. Vi handler på nett, vi kommuniserer med venner, ser på filmer og tv-programmer vi gikk glipp av, og vi ordner våre pengetransaksjoner. Men nettet berører oss ikke bare på stadig flere områder; vi blir også mer og mer avhengige av nettet og de mulighetene det gir oss, og det kommer oss nærmere inn på livet på godt og vondt.
Større behov for kunnskap
På tross av dette viser det seg at kunnskapen om hva nettet er, hvordan det virker og hvordan det påvirker oss, er ganske liten. Og om mulig er kunnskapen og bevisstheten knyttet til domenenavn enda mindre. Hva betyr det jeg ser i adressefeltet i nettleseren? Har det noen betydning at det står .no istedenfor .com etter en internettadresse? Er noen "strøk" på nettet mer utrygge enn andre?
Det skjer grove ulovligheter på Internett, og mange lurer på hvordan slike forhold kan stoppes. Det aller første skrittet er å finne ut hvem som står bak en webside. Under toppdomener som drives på en ryddig måte, er slike opplysninger enkle å skaffe rede på for hvem som helst. Mye tyder på at Norid må bli flinkere til å informere og veilede om slike muligheter.
Sikker bruk stadig viktigere
Det er ikke slik at vi kan påstå at norske domenenavn er trygge, men bak et .no-domene står det en norsk abonnent, og norsk lov gjelder for selve adressen. Bildet er imidlertid ikke helt enkelt, for teknologien er slik at innholdet like gjerne kan befinne seg på en liten stillehavsøy. Likefullt står det fast at den som er formelt ansvarlig er norsk og kan spores opp med et par tastetrykk. For norske domenenavn kan vi også garantere at noen adresser faktisk er tryggere enn andre, for eksempel en adresse under kommune.no. Her kan du være sikker på at du faktisk kommer til en norsk kommune. Alt tyder på at spørsmål knyttet til sikker bruk og sporing av ansvarlige blir viktigere i årene fremover.
Ny type generelle toppdomener
I dette bildet er det verdt å merke seg at ICANN, som har det overordnede ansvaret for adresserommet på Internett, har besluttet å åpne for en ny organisering av generelle toppdomener. Hittil har adresserommet på Internett vært organisert på en svært oversiktlig måte. På den ene siden har vi nasjonale toppdomener (landkoder), som .no og .se, rundt 260 i tallet. I tillegg har vi per i dag 20 generelle toppdomener, som .com og .net. I løpet av 2009 blir dette endret slik at hva som helst i prinsippet kan registreres som toppdomene. Google kan for eksempel registrere .google som alternativ til google.com, og dermed styre alle adresser som registreres under denne delen av adresserommet.
ICANN jobber under høyt trykk med å meisle ut prosedyrer for det nye regimet, så foreløpig er det uklart hva endringen konkret vil innebære. Et meget vesentlig spørsmål er nettopp hvordan skillet mellom generelle toppdomener og landkodedomener skal opprettholdes når det blir mulig å registrere .norge, .norwegen, .noruega, .nor osv. slik at .no ikke lenger er det eneste toppdomenet som gir et entydig signal om norsk tilknytning og kontroll. Og vil det bli slik at store virksomheter ser seg tjent med å registrere sine navn direkte i rotsonen, som for eksempel .google? Hvilke fordeler og ulemper vil det i så fall ha for ulike grupper, og ikke minst for vanlige internettbrukere? Den nye tjenesten vil ha en inngangsbillett i størrelsesorden 1,3 millioner norske kroner. Hvordan skal ICANN sikre at utviklingslandene ikke hindres fra å delta, samtidig som ICANN må få dekket inn kostnadene ved de omfattende prosessene som denne endringen innebærer?
Domenenavn for Kari og Ola
På den hjemlige arena jobber vi med å tilrettelegge for at privatpersoner - du og jeg - skal kunne registrere egne domenenavn til privat bruk. Dette er en meget omfattende endring av regelverket for norske domenenavn, og mange må få anledning til å gi innspill til prosessen for at resultatet skal bli best mulig for flest mulig. Norids rolle er å sørge for en ryddig prosess fram til et nytt regelverk, og i sin tur implementere dette teknisk og praktisk.
Vi kan uten videre slå fast at det blir enda viktigere for internettbrukerne - med eller uten eget domenenavn - å ha kunnskap om hva en internettadresse er, og hva den betyr og ikke betyr. Fra Norids side tar vi mål av oss til å bidra til økt kunnskap om disse spørsmålene både blant eksperter og folk flest. 2009 blir et veldig spennende år.
Hilde M. Thunem
daglig leder