I tillegg ser vi en tydelig trend der lovgiverne i EU ønsker å bruke tiltak mot infrastrukturen til å ta kontroll over innhold og bruk av internett, for å beskytte borgerne mot desinformasjon og kriminalitet. Utstrakt bruk av slike tiltak kan imidlertid medføre mindre robusthet i internettinfrastrukturen, i tillegg til å utfordre grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp.
Domenenavnsystemet er en sentral del av den digitale grunnmuren, og er helt nødvendig for at tjenester på internett skal være tilgjengelige. Her kan du lære mer om hvordan innhold og tjenester blir tilgjengelig på nett, og hvordan innsatsen fra Norid, domeneforhandlere og norske myndigheter bidrar til å gjøre .no til et godt «nabolag».
Domenenavn? Mener du nettside?
Det korte svaret er nei, domenenavnet er ikke det samme som nettsiden din. Men domenenavnet kan lede deg til nettsiden – som et slags digitalt veiskilt. For å navigere på nettet bruker vi domenenavn. De er mye enklere for mennesker å huske enn IP-adresser.
Det er lettere å huske nrk.no enn 23.102.50.11.
Mange ulike aktører er involvert i å gjøre innhold på internett tilgjengelig for brukeren
Innhold gjøres tilgjengelig på nettet ved at en innholdsleverandør laster det opp på en server som er koblet til internett. En innholdsleverandør kan bruke sin egen infrastruktur for å gjøre innholdet tilgjengelig eller benytte seg av en vertstjenesteleverandør som tilbyr lagring og publisering av innholdet på sine servere.
Når en bruker besøker en nettside, sendes innholdet på nettsiden fra serveren som innholdet ligger lagret på, til brukeren via internett. Nettilknytningen tilbys av en internettilbyder. Vanligvis vil flere internettilbydere være involvert i å transportere innholdet fra serveren det er lagret på, til brukeren. Internettilbyderne har ikke oversikt over det konkrete innholdet som sendes over nettet, og skal kun sørge for at informasjonen sendes og mottas av rett bruker.
Mange ulike aktører er involvert i å gjøre innhold tilgjengelig for brukeren
Veien til riktig adresse: domenenavnsystemet
For å få tilgang til innhold eller andre tjenester på internett må maskinen til brukeren kjenne til IP-adressen til den serveren hvor innholdet er lagret eller tjenesten tilbys. Denne adressen hentes ut ved oppslag i det globale domenenavnsystemet (DNS).
Hvert domenenavn har et sett med maskiner som besvarer spørsmål om adresser under domenenavnet. Disse maskinene kalles navnetjenere. Det er navnetjenerne for de enkelte domenenavnene som formidler informasjonen som gjør det mulig for brukerne å koble seg opp mot servere som tilbyr innhold eller tjenester over internett.
Informasjon om hvilke navnetjenere som er knyttet til et domenenavn, slås opp hos navnetjenerne til toppdomenet der domenenavnet er registrert. Det er Norid som tilbyr navnetjenesten for det norske landkodetoppdomenet .no. Vi er dermed en av flere aktører som sørger for at det er teknisk mulig å gjøre oppslag i det globale domenenavnsystemet.
IP-adressen til serveren med innhold hentes ved oppslag i domenenavnsystemet (DNS)
Julenissen har ikke et .no-domenenavn
En av faktorene som påvirker hva slags «nabolag» et toppdomene får, er kravene som stilles til de som ønsker å registrere domenenavn.
Alle som ønsker å registrere et domenenavn under det norske toppdomenet, må identifisere seg ved å oppgi enten
- et organisasjonsnummer registrert hos Brønnøysundregistrene, eller
- et fødselsnummer registrert i Folkeregisteret
Og ja, vi sjekker. Julenissen har ikke et domenenavn hos .no
Noen av kravene for å registrere et .no-domene inkluderer...
- Foretak og andre virksomheter skal være registrert i Brønnøysundregistrene
- Enkeltpersoner må være registrert i Folkeregisteret
- Du må ha norsk postadresse
- Det er også en grense for hvor mange domener man kan abonnere på: Fem for enkeltpersoner og 100 for bedrifter
Norid kontrollerer at domeneabonnenten – den organisasjonen eller personen som får bruksrett til et domenenavn – eksisterer i de offisielle registrene. Det er imidlertid domeneforhandlerne som har direkte kontakt med kundene sine, og som kjenner dem og hjelper dem med å søke om domenenavn og administrere registreringene deres.
Disse kravene sikrer at alle .no-domenenavn er registrert på en reell person eller organisasjon, som er ansvarlig for hvordan domenet brukes.
Ulovlig innhold på nettet
Det er domeneabonnenten som er ansvarlig for hvordan et domenenavn brukes. De bestemmer om domenenavnet skal brukes til å tilby tjenester, og i så fall hvilke tjenester som skal tilbys. Disse tjenestene kan variere veldig – alt fra enkle nettsteder til plattformer for å laste ned innhold, online spill, blogger og portaler som altinn.no.
Registrering av et domenenavn gir domeneabonnenten en bruksrett til domenenavnet. Domeneabonnenten er selv ansvarlig for bruken av domenenavnet.
Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 12-7 [vår utheving]
Når det gjelder nettkriminalitet eller andre uønskede aktiviteter på nett, er det som regel tjenesten selv – ikke domenenavnet – som utgjør problemet. Nettsider og e-poster kan brukes til å formidle ulovlig innhold eller til å gjennomføre ulovlige aktiviteter, som for eksempel svindelforsøk.
Akkurat som i verden for øvrig, er det påtalemyndigheten og rettsvesenet som kan gjøre tiltak mot ulovlig innhold og tjenester på internett. Den mest effektive måten å stoppe slik uønsket aktivitet på, er å fjerne innholdet ved kilden eller stenge ned tjenesten i seg selv. Men dette er ikke alltid mulig.
Som en siste utvei, og når det er forholdsmessig, kan det iverksettes tiltak mot domenenavnet. Slike tiltak krever en prosess som ivaretar de involverte partenes juridiske rettigheter. I Norge har politiet og påtalemyndigheten mandat til å beslaglegge digitalt innhold eller domenenavn, i henhold til Straffeprosessloven § 203.
I tillegg har enkelte forbrukermyndigheter makt til å pålegge fjerning av digitalt innhold. Men hvis de søker å iverksettes tiltak mot et domenenavn, må saken bringes inn for domstolene for å sikre rettferdig prosess og beskyttelse av juridiske rettigheter. Det er kun Direktoratet for medisinske produkter (DMP) som kan sende slike krav direkte til Norid.
Norid vurderer ikke om innholdet eller bruken av et domenenavn er ulovlig. Vi samarbeider imidlertid med myndighetene for å sikre at det er klare og forutsigbare rutiner tilgjengelig for de som har mandat til å håndtere ulovlig innhold eller tjenester.
Norid driver ingen kontroll med innhold på nettsteder, og har heller ikke noe mandat til å reagere overfor nettsteder som kan se ut til å bryte loven; det er det opp til politiet og rettsvesenet å gjøre.
HR-2009-01692-U, vist til i HR-2019-1743-A