Historikk: Større endringer som er gjort i regelverket

Det første regelverket for .no ble offentliggjort i 1995. I starten var regelverket ganske restriktivt. Bare organisasjoner kunne registrere domenenavn, de kunne registrere bare ett domenenavn, og de måtte dokumentere rettighetene til begrepet de ønsket seg som domenenavn.  

I årene etterpå har regelverket blitt endret en rekke ganger, og mange av restriksjonene er fjernet. Dette er noen av de største endringene: 

• 2001: Liberalisering av regelverket. Hver abonnent kunne heretter registrere flere domenenavn (opptil 15). Kravet om å dokumentere rettigheter til navnet ble fjernet, og eventuelle rettighetskonflikter behandles i stedet i ettertid. 
   
• 2003: Innføring av Domeneklagenemnda som et raskt, billig og enkelt alternativ til rettssystemet i åpenbare konfliktsaker.  
   
• 2004: Det åpnes for domenenavn med «æ», «ø» og «å» og 20 andre særtegn. Med denne endringen kunne alle de offisielle skriftspråkene i Norge representeres i norske domenenavn. 
  
• 2007: Det åpnes for domenenavn som bare består av tall, som «123.no», etter at det ikke lenger var tekniske problemer med slike domenenavn. 
   
• 2011: Evaluering av beslutningen om at hver abonnent bare kan registrere et begrenset antall domener (kvote). Prinsippet opprettholdes, men antall domenenavn økes til 100 per abonnent. 
   
• 2014: Det åpnes for at privatpersoner kan registrere domenenavn direkte under .no.  

I perioden fra 1998 til 2020 brukte Norid et rådgivende organ, Norpol, for å innhente innspill til regelverket for .no. Medlemmene i rådet representerte et bredt spekter av interessegrupper for å kunne avdekke behov for endringer i regelverket og gi innspill om dette. Rådet var en viktig diskusjonspartner for Norid, men alle større irreversible endringer ble uansett sendt på høring før de ble gjennomført, for å sikre at de var bredt forankret i samfunnet. Rådet satt for to år av gangen og ble ikke gjenoppnevnt i 2020.  

Etter hvert som tildelingsreglene har utviklet seg i takt med samfunnets behov, har det kommet færre innspill til betydelige endringer i regelverket. Norid har derfor valgt å be om innspill direkte fra relevante interessegrupper når det er aktuelt å endre regelverket, fremfor å ha et sittende rådgivende organ.